Min (lange) fødselshistorie!

[mamma til lillingen]

Etter en time med rier natt til fredag 03.12 dro vi til helsesenteret for en sjekk - pakka tingene i bilen i tilfelle vi ikke kom hjem igjen. Jordmor bestilte ambulansefly siden jeg hadde 6-7 minutter mellom riene allerede og 3 cm åpning. Flyet hadde brukt over 2 timer på å frakte meg til sykehuset, så vi bestemte at det var best å bli.

 

Fikk lystgass etterhvert, som hjalp først, men så ble jeg så kvalm - rakk akkurat å løpe på do for å kaste opp før jeg måtte tilbake til senga for å holde fast på neste ri. Sambo sto på og masserte ryggen min med en gang ria starta, og han henta vann og passa skikkelig på meg - hadde ikke overlevd uten han der!

 

Var en jm.stud sammen med jm, og de skulle jo undersøke meg underveis, hver sin tur. Hver gang de undersøkte kom riene hyppigere, kl 8 hadde jeg 5-6 cm åpning. Da var det vaktskifte, men jm som var der ville ikke dra hjem før jeg hadde født, så de var 3 stykker!

 

Jeg ble etterhvert veldig svimmel av lystgassen, så tilslutt kasta jeg bare maska fra meg, og måtte heller ty til å klipe sambo i hånda, rope og hyle litt (ikke så lite iflg. sambo) og slå meg selv på hofta med den hånda jeg ikke fant noe å holde i.

 

Hadde lest veldig mye om pusting på forhånd, så jeg klarte meg fint igjennom riene, kjente kroppen jobba helt av seg selv. Da jeg måtte presse, pressa jeg som bare juling, kjentes ut som både rompa og underlivet skulle eksplodere! Venta liksom på at jm skulle be meg slutte å presse, de hadde jo ikke "gitt meg lov" enda - men de sa ingenting.

 

Jeg var ikke i stand til å spørre om åpning, men sambo spurte merkelig nok om alt som jeg lå å lurte på. Da hun sjekka meg siste gang kjente hun vannposen var på tur å sprikke, så på neste ri tok hun hull på den. Kjentes bare ut som at jeg tissa på meg, kom ikke så mye vann siden jenta lå langt nede. Innimellom hylene mine hørte jeg sambo spørre om det var nå det skulle skje, og jm svarte 'ja - nå er det like før'. Da fikk jeg ny energi og klemte til.

 

Fikk beskjed at jenta kom på neste ri - de hadde sett et hårete hode inni der, og at jeg skulle pause og bare puste henne ut. Merkelig nok så klarte jeg det, og hele jenta kom skliende ut. Himmel og hav det var så deilig, for rett før svei det så inni helsikka- var nok da jeg revna, 2 små rifter på hver side.

 

Glemte i forfjamselsen å spørre hvilket kjønn det var, og ble jo overlykkelig da jm bekrefta det jeg har trodd, at det var ei jente. Ble sydd noen pyntesting mens jenta lå på magen min og pappaen var så rørt at han bare satt å stirra på henne med tårer i øynene.

 

Hun sov de to-tre første dagene, og jeg har slitt med melkeproduksjon og ei veldig utolmodig, hissig og bedagelig jente som ikke har fått til pattinga helt. Men 3. dagen kom ei jm på vakt som satte sving i sakene, og armerte oss med brystskjold, nan og hormonspray - så nå går det så mye bedre! Vi dro hjem i går, og i formiddag fikk jeg til å gi henne pupp og litt tillegg helt alene for aller første gang! Er litt styr siden vi må lure henne med litt nan på sprøyte for å få henne til å patte på meg, også må jeg bruke skjold siden brystvortene mine enda er for små til at hun får ordentlig tak.

 

Hun ligger på brystet mitt nå, og plutselig begynte jeg å storgråte av lykke. Jeg er stolt og letta og alt på en gang, hadde aldri kunne forestilt meg hvor deilig det er å være mamma!

[gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥]

gratulerer så masse!!! så flink du var:)

og så fint at ammingen går seg til:)

 

kos deg masse mes jenta de:) ligger ei lita ei her siden av meg også, 3 uker i mårra hun da:)

 

 

masse lykke til!

[Jenta med gullklump i magen]

Gratulerer med jenta:)