kasta ut 3 uker før jul....

[Anonym bruker]

Vi har hatt problemer i samlivet lenge, men jeg har alltid klamret meg til et håp om at det skal ordne seg. Vi har pratet en stund om at vi skal forsøke at jeg flytter ut og at vi tar ut separasjon, men vi ble enige om å vente til etter jul. Min kone har tatt samlivsproblemene særlig hardt og har blitt deprimert av hele situasjonen. Hu har svingt mye, men i det siste har det gått mye nedover. Jeg har forsøkt det beste jeg klarte å ta meg av barn og hjem i tillegg til jobb.

I dag smalt det imidlertid. Jeg fikk kontant beskjed om å finne meg ny leilighet innen 3 dager ellers skulle typen til mora til kona mi som er politimann sørge for at jeg kom meg ut litt brennkvikt. Utgangspunktet for den bråe beslutningen var at jeg misforstod en mail hun hadde skrevet om at jeg kunne flytte ut i romjula. Jeg syntes flytte ut i romjula hørtes litt vel hjerterått ut, men hu hadde egentlig bare planlagt at jeg kunne finne et sted å bo og så begynne å innrede det i romjula sånn at alt var klart til at jeg kunne flytte ut i januar... Jeg ble gretten og satte krav til at hu skulle gjøre ting som hun egentlig ikke klarer. Det var dumt av meg, tenkte ikke gjennom det. Var bare veldig såret over å bli kastet ut i romjula trodde jeg. Da jeg kom hjem fra jobb i dag fikk jeg høre at jeg var djevelen sjølv og at jeg var psykopat og at jeg var hele grunnen til at hun aldri ble frisk fra depresjonen sin. Jeg slang med leppa tilbake og det ble sagt mye stygt. Jeg angrer på det jeg sa nå. Jeg er liksom glad i henne og ønsker bare at det skal være oss to og vi kan være en familie. Men det var ut nå. Jeg fikk tre dager på meg hvis ikke skulle en politimann i familien hennes og broren hennes få kasta meg ut. Som om ikke dette var nok så måtte jeg betale huslånet noen måneder til etter jeg var kastet ut og hun regnet med at jeg ikke var så grådig at jeg forsynte meg med noe som helst av innboet i huset. Jeg tjener ganske bra og hun tjener lite nå, så sånt sett forstår jeg jo tankegangen. Men det var så ydmykende. Jeg skulle bli kasta ut av hjemmet mitt og så dekke gildet for henne som ble igjen. Og nå sitter jeg med en følelse av at jeg er urettferdig! Sa jeg tok med en del ting jeg, blir nok å kjøpe når jeg må flytte for meg sjølv på tre dagers varsel.. Sa også hu kunne drite i at jeg betalte noe som helst for henne. Dette var hennes valg og dette fikk hun ordne opp i sjølv. Men jeg skulle sånn ønske at ting hadde vært gjort annerledes. Jeg er så glad i henne og nå er hun fly forbanna på meg. Samtidig er stoltheten min så sterk at jeg klarer bare ikke si at jeg betaler huslån og alt annet hun trenger samtidig som hun kaster meg ut på denne måten. Noen tanker?

[Anonym bruker]

For all del - ikke betal for henne. Hvorfor skulle du det? Og eiendeler skal deles 50/50. Det er svinedyrt å skulle innrede et nytt hjem. Jeg har tidligere gjort feilen ved å la ting stå når jeg har flyttet for å være snill. Den som har blitt sittende med disse tingene har absolutt ikke satt pris på det etter et par måneder. Hun kan ikke kreve i pose og sekk. Dessuten har ikke politiet lov til å kaste deg ut sånn. Så jeg ville svart at du anmelder han politimannen om han prøver seg. Det vil han nok ikke.

 

Her høres det ut som om hun bør flytte slik at du får tid på deg til å finne noe nytt. Eier dere sammen?

