Negativ og misfornøyd 7åring - noen som har tips/råd/erfaringer å dele med meg?

[Anonym bruker]

Sønnen vår på 7,5 år er så utrolig negativ til det aller meste. Alt som ikke akkurat HAN har lyst til eller hadde tenkt at skulle skje, blir mottatt med surmuling, sutring og motarbeidelse. Og det er så fryktelig slitsomt for alle i familien, inkludert ham selv sikkert - siden det blir mye kjefting og oppgitthet fra både faren hans og meg.

 

På skolen (han går jo da i 2. klasse) er han flink faglig sett, men har noe problemer med å konsentrere seg i timene og forstyrrer andre elever innimellom. Dette gjør han fordi han kjeder seg sier han, både til læreren sin og oss hjemme.

Læreren rapporterer også om at han er veldig negativt innstilt til oppgaver og aktiviteter de skal gjøre, og kan godt finne på å sabortere dem helt.

 

Denne oppførselen går litt i bølgedaler som det meste annet her i livet, men den tiltar egentlig bare i styrke etterhvert som gutten blir eldre virker det som.

Han har "alltid vært sånn"; husker at de i barnehagen ofte slet med at han fikk fullstendig raserianfall da de sa at nå skulle alle kle på seg og gå ut f.eks. Eller at nå skal alle sette seg og spise. Han har aldri taklet sånne "sceneskifter" i hverdagen særlig bra kan man si...

 

Hjemme har vi selvsagt prøvd å forberede ham på at nå skal noe snart skje, som f.eks. at om kort tid skal vi kle oss og gå ut i bilen fordi vi skal i butikken, etc. Men det går jo ikke an å forberede folk på alt mulig som skal skje i hverdagen heller?!

 

Skjønner ikke hvor ting glapp hen, og hva vi har gjort feil med oppdragelsen hans... Jeg blir helt satt ut av den dårlige og slappe holdningen hans, og egoismen! Han vil liksom bare gjøre det HAN vil akkurat der og da, ikke noe annet. Og jeg vil bare ha sagt at det har han ikke uten videre fått slippe unna med! Han må pent gjøre ting han ikke har lyst til også. Det er bare at det er så mye han ikke har lyst til, og protestene blir så overdrevent store mange ganger. Slitne er vi nå, alle sammen...

 

Så nå lurer jeg altså på om noen av dere har opplevd eller sett noe lignende, og kanskje har noen råd eller en historie å dele med meg. Er lei meg nå, på vegne av gutten vår selvsagt, men også fordi det er slitsomt å ha det sånn hjemme.

Hvordan snu den negative tankegangen hans når det gjelder det å ta fatt på oppgaver han i utgangspunktet ikke har så lyst til å gjøre (men som ofte viser seg å være ok når han først er i gang)?

 

På forhånd tusen takk for innspill.

[Anonym bruker]

Hei! Skjønner at dette sliter på dere alle, det er tungt når man føler at man ikke kommer noen vei, samme hva man gjør( tro meg, har vært der med vår 6åring).

 

Det vi opplever at virket veldig bra, var belønning. Ingen har vel egentlig lyst til å rydde rommet sitt, men med f.eks et klistremerkekart, eller kanskje også ukepenger eventuelt andre belønninger, så vil det straks bli mye mer motiverende. Det var i utgangspunktet klistremerkekart som funket til oss. Vi skrev ned hvor mange klistremerker hver enkelt oppgave ble belønnet med. Det kunne være at han skulle få skryt på skolen fordi han var konsentrert i timen, 2 klistremerker. Eller kle på seg yttertøy innen mamma har talt til 20, 1 klistremerke.

Vi hadde det slik at vi skrev ned på en liste og forklarte for gutten vår, hvor mange klistremerker som gav hvilke belønninger, på slutten av uka. Trodde ikke det skulle bli slik, at bare det å få ros av at han greide å få klistremerke på kartet sitt, ville være nok til å gjøre ham stolt av seg selv, men slik ble det altså

 

Belønningene bør dere tenke ut i forhold til hva gutten deres liker. Det kan være ekstra spilletid med tv-spill , en leke han har ønsket seg lenge(ikke for dyrt såklart) eller ekstra tid med mamma eller pappa(svømmehall, legobygging sammen, kino eller andre ting). Dere bør også i forkant skrive ned akkurat hvilken adferd dere ønsker å se mer og mindre av og som foreldre være helt enige om hva som belønnes og ikke, ingen unntak. Så går dere igjennom dette med gutten deres, forteller ham at dere nå skal forsøke å hjelpe ham til å tenke mer positivt og få en hyggeligere hverdag alle sammen

