Burde jeg bare avslutte hele forholdet?

[Anonym bruker]

Jeg hadde egentlig tenkt å gi opp hele forholdet vårt, og flytte ut av leiligheten. Alt pga at samboer har løyet så mye til meg at jeg ikke klarer og heller ikke kan stole på han lenger. I tillegg GJØR vi ikke så mye sammen..Bare "er" sammen liksom, i hver sin sofa, med hver sin PC på fanget..

 

Men plutselig, i helga, fant jeg ut at jeg skulle gi alt nok en sjanse. For siste gang.

Jeg fortalte dette til samboer, og han ble selvsagt glad.

 

I dag fortalte han meg plutselig at han skulle søke på jobb i Nordsjøen. Da blir han bort i 14 dager..

Han har en jobb nå, men han mener at han skal slutte for å begynne i nordsjøen.

 

Dette har han tydeligvis tenkt på en god stund.

 

Jeg føler meg matt! Jeg VIL ikke at han skal begynne der! Vi har en baby på 10 mnd sammen..Og jeg kjenner ikke at jeg har lyst til å være alene med henne i 14 dager..Jeg har jo også ting som jeg vil gjøre, men man kan da ikke alltid gjøre som man vil?

 

Jeg angrer litt på at jeg ga han en ny sjanse jeg..Jeg kunne like godt ha blitt alenemor, og funnet meg en som har en "normal" jobb, og som dermed kan være sammen med meg.

 

Jeg skjønner jo at mange har reisedager i jobben sin, men JEG vil ikke ha en mann som er borte i noen uker i strekk..

Jeg har jo ting som JEG også vil gjøre, og jeg synes rett og slett at det er frekt at han tar det som en selvfølge at jeg skal være hjemme med hus og barn..

 

Dagens!

[Anonym bruker]

Kanskje det er det dere trenger? Å savne hverandre litt? Mannen min og jeg fikk et bedre forhold etter at han begynte i nordsjøen, og det var egentlig slutt mellom oss.

 

Men når det er sagt, synes jeg at han burde snakket med deg om det først.

[Anonym bruker]

HI

 

Men jeg har jo et stort tillitsproblem med hele han, som vi ikke har begynt å jobbe med engang. Hvordan kan det bli bedre av at han er borte i noen uker i strekk?

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg siden du ikke kan stole på han osv, men det med å ikke ville være alene med baby i 2 uker er vel en litt teit grunn. Min samboer har også søkt jobb i nordsjøen nå selvom han har jobb og fagbrev, men for litt ekstra inntekt, og vi har ei på 2 år og jeg er gravid. SEr ikke akkurat DET problemet

[Anonym bruker]

Men alternativet ditt, HI, er å være alene hele tiden. Hvordan kan du være negativ til å være alene i 2 uker, men positiv til å alltid være alene?

 

Har gått gjennom samlivsbrudd selv, så jeg vet det er vanskelig. Hva er grunnen til tillitsbruddet?

[Anonym bruker]

Dere burde i hvert fall begynne å snakke sammen...

 

De som jobber i Nordsjøen har vel gjerne mer fritid når de er hjemme. Da er det vel ikke unaturlig å tenke at han tar større ansvar for barnet deres i den perioden, slik at du får gjort ting du ønsker å gjøre også? I tillegg tjener han vel bedre?

 

Jeg hadde ikke sett på en sånn jobb som slutten på et forhold, men jeg mistenker vel at du kanskje bruker dette som unnskyldning, siden du likevel har vurdert å flytte ut? Og å være alene hele tiden er vel ikke noe bedre enn å planlegge sammen med en mann som jobber borte deler av tiden, eller?

 

Du får selv tenke ut hva som gjør at du ikke stoler på ham lenger, og hva du ønsker å gjøre med det. At dere ikke finner på noe sammen kan man i det minste gjøre noe med - ta initiativ, da vel! Jeg vet hvor lett det er å bli sittende i sofaen når man er i en ny livssituasjon med et lite barn, men det skjer jo ikke noe av seg selv, så da får du ta tak i det om du ikke er fornøyd...

[Anonym bruker]

Jeg er offshore enke og kan anbefale dette

Du må ikke se på hvor mye han er borte men hvor mye han er hjemme. Min jobber 2/4 så han har altså FRI 8mnd i året, tenk så mye han kan være med barnet deres da

[Anonym bruker]

Min mann jobber i nordsjøen, og selv om det er tungt når han er borte, så tror jeg faktisk dette har reddet hele forholdet vårt. Når han er hjemme kan vi krangle og jeg er superlei han av og til. Han har flere sider jeg ikke liker, som jeg ikke vil gå inn på her. Men når han er borte får vi muligheten til å savne hverandre, han ringer hjem nesten hver dag og vi snakker masse med hverandre, og det er like godt å få han hjem igjen hver gang:)

 

Klart din samboer bør diskutere med deg vedrørende å søke på denne jobben, for det blir jo en overgang for deg at han blir så mye vekke.. Men det virker som du bruker dette som en unskyldning for at du egentlig ikke vil prøve lenger med han likevel. Det må jo være bedre å være alene med småen i to uker innimellom, enn hele tiden!

 

Synes du skal snakke med han, komme frem til en løsning. Om han skal jobbe i nordsjøen, kan du kanskje gå ned litt i stilling, så det ikke blir så tungt for deg når han er borte? På den måten får dere jo også med tid til hverandre, for han er jo mye hjemme! Og da får du nok masse hjelp til å holde orden på hus og barn:)

[Anonym bruker]

Syns det er noe spesielt å bare bestemme seg for å jobbe på Nordsjøen når man har barn og familie. Du og ditt liv blir selvfølgelig påvirket av hans valg, så at han ikke hørte med deg først vitner om umodenhet og mangel på respekt syns jeg. Tror de fleste menn hadde steila om dama og mor til deres barn gjorde noe sånt.

 

Og i motsetning til hun over her så syns ikke jeg man skal finne seg i hva som helst bare for å være sammen... Man skal da ha det fint sammen også. Jeg hadde aldri finni meg i noe dritt bare for å beholde mannen min i hvert fall. Heldigvis slipper jeg det, for jeg ble ikke sammen med en egoistisk dust.

[Anonym bruker]

HI

 

Dette med å jobbe i Nordsjøen har han funnet på i den perioden jeg ikke gadd mer av han ufyselig oppførsel, og kom til å flytte fra han.

Då jeg ga han en siste sjanse, så fortsatte han bare sine planer.._

 

Og det er vel akkurat DER jeg ser det samme gamle problemet dukke opp, IGJEN: respektløst, umodent, driter i mine tanker, egoistisk.