Dere med to eller flere barn; dårlig samvittighet overfor den lille babyen til tider??

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Storesøster er 2 år gammel og hun trenger jo fortsatt hjelp til det aller meste, så det blir en del påkledning, hjelp til mat og bleieskift osv på henne, hvor lillesøster på 2,5 mnd må ligge for seg selv og vente imens. Når jeg er alene med dem begge to her hjemme, så blir det jo også storesøster som får mest oppmerksomhet ofte, og dette får jeg litt dårlig samvittighet for merker jeg...

 

Jeg vet jo egentlig at hun har det fint sålenge hun ikke gråter, og at de ikke trenger stimulans hele tiden når de er så små, men det kan jo tidvis bli ganske lenge hvor hun bare ligger i babygymmen/ sitter i vippestolen for seg selv, mens man f.eks må lage middag, ordne med storesøster el andre huslige gjøremål.. Plukker henne såklart opp hvis hun begynner å gråte, men av og til blir hun bare nødt til å sutre litt for seg selv også, hvis jeg er midt oppi påkledning/ bleieskift på største f.eks.

 

Vil jo helst gjøre det beste for begge to, men jeg er ikke en blekksprut heller og har dessverre bare to armer til disposisjon, så det blir ofte litt sånn dårlig samvittighet-følelse overfor minstemor, selv om jeg innerst inne vet at hun har det godt her og hva annet kan man gjøre liksom? Har heldigvis bæresjalet som vi bruker masse, så nærhet får hun ihvertfall nok av håper jeg!

 

Hva tenker dere andre om dette?

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Har det helt omvendt jeg, dårlig samvittighet overfor storebror..

 

Men nå er jo han større og klarer seg mye selv også, så har nok ikke det samme behovet som jenta di..

[Nicoline3]

Helt enig med dere begge.....dårlig samvittighet for alle barna når en av dem MÅ ignoreres pga de andre. Men som HI sier, vi er jo ikke blekkspruter og kan ikke gi alle oppmersomhet samtidig!! Har en på 16, 3 og 4mnd....så aldersbehovene er jo veldig forskjellige og veldig krevende!!

 

Prøver å trøste meg med at de får max oppmerksomhet når jeg har dem alene uten brødrene i nærheten,men er jo dessverre ikke så ofte det heller.

 

Blir nok folk av dem uansett, og så får vi håpe det er med på å lære dem å være tolmodige ute i den store verdenen også

[krisb]

Jeg føler at også at jeg ikke viser nok oppmerksomthet, noen ganger til hun på 2 og andre ganger til han på 7uker... Har hu på 2 i barnehage 50% så de dagene hun er hjemme prøver jeg å finne på ting så vi kan kose oss sammen. Men ofte når hun roper at jeg skal komme eller noe, så henger selvfølgelig minstemann i puppen... Da kommer samvittigheten som verst, men er jo ikke mye å gjøre med!

Jeg prøver bare å skyve samvittigheten litt vekk, og tenke at jeg ikke kan være supermamma som får vist begge like mye oppmerksomhet hele tida. For det går jo ikke....

Men det gnager jo for det..

 

Storesøster har i tillegg begynt å bli sjalu etter 7 uker.. Så her må det passes på hele tida, og det hjelper lite når man må kjefte litt fordi hu biter lillebror i hue..

Men det kommer bedre tider, hvor de forhåpentligvis får glede av hverandre

[sthans]

Dårlig samvittighet for den eldste :-) blir mye tid på mini så lenge jeg er i permisjon. Føler eldste bare får "gleden" av morgenrushet og lage-middag-kveldsstellsrushet. Og gjerne da det er litt travelt, alle er trøtte og luntene litt kortere ... Prøver å gjøre ting bare meg og henne, men skulle gjerne gjort mer. Får krysser fingre for at det går bra til slutt :-)

[pifi med tre nurk]

Kjenner meg VELDIG godt igjen, skrev et innegg om det for en stund siden og!

Storesøster på 2 år er meget aktiv og glad jente og har kke bhg plass her vi bor nå, flyttet like før termin med lillebror. Så det resulterer jo at jeg er hjemme med henne og lillebror på 8 uker hele tiden. Veldig kos, men samtidig mye dårlig samvittighet overofr lillebror som må ligge mye alene, som ikke får lke mye oppmerksomhet som storesøster fkk da jeg var i permisjon med henne. Samtidig kan jeg også ha dårlig samvittighet for storesøster som får nei til svar flere ganger da jeg er opptatt med bleieskift/amming ellerlignende. Sukk, det er ikke lett, men jeg tror at vi ikke skal plage oss for mye med det.. Barna får nok oppfylt de behovene de har og det er jo bare sånn det er å være flere barn i en familie.

De største har jo hatt mamma og pappa alene en stund, men nr to kommer aldri til å oppleve det. Det er jo ikke så mye man kan gjøre med det, annet enn å prøve å være bevsst på hvordan man fordeler tden, men når barna er så små som dine og mine så har de jo noen behov som bare må oppfylles der og da, sånn er det jo bare.

 

V gjør en kjempejobb, v må huske på det!

[bamali 2rosa og 1blå]

Jeg har dårlig samvittighet for storjenta som har mista mamman sin litt i noen uker. Det har vært MYE skrik og skrål fra minstejenta og det har gått ut over den største. Hun er 6 år og klarer "alt" selv, men trenger mamman sin litt mer enn hva hun har fått i det siste. Nå er minsta roligere (bank i bordet) så da blir det mer mammakos på den andre. Akk, den som kunne ha hatt seks armer slik som hun på reklamen:D:D

[Canari]

Litt motsatt her også, storesøster må vente og lite overskudd til henne, heldigvis har hun barnehagen, der hun stortrives. Jeg prioriterer td til baby på dagtid, så får storesøster mer oppmerksomhet på ettermiddag, mens pappa tar hovedansvar for mini. Husarbeidet får vente, det prioriterer jeg heller mere når krabbestadiet kommer. Det nødvendigste tas innimellom på ettermiddag kvald av begge oss voksne.

[Cornelianelia]

Minstemann hos oss har nå blitt halvannet år, men jeg kjenner meg veldig igjen i det trådstarteren skriver. Her har storesøster hele tiden fra lillebror ble født og nesten fram til i dag, vært veldig flink til å ta masse oppmerksomhet. Og dermed har hun fått den oppmerksomheten. Mens minstemann helt fra første stund har måttet vente. Likevel er det storesøster som i perioder har vært veldig sjalu. Hun var 2 år og 8 mnd da lillebror ble født.

 

Jeg har hatt ganske mye dårlig samvittighet, for jeg vet at storesøster fikk så veldig mye oppmerksomhet da hun var liten. Og lillebror har fått mindre. Samtidig så får jo han oppmerksomhet fra storesøsteren i tillegg. Han kan lære mye av henne og får fordel av det. Dessuten har han blitt ganske "selvstendig" (kanskje rart å si det om et så lite barn), men han er flink til å leke alene og er ikke så masete.

 

Som foreldre må man bare gjøre så godt man kan. Mer kan vi ikke gjøre.