Å fy F***...!! Jeg har blitt gravid med en mann jeg knapt kun kan navnet på..

[Anonym bruker]

Men det stopper ikke der, kommer til det senere.. Jeg møtte en fyr på byen for en liten stund siden. Ble med han til hotellet der han bodde og hadde oss der. Etter på fortalte han at han hadde en samboer han har hatt i 9 år! Følte meg helt jævlig, han sa jo ingenting om det på forhånd, hadde seff ikke blitt med han om jeg hadde visst det. Jeg ble helt paff.. Eneste jeg vet om han er hva han heter til for og etternavn og at han bor i bergen. Hjelp hva gjør jeg?? Ikke gidd og svar om du bare skal dømme meg opp og ned..

[Anonym bruker]

Jeg bor ikke i bergen selv, han var kun i min by på foretningsreise. Får for guds skyld ikke håpe at han har barn, eller har en gravid dame. Føler meg mega bad.. HI

[Anonym bruker]

Det er han som er horebukken, ikke du. Slikt skjer, og han får stå til rette for valgene sine.

[Anonym bruker]

Kommer an på hva du vil gjøre.

 

Vil du beholde barnet? Da bør du søke opp mannen og gi ham beskjed om dette. Hvis du ikke vil beholde, ville jeg ikke brukt krefter på å finne ham.

 

[Anonym bruker]

Det er jo klart ikke det beste utgangspunktet. Du må nok regne med å bli alenemor og få litt konflikter med faren til barnet, men om du vil beholde gjør du jo det!

 

[Anonym bruker]

Ingen har rett til å dømme deg. Feil kan skje og dette kan i så måte bli en "god feil".

 

Du må velge om du vil ha barnet eller ikke? Vil du være alenemor eller ikke? For mest sannsynlig så blir du det. Mener ikke å strø salt i såret, men slik er realiteten.

 

Jeg kan fortelle min historie. Den er noe ulik, men likevel så lik din:

 

Vi var sammen, jeg ble gravid og han stakk fortere enn en afghansk rotte i en kirke. Jeg ble alene og kunne velge.

Jeg valgte å beholde barnet, gikk igjennom svangerskapet alene (noe som var tøft, men man klarer det man vil;) og fødte alene. Nå er barnet 9 måneder og jeg angrer ikke en dag. Han er den beste og jeg ville aldri vært foruten.

Det er trist at han ikke har noen pappa, men vi har familie og venner som stiller og veier op.

 

Du må velge det DU vil. Du MÅ drite i bygdedyret og tenke hva som er best for deg og hva som er best for barnet.

Jeg, og ingen andre, er i posisjon til å dømme deg uansett hvordan vei vekta svinger. Det er DITT valg.

 

Hva tenker DU om dette?

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre, føler meg helt rådvill..Jeg har en gutt på snart 3 år, og hadde ikke akuratt planer om og få et barn nå, med en totalt ukjent..

[Anonym bruker]

Enig med 00:40

 

Hilsen 00:38

[Anonym bruker]

Hi igjen her. Vet ikke hva jeg verken tenker eller føler, alt er bare totalt kaos i hodet mitt akuratt nå..

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg godt. Men du har kanskje litt tid? Bruk den tiden du har godt og tenk nøye gjennom hva DU vil (ikke på hva andre måtte si og ikke si, for når barnet kommet så er det "vonde" glemt).

 

Gjør du abort så er det ingenting å skamme seg over og velger du å få barnet så er det ingen ting å skamme seg over. Det er ditt barn og ditt valg!

Det er ikke lett i gå igjennom dette alene. Har du ikke en venninne, et søsken el. du kan snakke med?

 

Du kan kontakte amathea.no - om du ikke har noen fortrolige å snakke med.

 

00:40

[Anonym bruker]

Jeg fant det ut i kveld, og har ikke fortalt det til noen enda, skal møte en venninne i morgen og droppe bomben for hun.. HI

[Anonym bruker]

Hvis du ikke er intressert i å bli dømt på noen måte er du ikke på rett sted.Heldigvis er det et fritt land om man har lov til å dømme deg så lenge du blotter deg her.Hvis du ligger rundt kan du ha andre ting en voksende mage,sjekk deg!Sex uten beskyttelse= graviditet.

[Anonym bruker]

«Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: ‘Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.’»

[Anonym bruker]

å legg deg a! AMEN!