[Anonym bruker]

Vi eier sammen ja, men det er jeg som tjener penger. Hun studerer så hun får bare lån og stipend. Det er jeg som har stått for å betale alle regninger og lån. Hun får meg til å føle at jeg er skikkelig urimelig som ikke vil betale for henne. Det er egentlig ikke pengene det handler så mye om, det er mest stoltheten min. Bli kasta ut og så betale for henne som skal bo i huset. Jeg klarer det bare ikke. Men så er det to måneder til hun får NAV penger og er i stand til å betale for seg... Problemet er også at vi har en unge sammen og hun har en unge fra før. Jeg skal ikke ha noe samværsordning med stebarnet mitt og hvor skal hu bo hvis jeg tar huset.. Kona sier det er for å gi barna mest mulig ro og stabilitet at hun må bo i huset og ha alle tingene. Men jeg får meg bare ikke til å gi meg på dette. Det blir feil uansett kossen eg vrir og vender på det... femti-femti er vel vanlig ja..

[Anonym bruker]

Blir egoistisk å forvente at du skal betale huslånet når DU blir hevet ut. Krev salg av leilighet/hus pronto, da jeg regner med du står oppført som medeier lik som henne.

Du har krav på din del av innboet.

 

Kan godt være du har vært en "hestkuk" ikke vet jeg, men du har likevel rettigheter.

 

Hun får ytelser fra staten hvis du flytter, så hun får bedre råd tvert.

[Anonym bruker]

Hun er deprimert pga samlivsproblemer, og du er glad i henne. Likevel kaster hun deg ut? Høres ut som ingen av dere vil dette. Men "samlivsproblemer" kan være så mange ting.

[Anonym bruker]

Ai ai, veldig kinkig og lei situasjon ser jeg. Virker somdere står veldig fast.

 

Ved at du nå flytter uten at dere har søkt separasjon fra fylkesmannen, må separasjonen vare i 2 år i steden for ett. Det må nemlig søkes til fylkesmannen før du flytter ut om separasjon for at den kun skal vare i et år. Kanskje gi henne beskjed om dette så inser hun kanskje alvoret og setter seg rolig end å prater med deg om det først. Det er et stor skritt å ta + at det er barn involvert.

 

Går dere i samtaler? Det er også påkrevd om dere skal separeres, og når dere får pratt sammen med en objektiv 3 person settes ting gjerne litt i perspektiv og dere finner kanskje en løsning.

 

Prøv å ikke skrive å krangle med henne, det gjør nok ting mye lettere for deg og henne.

 

Har egentlig ikke noe mer å si enn lykke til og kom dere til parterapi asap! Dette er en krise situasjon så dere slipper ventetid og kan få time på dagen.

 

 

Lykke til hilsen skilsmisse advokaten..

[Anonym bruker]

Sett deg ned med henne og forklar at det var en misforståelse med mailen, og at det ble sagt ting som ikke var ment. Unnskyld deg for å ha krevd ting av henne som du vet hun ikke er i stand til akkuratt nå, og vær oppriktig.

Vær rolig og fattet, og prøv å finne en løsning sammen med henne.

 

Hvordan skal du klare å finne deg et sted å bo på bare 3 dager? Attpåtil i julen?

Synes det er litt urimelig av henne å kreve dette av deg, men så vet jo ikke jeg hele historien heller.

 

Hvis du ønsker å betale lånet litt fremover, kan du jo si til henne at du skal gjøre det, men at du da ønsker å ha til januar på deg å flytte ut. Da får hun viljen sin, og du får det litt lettere.

Kanskje kan du tilby deg å ta barna noen dager, om hun vil reise på besøk til familie/venner å slappe av. Av og til gjør det godt å komme seg bort litt å få ting på avstand. Få henne til å forstå at du kun vil hennes beste, slik at hun evt. ikke tar det ille opp og forstår det som at du vil ha henne ut av huset.

 

Har ikke så mange råd å komme med, men det var iallefall noen forslag.

Håper det ordner seg på best mulig måte, og ønsker deg en riktig så god jul og godt nyttår!

[Anonym bruker]

Syns nok hun burde ta opp lån for å finansiere de to månedene som er igjen før hun får inntekt.

Men hvis det er slik at du har vært en drittsekk tidligere, kan du jo godt betale siden du dermed skylder henne noe for tort og svie.

