Har fått ei nydelig jente!

[nellen]

For noen få dager siden kom veslejenta vår til verden, bitteliten og nydelig.

Den planlagte hjemmefødselen ble det ikke noe av. Vannet gikk uten at fødselen startet. Ingen jordmortriks eller kjerringråd satte fart i sakene heller, så til slutt måtte jeg bite i det sure eplet, reise til sykehuset og få fødselen satt igang.

Heldigvis hadde jeg gode erfaringer fra tidligere hjemmefødsler med meg, og det brukte jeg aktivt også på sykehuset. Det ble en fin opplevelse, selvom det ikke gikk helt som tenkt på forhånd.

 

Når jeg skriver "måtte" reise til sykehuset, er det selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner. Når vannet går tidlig, er man redd for infeksjoner, og har rutiner for å sette i gang fødselen etter en viss tid. Selvom jeg ikke hadde noen infeksjon, opplevde jeg et sterkt faglig press fra sykehuset for at jeg skulle la fødselen settes i gang. Jeg skal ikke si jeg angrer på at jeg gikk med på det, men jeg skulle ønske at jeg hadde hatt et bedre faglig utgangspunkt til å vurdere hvorvidt det virkelig var nødvendig å starte fødselen to uker før termin.

 

Det viste seg etterhvert at det var hel vannblære nederst i livmoren. Dette er et tegn på at det har gått hull på fosterhinnen høyere opp. Det betyr at vannet skvalper over "kanten" og renner ut, men barnet ligger fortsatt i vann. Slike hull kan gro igjen, og svangerskapet fortsettes uten større risiko enn ellers. Denne muligheten opplevde jeg ikke at legene tok med i vurderingen sin. Om de gjorde det, var det i hvertfall ikke uttalt i forhold til oss foreldre.

 

Dette innlegget blir en blanding av fødselshistorie og fagdiskusjon, men oppsummerer ganske greit hvilke tanker jeg sitter igjen med.

Totalt sett er jeg glad og fornøyd med å ha fått en nydelig datter, og sykehuset bød på møter med mange flotte mennesker. Men institusjonen som sykehuset utgjør, er det vanskelig å nå inn til.

[Tulla med tre små]

Gratulerer så utrolig mye, nellen!! Selv om heller ikke din fødsel ble den hjemmefødselen du hadde planlagt... Vi får krysse fingrene for at hvertfall noen av oss her inne slipper å havne på sykehus! Hehe! Glad for å høre at alt gikk greit likevel!

Hvor liten er bitteliten? Min første kom helt av seg selv to uker før termin, og var 3050 g. Nr to kom en uke før og var 250 g tyngre, så gjenstår det å se om nr 3 kommer på termin og blir nesten 4 kg. Hehe!

Stor klem, og lykke til med veslesnella!

[nellen]

Hei Tulla!

Ja, vi får virkelig håpe at det går mer som planlagt for dere andre. Merkelig at både Fjummsi og jeg skulle ende på sykehus.

 

Med bitteliten mener jeg 2635 gram og 48 centimeter. Så hun kunne nok hatt godt av å bli i magen litt lengre. Men det går jo helt fint med henne, og neste år tror jeg vi kommer til å sette pris på at bursdagen ikke er altfor nær julaften.

 

Når er din termin igjen? Var du en av damene med termin i mars?

[twist]

Gratulerer så mye med lillejenta! Godt å høre at det ble en fin opplevelse, tross alt.

Da jeg fødte datteren vår på sykehus for ti år siden, hadde jeg igangsatt fødsel. Fødselen var over på fire timer og det var nesten ikke pause mellom riene. Det ble en svært smertefull opplevelse og resulterte i sterk fødselsangst etterpå.

Da lillebror kom til verden i januar i år hadde vi en flott hjemmefødsel som foregikk i fred og ro. Utrolig at to fødsler kan være så ulike!

Begge var uten smertestillende, men den første var så mye vondere.

De er veldig snare til å sette i gang tiltak på sykehus, og det er vanskelig å sette seg i mot, de vet liksom best.

Jeg er så sjeleglad jeg fikk den flotte hjemmefødselen som avslutning på min "fødekarriere", og håper så mange som mulig får samme opplevelse.