 

Håper det var litt til hjelp? Hvis ikke kan jeg jo gi noen andre tips som også har funket for oss

[Anonym bruker]

Glemte å si at dere bør unngå å bli sinte på ham pga oppførselen hans. Vis heller at det er dere som bestemmer, ved belønningssystem. Såklart skal ting få konsekvenser om han er vanskelig og ikke følger regler, men i de fleste tilfeller fungerer belønning veldig bra. Det gjelder å bare ikke gi etter dersom han selv mener han fortjener belønning når han ikke har gjort det. Han må forklares nøyaktig hvilken adferd som belønnes og lære at sutring ikke hjelper. Likeledes må dere fokusere på at dere skal HJELPE ham til å bli mer positiv, slik at dere alle får det bedre. Et barn kan ikke styre huset, det er dere som bestemmer og kjeft og krangel lager ikke annet enn sur stemning og gir barnet den lærdom at det er slik man takler problemer og motgang

[Anonym bruker]

er det flere ting han reagerer på som eks å få ny vinterdress/ jakke ol,

om ting blir flyttet på, hvordan er han i forhold til rutiner?

[Anonym bruker]

Hei igjen - og takk for fine svar!

 

Vi har allerede innført ukepenger, mot at han skal være behjelpelig med små oppgaver hjemme samt være mere positiv og hyggelig mot oss andre. Det har ikke funka helt etter planen, men jeg ser at vi foreldre nok har vært for lite konsekvente her. Vi må skjerpe oss!

 

Når det gjelder det med nye klær o.s.v. så var han ille med det da han var litt yngre, men har blitt bedre på den fronten.

Men i fjor høst da han akkurat hadde begynt på skolen, fikk han totalt "dilla" da han skulle ha på seg en ny, sort (helt vanlig) boblejakke for første gang fordi det over natta hadde blitt kaldere ute.

Han hadde sett jakka før - jeg viste ham den da jeg kom hjem og hadde kjøpt den. Men han hadde kanskje glemt den bort, og da den plutselig kom fram igjen den morgenen gikk alt på tverke for ham.

Jeg husker at han & jeg satt i 20 minutter i bilen utenfor skolen før han roet seg såpass at vi kunne gå inn! Han var rett og slett rasende, for den jakka var "stygg og teit og de andre kom til å le av ham!" Noe de selvfølgelig ikke gjorde.

 

En annen ting er at han er UTROLIG opptatt av spill og tv-titting. Det er igrunnen det eneste han liker å gjøre, samt byge lego. Men legoen kommer i annen rekke for spill/tv.

Mannen min og jeg pratet om det i går-kveld, og ble begge enige om at vi var redd han rett og slett var blitt avhengig av å sitte foran en eller annen skjerm og bli underholdt. Mye av surmulingen og sinnet er knyttet opp i mot at han ikke får spille, ikke får sett det han vil på tv og at alt annet i hans øyne er kjedelig. Inkludert skolearbeid, ute-aktiviteter og felles-aktiviteter ellers.

 

Så vi har nå bestemt oss for å kutte ut spillingen helt (både DS og tv-spill) for en periode, samt å innskrenke tv-tittingen til en time hver kveld. Og den timen må han "dele" med lillesøstra si på snart 3, som vil se på Playhouse Disney og ikke Ben 10 for å si det slik....

I helgene skal han få lov til å se litt mer enn den ene timen, men av-knappen på tv'en må brukes flittigere av oss voksne da også bestemte vi oss for.

 

Håper vi sakte men sikkert kan få snudd fokuset hans litt på denne måten, slik at han forhåpentligvis blir mere positiv til andre ting i hverdagen enn kun spilling og tv-titting. For det går jo ikke an å fortsette i det sporet!

Også vil jeg fortsette med ukelønns-prosjektet, men være mye mere tydelig på hva slags oppførsel som fører til ukelønn, og hva slags oppførsel som fører til TREKK i ukelønn! Vi begynte så bra her også nemlig, med liste over oppgaver og ønsket oppførsel, men det har dessverre sklidd ut i en til tider litt for hektisk hverdag. . . Må ta opp tråden igjen!

 

Takk igjen for konstruktive forslag!

 

 

HI.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har dere fått han utredet for f.eks. asbergers eller autisme?