[Anonym bruker]

HI her;

 

Vi forsøkte parterapi, men hun ville ikke mer. Hun hadde bestemt seg (dette var i oktober). Men jeg skal si det om separasjonstid og sånn. Vi har hatt mekling for en måned siden, men jeg har liksom ikke kunnet forestille meg kossen eg skal kunne flytte. Hu klarer liksom ikke ta seg av sjølv for tiden og isje ungene. Hun klarer det visst hun må, men hu ligger ofte i senga til klokka er ett om dagen og så står hu opp og gjør ingenting annet enn å kjøre seg en biltur og sitte med pcen resten av dagen. Jeg forsøker å nå frem til henne og snakke med henne, men i lange perioder vil hun ikke snakke med meg og i andre perioder snakker hun en del. Tror hu bare har bestemt seg...

[Anonym bruker]

ikke vært utro, ikke tukla med noen andre enn henne. Men jeg har prioritert jobb/studier høyt til tider og jeg har ikke alltid vært like tilstedeværende for barna og henne. Jeg har ikke drevet og festet eller styrt (egentlig for mye hjemme iflg henne). Jeg har også lagt for mye press på henne for å finne på ting med meg og sånn. Jeg har vel vært litt klengete... fikk litt panikk når vi flytta til hjemstedet hennes og jeg ikke kjente noen! Det kan legges til at hu dreiv og traff gamle kjæresten sin bak ryggen min en stund og jeg fant et kjærlighetsbrev hu hadde skrevet til han... Rett etter dette gikk hun inn i en dyp depresjon og siden har jeg tatt meg av det meste hjemme pluss fulltids jobb. Så noen drittsekk er jeg ikke! Dessuten har jeg betalt alle regninger her i huset i tre år nå. Senest for en uke siden var hun blakk og jeg satte over seks tusen på kontoen hennes...

[Gjest Moderator]

 

dobbelposting

[Anonym bruker]

ikke vært utro, ikke tukla med noen andre enn henne. Men jeg har prioritert jobb/studier høyt til tider og jeg har ikke alltid vært like tilstedeværende for barna og henne. Jeg har ikke drevet og festet eller styrt (egentlig for mye hjemme iflg henne). Jeg har også lagt for mye press på henne for å finne på ting med meg og sånn. Jeg har vel vært litt klengete... fikk litt panikk når vi flytta til hjemstedet hennes og jeg ikke kjente noen! Det kan legges til at hu dreiv og traff gamle kjæresten sin bak ryggen min en stund og jeg fant et kjærlighetsbrev hu hadde skrevet til han... Rett etter dette gikk hun inn i en dyp depresjon og siden har jeg tatt meg av det meste hjemme pluss fulltids jobb. Så noen drittsekk er jeg ikke!

[Anonym bruker]

Ja, det hadde passet bra egentlig. Men egentlig så hadde den første ideen hennes om at jeg fant noe nå og så flyttet jeg ikke ut før over jul vært veldig fin den også og jeg spurte om vi ikke kunne spole tiden tilbake en halv dag og gjøre det på den måten, men det var for seint nå. Nå måtte jeg ut innen tre dager. Hu for sporenstraks til mora si og skulle ikke sette sin fot i huset her før jeg var ute. Og da fikk det jammen meg være rydda og vaska fint også sa hu... Så ingen sjangs for å spole tiden tilbake og jeg nekter å betale for henne... Kjipe greier. Hu truer med å spre rykter i bygda om at jeg tvinger henne til å gå på sosialen... Ikke så kjekt det heller! Eg e jo veldig glad i henne, men eg får sånne utbrudd på henne av og til. F.eks. krever hun å ha kontakt med en eks kjæreste som hu dreiv på og traff bak ryggen min (hu sier de aldri gjorde noe), men jeg fant iallfall et langt kjærlighetsbrev hu hadde skrevet til han.. da ville jeg gå, men så fikk hu angsanfall og ble henta i ambulansen og styr og vi bestemte oss for å satse på å holde sammen. Men så krever hu at hu skal ha kontakt med han det hun vil, men jeg sier at det klarer jeg ikke tolerere etter alt som har skjedd. Så innimellom når hu driver og sammenligner meg med han så blir jeg sint og sier stygge ting som at jeg ikke orker mer og vil skille meg og sånn. Off, mye styr! Jeg er iallfall ikke bare snill:)

[Anonym bruker]

Gå på bidragsvelding til Nav og finn ut hva du skal betale i bidrag. Betal det og ikke gi ho mer penger hver mnd framover til ho har fått støtte fra nav. Få kvittering at du har betalt bidrag.

