Dere dyre-eiere. Vil dere svare meg på et spørsmål?

[Tonita]

Hvis dyret ditt hadde blitt akutt syk i voksen alder (ikke gammel).

Hvor mye var dere villige til å betale i dyrlegeregninger for å holde dyret i livet?

Det kan åsså være snakk om å måtte sette sprøyte daglig på dyret etterhvert. Ville du gjort det?

Hvor mye som engangssum for undersøkelser og diagnose og hvor mye pr mnd i medisiner og spesialfor ville du strukket deg til før det ville blitt snakk om avlivning?

[Gjest irismor]

For meg så var det ikke snakk om pris når det gjalt mine to golden retrivere. Men snakk om hvor vondt hundene hadde det.

Hannhunden hadde HD og jeg ville operere ham, men dyrlegen frarådet da han fremdeles ville ha hatt en del smerter. Han var 4 år da jeg måtte avlive ham. Tispa ble 11 år og fikk en kreftsvulst på lårbenet, svulsten "!spiste" opp lårbenet og smertene var store. Hadde glatt brukt 10-15000.- i operasjon og 2000.- i medisiner i mnd. Men vanskelig å sette en pris, jeg hadde nok kunne brukt mer på de også.

 

Men så lenge det ikke var forsvarlig så ble det ikke aktuelt, men jeg hadde strukket meg langt hvis det hadde vært aktuelt.

 

 

[ellen-propellen]

Siden jeg alltid har forsikring på hund så blir engangsummen min egenandelen og that's it.

Men spesialfor og medisiner fast i mnd så tror jeg ikke vi har rom i økonomien for mer enn rundt 2000kr. Om ikke forsikringen dekker det da.

Det har ikke med vilje å gjøre kun den økonomiske situasjonen.

[Trollemor75]

Hos oss var det ikke et spørsmål om beløp, men om livskvalitet.

 

Vi brukte en god del penger på å finne ut at katten hadde diabetes, samt stabilisere sykdommen. Da fikk pus en god livskvalitet i over 1 år, og da syntes vi det var verdt det.

 

Men når han begynte å få epilepsi anfall, mente dyrlegen at det trolig var hjernesvulst eller en form for nevrologisk sykdom, og da var det fint lite vi kunne gjøre. Behandlingene og testene var dyre, det ville ikke gjort noe annet enn å utsette døden litt, og i mellomtiden ville ikke katten fått tilbake en god livskvalitet. Da bestemte vi oss for at tiden var kommet for å si adjø.

[Lemonia]

Jeg synes heller ikke pris, men livskvalitet er det viktige. Vi er veldig glade i dyrene og vi mener dessuten at har man tatt på seg det å ha kjæledyr bør ikke pris være det som avgjør om et dyr skal få leve eller ikke.

 

Den yngste katten vår ble syk for to år siden. Hun var da to år gammel, voksen, men altså ikke gammel, og med mange mange år foran seg. Hun hadde omtrent 50% sjanse for å overleve og krevde flere måneders behandling hvor vi måtte gjøre det meste av det (bl.a. sondemating hver tredje time hele døgnet og sprøyter som vi måtte sette). Behandlingen kostet 10 000 til sammen (da kom spesialmat utenom) og det var ingen tvil om at vi ville gjøre vårt beste for at hun skulle overleve. Hun gjorde heldigvis det og har ingen som helst mén etter sykdommen. Det var vel verdt det selv om det var tungt mens det stod på, ikke bare behandlingen, men å måtte se hvor syk hun var og bekymre seg for om hun ville klare seg.

 

Vi har ikke noe tak når det gjelder pris på medisinsk behandling for dyrene våre. Det handler om så mye mer enn det, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett strekker vi oss langt for at de skal ha et godt liv og at de skal få behandling hvis de blir syke. Avliving er for oss først og fremst noe vi ville valgt for dyrets skyld, ikke for egne økonomiske grunner.