Til dere som ikke har symptomer

[Blomstermor]

Jeg vil berolige dere som ikke har så mye symptomer på at dere er gravide. Jada, trett er jeg, men jeg er verken kvalm eller har spesielt ømme bryster. Jeg hadde dessuten magesmerter som kom og gikk også. Jeg ble naturligvis bekymret og fikk en tidlig ul. Alt var fint med fosteret og hjertet banket fort og fint som bare det. Så selv om man ikke ligger å spyr dagen lang vil ikke det si man ikke er gravid lenger. Magesmerter er vanlig da livmoren vokser og strekker seg og trenger nødvendigvis ikke være tegn på noe grufult.

 

Det blir mest bekymringer her inne har jeg merket. Og man blir fort paranoid av å lese på dette forumet. Så, til dere bekymringsfulle der ute; forsøk å ikke bekymre dere så veldig, for vi er alle ulike.

 

[Ellois]

Takk for at du i alle fall minnet meg på det! :-)

 

Men... det er ikke alltid så lett, da, å ikke bekymre seg. Spesielt ikke når man f.eks. er førstegangsgravid.

 

Eller som meg, som er førstegangsgravid og i tillegg har NULL peiling på graviditet og hva som er normalt eller ei. Da må man lese seg til alt. Litt hist og her.

 

1. trimester ER jo også det mest risikofylte trimesteret, etter hva jeg har skjønt. Det er ikke rart man tripper rundt og er bekymret. Når jeg har hatt den første UL'en og sett at alt ser bra ut, kommer nok jeg også til å lene meg tilbake i stolen og være litt mer cool! ;-)

 

Så... jeg tror det er bra å bekymre seg litt og være obs på sin egen kropp (ingen andre kjenner den bedre enn deg selv) - og selvfølgelig slappe av litt og tenke på helt andre ting også. Alt i en vekslende blanding! :-)

 

Lykke til videre til alle - på hver sin måte!

[Blomstermor]

Jeg skjønner deg absolutt, Ellois. Jeg er andregangsgravid og burde være over meg av bekymring for at jeg skal spontanabortere igjen. Som deg er jeg også i 1. trimester (8+3). Jeg ville bare komme med noe positivt i alle disse bekmringsfulle innleggene. Jeg syntes det er bedre å lese positive og oppmuntrende innlegg istedenfor å grave seg ned i alle bekymringene. For er ikke dette en periode i livet man skal glede seg over?

[Sommerbaby 2011]

Blei glad når jeg leste dette. Jeg har også veldig lite symptomer, og etter å ha lest mye trist her inne hadde jeg er periode der jeg var veldig bekymret og redd. Tok meg selv i nakken og søkte bevisst etter å finne noe fra de som hadde lite symptomer der ting allikevel sto veldig bra til. Fant mange eksempler på det også, og har klart å roe meg ned nå. Men jo flere jeg hører om, jo roligere blir jeg. Vi trenger å få fram det positive her også, ikke bare når ting går galt.

 

[Astro - 27.07.11]

takk for positivt innlegg. jeg har ikke mange symptomer men rekker ikke tenke så mye på det da jeg er det er nr. 3 og jeg har 2 barn i barnehagen. dagene blir liksom fylt med alt annet... men godt å bli minnet på at det er normalt å ikke kjenne særlig. jeg tar meg noen ganger i å ha "glemt" at jeg er gravid gjennom en hel dag.... da er det vanskelig å forholde seg til det liksom...