 

Det er ikke ditt problem om hun har penger. Ho kan få lån evnt hjelp fra sosialkontroet.

 

Vist ikke er du som har huset og hun må finne seg ny plass å bo.

[Anonym bruker]

Så det du sier er:

 

Dere har flytta til hennes hjemsted der hun tar opp et forhold til ekskjæresten, og hun krever å fortsatt skulle ha kontakt med han selv om du finner lange kjærlighetsbrev dem imellom.

HUN får en reaksjon av det hele(!??), bruker dagene på soving, bilkjøring og pc, bidrar lite økonomisk og nekter å fullføre samlivsterapi.

Så kaster hun deg ut på en lite fin måte med tre dagers varsel, og trusler om å sette familien sin på deg.

I tillegg krever hun at du skal fortsette å betale huslånet for henne, at du ikke skal få med deg noen av deres felles eiendeler(som jeg regner med du hovedsaklig har stått for innkjøpene av?) og kommer med flere trusler, nå i form av at hun skal henge deg ut offentlig for å sette HENNE i en vanskelig situasjon????!!!!!

 

Ser du ikke selv at du er altfor snill nå?

Hva du enn gjør, så begynn ikke å betale for henne! Noe så ydmykende!!!

[Anonym bruker]

Det er skrevet av en mann, men det er faktisk ingen tulle innlegg. Det gjør veldig godt for meg å høre at folk faktisk ser saken slik dere ser den. Jeg har til tider følt meg unormal og gal som ikke vil betale for henne, som reagerte på kjærlighetsbrevet jeg fant (det har bare skjedd en gang) og at hun traff han (de rota aldri sier hun, men jeg er ikke sikker). Hun har fått meg til å føle meg unormal så ofte. Det er så godt å høre at folk klarer å se min side også. Når det er sagt så må dere huske på at en ska har alltid flere sider og jeg har ikke alltid vært kjemplett å ha med å gjøre jeg heller. Men det er urimeligheten i det hun krever av meg som bare er så langt over det som går ann å godta..

-

[Anonym bruker]

Det var en veldig fin oppsummering av forholdet vårt akkurat nå. Nei, jeg klarer ikke betale et øre for henne. Det handler som sagt ikke om kroner og øre og gjerrighet, det handler om verdighet. Hun forstår ikke dette. Nå skal det sies at ekskjæresten hennes betalte husleia hennes i flere måneder etter at hun ga han fyken og han hadde sikkert bladd opp denne gangen også hvis det kneip.... Hun forventer at jeg skal gjøre det samme, men det gidder jeg bare ikke.

[Anonym bruker]

hvis dere eiger leilighet/hus sammen...

hadde jeg kastet henne ut, siden det er du som har fast inntekt.

 

men hvis det er du som blir kastet ut, så ville jeg ikke betalt noe for henne.

 

uansett om hennes om hennes familie skulle komme truende på deg, ville jeg anmeldt dette.

det er ikke lov til å true. dette er også ditt hjem.

det er en sak mellom dere.

 

dersom det er slik at du er bekymret ang om hun kan ta vare på barna, ville jeg søkt om full omsorgsrett.

 

[Anonym bruker]

hun må ordne opp i sin egen økonomi.

Tenker du at dette er permanent, må du sørge for å få ordnet opp i dette med huset med en gang. Dersom dere eier huset sammen, så må hun betale sin del av lånet+ husleie til deg (siden hun bor i huset og ikke du)

 

Samværsform skal også bestemmes så fort som mulig med tanke på bidrag osv.(50/50 eller noe annet?)