 

Bare lurer fordi min sønn har diagnosen autisme i en lett grad, og det oppdaget vi ved at han var vanskelig å motivere, bare ville gjøre 2-3 bestemte ting i løpet av hele dagen og han tålte ikke når noe nytt skulle skje. Han hadde en del raserianfall.

[Anonym bruker]

Nei, vi har ikke det. Når ble sønnen din utredet, og hvordan ble det bestemt at han skulle utredes?

Og hvordan går det med ham i hverdagen etter at diagnosen ble stilt?

 

Takknemlig for svar!

 

HI.

[Anonym bruker]

hei igjen :-) ser du har fått mangen svar, og flere råder deg til å sjekke barnet ditt for asbergers og mild autisme. har sett flere barn med lignende trekk som de du beskriver for sønnen din, hos barn med asbergers/ aytisme.

både i familie (min samboers lillebror) og via jobb (barnehage/småskole)

 

kan desverre lite om hvordan de blir utredet, men anbefaler deg kontakte fastlegen og snakke med han om deres bekymringer. fastlegen eller helsestasjonen vil være de rette til å kunne gi dere mer konkrete svar enn vi kan her inne og eventuelt henvise dere videre til spesialist.

 

du sier han liker å bygge lego og slikt, bygger han helst alene? hvordan takler han samarbeide om å bygge en bil/ hus eller lignende. om dere eller lillesøster snur enkelte klosser eller lego menn reagerer han voldsomt på dette?

[Anonym bruker]

Han bygger gjerne lego med kammerater, særlig nabogutten (like gammel). Da holder de på lenge og bygger, og leker sammen med tingene de har bygget etterpå.

Men jeg følger ikke så nøye med på "byggeprosessen" deres, så det er mye mulig at de bygger biler, fly, romskip etc. hver for seg - for deretter å leke sammen med "sine" ting etterpå.

 

Har aldri prøvd å bryte inn i byggingen hans ved å flytte på klosser/legomenn, men kan selvsagt gjøre et forsøk på det.

Han blir irritert på lillesøster når hun tukler med legoen hans ja, men det er forståelig fordi hun ødelegger ting han allerede har laget. Så ser ikke på det som så snodig i grunnen.

 

Nå skal vi prøve med å kutte ned tv/spilling for en stund, også får vi se om vi klarer å få ham penset inn på andre interesser og at han får et litt stigende humør av det!

 

Jeg må innrømme at jeg selv var litt lik ham som barn, kjedet meg på skolen (men var faglig flink), synes mange av oppgavene vi fikk var "teite" og kunne sabortere dem fordi jeg egentlig synes det var litt flaut (de praktiske oppgavene fortrinnsvis).

Bedagelig anlagt er jeg også, og det har nok sønnen vår arvet etter meg dessverre. Så mye mulig dette bare er "dårlige gener" og litt slepphendig omgang med spill & tv fra oss foreldres side, men blir det ikke bedre av de grepene vi nå forsøker å ta skal jeg selvsagt kontakte helsesøster eller lege for videre hjelp.

 

Takk igjen for gode og seriøse svar!

 

HI.

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min sønn var 9 år da utredningen startet. For de med asbergers er det vanlig at de er veldig tidlig ute med å prate perfekt og dette var saken med min gutt. Vi trodde han var helt normal, og at vi bare hadde en uoppdragen gutt. Han fikk inn en assistent i klassen sin, og hun var den første som reagerte. Hun hadde tidligere arbeidet med autister, men ingen trodde at det kunne stemme siden hun var ufaglært osv. Så det var en kamp å få ham henvist til bup. Måtte gå via fastlegen og ppt til bup. Tok vel et halvt år, så enda et år før han fikk diagnosen.

 

Han ligger i grenseland mellom asbergers og autisme. Klarer seg for det meste selv og har ikke lærevansker eller noe, og han har til og med venner, men han har en spesialpedagog noen timer i uken. Hun lærer ham å gjøre ting han ikke har lyst til uten å få raserianfall, lærer ham å følge instrukser osv. Går mest på det sosiale. Det går veldig bra med ham. Dette lærer han ved at de bruker noe de kaller forsterkere. Altså at han skal få lov til å få en forsterker når han er ferdig med å gjøre det han har fått beskjed om. Forsterkeren kan for eksempel være å spille dataspill i så mange minutter e.l. Vi er veldig opptatt av at han ikke alltid skal få gjøre det han har lyst til.

 

Jeg tror ikke jeg hadde klart å "roe ham ned" på egen hånd. Vil anbefale deg å snakke med fastlegen. Vi har fått en helt ny gutt etter at han begynte hos spesialpedagog.