[Anonym bruker]

Jeg ligger ikke rundt og har aldri vert noen tilhenger av one night stands, er mitt andre one night stand i mitt snart 26 årige liv. Så viss du anonym 01:57 vil hinte fram om at jeg er billig og ligger rundt med alle og en hver tar du grundig feil.. og til opplysning så var det prevansjonen som " sviktet" dvs at gummien sprakk..HI

[Anonym bruker]

Hehe, touché 01:57

[Anonym bruker]

Eh okei

[Anonym bruker]

Ingen som klarer tolke bibelteksten rett, ser jeg. Det 01.57 sa var at bare den som selv ikke har syndet/er feilfri kan dømme henne... Det vil vel i praksis si INGEN.

[Anonym bruker]

HI her igjen. Tror jeg kansje vurderer og beholde..

Hvordan skal jeg gå frem for og si det til han? Han begynner vel og lure på hvordan jeg har fått tak i nr hans. Det var faktiskt helt tilfeldig at jeg fant ut etternavnet hans, det sto på kofferten hans. Skal jeg sende han en melding først eller ringe? Hva skal jeg si? Jeg tenker også på denne stakkers samboeren hans, tenk om hun er gravid eller at de har barn? Siden han ikke nevnte før etter vi hadde hatt sex at han hadde samboer, kan han kansje lyve om at han ikke har barn. Får helt vondt! Vil ikke ødelegge en famile.. Jeg vet at jeg kommer til og ende opp som alenemor, er ikke ute etter mannen hennes. Herregud jeg er helt ødelagt.. Skal treffe en vennine senere i dag og fortelle dette. HI

[Anonym bruker]

DU ødelegger ikke en familie. Det gjorde han da han var utro. Hadde du visst om det hadde du også hatt skyld, men det gjorde du ikke.

 

Jeg har ingen gode råd, men ønsker deg lykke til! Må være en grusom situasjon.

 

Og vær så snill, ignorer idiotene. De er bare ikke verdt en reaksjon.

[Anonym bruker]

Du må ringe - ikke sende sms hvertfall! Så vet du at beskjeden er levert til rett person! Litt synd hvis det er samboeren hans som leser meldingen først.. Evt får du sende sms og be han ta kontakt med deg i løpet av en viss tidsperiode. Men selve bomba får du slippe muntlig...

 

Ring når du har bestemt deg 100%, og kanskje helst etter 3 mnd, slik at han ikke prøver å tvinge deg til abort. Si det som det er - du er hun som var med på hotellrommet den gangen, og at du ble gravid og har termin i f.eks mai. Si at han får tenke over situasjonen, og at dere kan ringes igjen om noen uker ang hans ståsted.

 

Synes synd på deg som har havnet i en slik situasjon. Skjønner at du er bekymret på hans samboers vegne. Men jeg synes faktisk hun har rett til å vite hva samboeren driver med på jobbtur også... Og for alt du vet, kan det jo være slutt mellom dem nå. Han har hvertfall rett til å vite at han skal bli far, uansett omstendigheter.

[Anonym bruker]

HI, det er ditt valg om du vil beholde eller ei.

 

Så får det stå på hans regning om det blir store konsekvenser av det eller ei for han og for evt hans familie, var jo han som gjorde noe galt her og ikke du. Er man voksen får man ta konsekvensene av sine handlinger.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Bestem deg først om du vil beholde barnet eller ikke. Snakk med jordmor eller andre for å få klarhet i tankene dine.

 

Om du vil prøve å oppspore faren, så kan du jo google navnet hans og se hva du finner. Det burde vel ihvertfall være mulig å spore ham på skattelister e.l. (du vet vel ca hvor gammel han er). Men dette betinger et navn som ikke er helt utrolig vanlig da....

 

Du kan jo også oppgi far ukjent og leve med den avgjørelsen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Søk opp navnet på facebook og se om du finner han der. evt leit opp alle med det navnet i bergen, og sjekk i tilegg skattelista så ser du hvilket år han er født. Mulighet for å finne han er der. men det blir jo en veldig spesiell situasjon for han om du skal beholde barnet.

lykke til. ikke en lett situasjon det her.

[Anonym bruker]

Takk for innspill dere Det jeg vet om han er at han bor i bergen, er 32 år og har en jobb han reiser mye i. Har sjekket ut skattelistene og er kun han med det navnet og den alderen som bor i Bergen. Vi bor jo ikke i samme by, jeg bor i Stavanger og lurer på hvordan det blir ang samvær og sånn når den tid kommer med tanke på at det er såpass avstand.