 

Tenker du at separasjonstiden er en måte å tenke gjennom ting på og kanskje finne tilbake, så må du gå for en løsning som gjør det mulig. Familievernkontoret har jeg skjønt er rette instans.

 

En klem med ønske om lykke til!

 

(og det med politimannen - han kan ikke kaste deg ut på noen som helst måte, så det er bare en tom trussel. Ingen politimann som er ved sine fulle fem ville risikere jobben sin på et sånt stunt)

 

[Anonym bruker]

åjøssemeg HI...

 

Jeg er ei dame som har måtte rømmt fra min x og tatt med barna før det gikk riktig galt.. Og allt han har gjort henger igjen i meg enda, derfor stoler jeg veldig lite på menn og ser alltid på om det er feil med dem først. Men når jeg har lest gjennom hele tråden din her så blir jeg sjokkert, så ser jeg at du er aaalt for snill. Hvis hun har gjort dette før som du sier til sin x.. Så er det henne det er noe feil med, absolutt ikke deg! Hun utnytter menn tydeligvis og kansje hun ikke vet at hun gjør det. kansje hun har blitt så vandt til å bli betalt for og få viljen sin. Men det er jo helt hårreisende at du må gjøre alt dette hun sier, nei sett ned foten en gang for alle! Masse lykke til iallefall, håper virkelig det ordner seg for deg.

Ikke finn deg i dette!

[Anonym bruker]

Ho kaster deg ut og deretter forventer at du skal betale i flere mnd for et sted du ikke får bo, nei det går ikke ann å forlange. Om ho ikke har råd til å sitte på lånet alene får ho ta tak i problemet og skjønne at det må selges.

Om dere eier sammen skal hun jo også betale deg ut av huset. Det blir ikke automatisk hennes fordi hun er den som blir boende igjen. Du har krav på din del.

Det utstyret/møbler som er kjøpt etter at dere flyttet sammen skal deles 50/50. Allt du hadde når dere flyttet sammen er ditt og allt hun hadde er hennes.

 

Hadde du ut av det blå flyttet ut hadde jeg sett det som naturlig at du hjalp til med lånet en mnd eller så. Men når hun kaster deg ut får hun ta konsekvensene av det.

 

Det sagt om du står som deleier av huset har ikke denne politimannen rett å kaste deg ut av huset, og om han gjør det så bryter han loven. Huset er da nemmelig ikke mer hennes en ditt og du har like mye rett til å være den parten som blir boende.

[Anonym bruker]

Hvis hun ikke tar seg av barnet så går du til barnevernet og til retten og forlanger å få hovedomsorgen.

Husk at hun ikke bare skal klare å betale huslånet selv hun skal også kjøpe deg ut av det.

 

Kan hende du er en stor drittsekk, kan hende ho er helt gal ja hva som helst men du skal ikke la henne bare få ting heller. Forhold deg til dine rettigheter.

Kan jo hende hun tror at hun har rett på disse tingene men når hun velger å ikke bo med deg så må hun også skjønne at hun velger at livet forandrer seg. Man kan ikke sitte i et hus man ikke har råd til. Og man kan ikke forlange å få ting man ikke eier eller har krav på.

Du skal ikke være dumsnill for du vinner ingenting på det.

 

 

[Anonym bruker]

Dette kunne vært meg og eksen min, bortsett fra at det var han som stakk =(

Har akkurat vært igjennom det samme så jeg vet hva jeg snakker om.

 

Det aller første du må gjøre er å melde flytting til folkeregisteret. Har du ikke egen leilighet, spør om du kan kan ha adressen din hos en venn eller hos en i familien. Har dere felles barn så kommer vel kona di til å søke stønader? Det er dessverre sånn at så lenge dere har felles gjeld, så er du pliktet til å betale din del av lånet fram til hun får kjøpt deg ut, men innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Men du må dokumentere hva du betaler på lånet hver måned, for når hun da får stønadene sine, kan du kreve å få tilbakebetalt utlegget. Hun kan ikke kreve at du flytter på så kort varsel så lenge du ikke er voldlig eller en trussel mot henne, det burde politimannen i familien vite. Du skal også ta med deg ut det du hadde med deg inn i ekteskapet, så hvis noe av innboet er ditt så kan du ta det med deg ut. Det er dessverre sånn at den som sitter igjen med barnas hjem har større sjanse til å få hovedomsorgen for barna. Hvis det er du som har betalt mest på huslånet og kan dokumentere det, så er det større sjanse for at du får beholde huset hvis det går til det. Mange kvinner faller i den fella at mannen betaler huslån og billån, og så betaler de varierende utgifter, husholdning osv, ting man ikke kan dokumentere. Derfor sitter gjerne kvinnen dårligst i det vet et brudd.

