Oss med uflaks

[Tobarnsmamma!!!]

Jeg nærmer meg tre år med prøving på nummer to. To seine aborter inni der, og hver gang ha alle fagfolk sagt at neste gang går det bra...Nå har jeg ikke blitt gravid på en god stund til tross for masse optimisme fra akupunktør og gynekolog hele veien. Alle har hatt sånn tro på at dette skulle ende godt, men så skjer det ikke likevel!! nå ser det ut til at tida renner ut.

 

Har gått på hormonstimulering, men det har heller ikke resultert i noe. Vurderer IVF nå, men tror søren ikke jeg tør å ta den der AMH-prøven. Orker ikke få en dårlig beskjed, jeg må i hvert fall tenke meg godt om.

 

Ja. Jeg begynner å bli bitter og opplever det som blodig urettferdig med dem som er eldre enn meg og spyr ut barn nummer fire og fem og seks. JEg blir forbannet og veldig veldig trist over at jeg åpenbart er av dem som ikke har en døyt flaks i moden alder, men som ser at det har skjedde n kjempeforandring siden jeg fikk barn som 36-åring. Begynner å forstå at dette kanskje aldri vil gå, selv om jeg selvsagt holder håpet en stund til.

 

Hvis jeg noensinne kommer til å holde et lite nurk i armene mine igjen, kan jeg nesten ikke forestille meg lykkefølelsen. Det var fantastisk å få min første og eneste, men da visste jeg virkelig ikke hvilket mirakel det var.

 

Hvorfor kan jeg ikke bare få flaks en eneste gang til??? Får jeg et lite søsken til jenta mi skal jeg aldri håpe på mer.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

Vi har så lik historie, har sendt deg en melding!

Krysser fingrene for et lite nyttårsmirakel for oss begge!

[motherO]

Hei, jeg har lest innlegg fra deg før og vet hva du har gått igjennom. Selv mistet jeg hele 5 ganger mellom nr 1 og nr 2, så jeg vet endel om hvordan du må ha det. Det var omtrent 3 år med nedtur på nedtur. Nå var jeg da så heldig at det lykkes den 6 gangen. Jeg fikk ei jente i 2006 og jeg husker jeg tenkte som deg - får jeg bare dette barnet så skal jeg ikke ønske meg noe mer - og hele det første året etter at hun var født så jeg på henne i takknemlighet og tenkte "du reddet meg, jenta mi". Reddet meg fra de bitre følelsene som sannsynligvis ville fulgt meg hvis jeg ikke hadde lykkes. Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men jeg håper du ikke mister troen og håpet helt ennå, selv om det er vanskelig. Vet ikke helt alderen din, men regner med at du nå er bikket 40? Det er fortsatt godt håp. Ja, du har vært veldig uheldig, men det heter seg at 9 av 10 som strever med å få barn, lykkes til slutt. Det var mitt mantra i den vanskelige perioden. Og går det absolutt ikke, vet du likevel at du prøvde alt du kunne. Riktig lykke til, ønsker deg et godt 2011 der du får oppfylt ønsket ditt.