 

Ikke minst; skaff deg en advokat som spesialiserer seg på samlivsbrudd, alt fra skifterett til barnefordeling. Meld deg inn i grupper for enslige foreldre, der er det masse tips og råd og få.

 

Eksen min krevde at fram til han fant et nytt sted, så måtte jeg reise til foreldrene mine de dagene han skulle ha barna. Det fant jeg meg ikke i da jeg var gravid med vårt 3.barn. Ikke nok med at han hadde stikki, men jeg skulle ydmykes i tillegg ved å måtte forlate hjemmet mitt. Det fant jeg meg ikke i, og fikk advokaten min til å søke begjæring om bruksrett av boligen, noe jeg også fikk. Da kunne han ikke kreve at jeg måtte forlate boligen.

 

Jeg vet ikke hva annet jeg kan råde deg til, det er utrolig trist at du må oppleve dette!

 

Sender deg en klem =)

[Anonym bruker]

Jeg har ingen gode forslag til deg, men utifra det jeg kan lese så er hun ikke helt i stand til å ta seg av barna alene. Barnefar til mine barn er psykisk syk, så jeg vet hvor viktig det er for ungene å være med en som er frisk nok til å ta vare på de. Mitt ene barn har sliti masse pga faren, og det er en lang kamp og nesten nyttesløs kamp for å få hjelp til barnet.

 

Så jeg råder deg til å ta kontakt med helsesøster, familievernkontoret og legg frem saken slik at de har dette i papirene sine. At du er bekjymret. Noen tiltak er ikke nødvendig, men at det blir dokumentert for senere. At du drar til familiekontoret først er nesten det viktigste, for da kan ikke hun gå dit etterpå med samme sak. (hvorfor og hva aner jeg ikke, men dette var rådene jeg fikk når jeg søkte meg rundt om råd.) Jeg hadde også en uformell samtale med barneværnet om hva jeg burde gjøre, og der fikk jeg masse råd om hva jeg måtte gjøre og hva jeg burde gjøre. For meg så var det denne samtalen som reddet det meste for oss, da skjønte han alvoret i saken og begynte å tenke mer rasjonelt.

Familievernkontoret kan kanskje hjelpe deg mer med hva hun kan kreve og ikke kreve ang det å flytte ut av huset du faktisk eier sammen med henne. Jeg vil ikke tro hun kan kaste deg på dør når du eier halve huset, betale for huset du også må flytte fra kan jeg ikke skjønne hun kan kreve.

 

Jeg hadde ikke flyttet ut uten å få en skriftelig avtale på samvær med barna, betaling av hus, deling av ting osv. Da tvinger du henne til å møte deg ansikt til ansikt, og ha en tredjepart tilstede (da helst en fra en offentlig innstans, gjerne mennesket på familievernkontoret etter at du har hatt en time hos de.)

[Anonym bruker]

Det er sant. Når det er mannen som har tatt seg av "barn og hjem" og så plutselig blir borte, er det ikke sikkert at hun greier/ønsker å ta seg sammen på rappen.

Men hvis BV kommer inn i saken og starter undersøkelse, kan det gå ille hvis huset flyter, mor er tungt deprimert, det er en nylig skilsmisse og de får en sakkyndig til å vurdere henne. Rapporter fra sakkyndige er veldig viktige hvis BV tar saken til Fylkesnemnda. Hun har dårlig økonomi, psykiske problemer, dårlig selvtillit, alenemor, tar ikke barna med ut på noe.. man kan bare ramse det opp.