Jaja, så skranter forholdet her også..

[<3Minesmå<3]

Som dere ser i overskriften så tar jeg det ikke så veldig tungt..

Lille prinsen vår er nå 5 mnd og siden for et par mnd siden har forholdet mellom meg å sambo gått nedover.. Små krangling hele tiden, hakker på hverandre osv. Jeg klager på at han ALDRI! Merk ALDRI står opp med ungen, han sover til langt utpå formiddagen, da han jobber kun sene kvelder. Å det som irriterer meg mest av alt er at han absolutt skulle ha en hund oppi alt dette! Han spurte meg først om det var ok for meg, men jeg ville liksom ikke svare helt, for jeg vet hvor mye jobb det er med en liten hundevalp. det er mer enn med en liten baby. Men så godtroende som jeg var så sa jeg at så lenge du tar ansvaret for bikkja selv, kjøper mat og ting hun trenger og går tur med henne å passer på henne så går det bra, for jeg har ikke energi til å passe på både hund å baby! Det "skulle" han gjøre! Nå har vi hatt hunden i 1 mnd å jeg holder på å bli gal!!! Ettersom han ligger lenge utpå formiddagen så må jeg lufte henne når jeg står opp med ungen. å hun er jo bare valp så hun vil jo leke å bite på alt osv. så vi kan jo ikke ha noe liggende fremme lenger. Han begynner ikke på jobb før 4-5 på ettermiddagen å da må jeg være hjemme alene med hunden å ungen! Det er veldig slitsomt pga at nå begynner lille å få tenner å han er veldig urolig på kveldstid/leggetid.. Å da skal selvfølgelig bikkja gjøre aalt mulig galt!! Jeg blir så frustrert og sliten! Så nå for snart 2 uker siden satte vi oss ned og tok en prat om dette, for nå var det nok for min del! Jeg sa at ting måtte endres, hvis ikke kunne vi ikke være sammen lenger.! Han skulle skjerpe seg og lovte gull og grønne skoger! vi ble da enige om å prøve å få forholdet til å fungere til over jul å se hvordan det gikk . Nå 2 uker senere merker jeg at det har sklidd over i det gamle sporet igjen og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! er så lei av å gå å mase å kjefte på han for at han ikke gjør noe! Hele grunnen til at jeg ville fortsette å prøve var for ungen sin del, selv om jeg også ville ha tilbake det samme forholdet vi hadde før han kom til verden også! Nå er jeg så lei at jeg vurderer å flytte!! Men jeg ser så mørkt på alt i forhold til flytting osv. jeg eier det meste i leiligheten, men har ikke råd til å leie leiligheten alene, så jeg er nødt til å flytte, å da mest sannsynlig til mamma å pappa, ikke akkurat en drømmesituasjon.. å i tillegg alt styret med å levere ungen annenhver helg eller noen dager i uka (vet ikke hvordan systemet der fungerer) + at jeg må kreve barnebidrag og at jeg kan ta fra han fedrekvoten.. det går ikke å unngå at han blir sint på meg! Og sist men ikke minst, så står x-en nesten på døra å venter på at det skal bli slutt mellom oss for han sier at han vil ha meg tilbake!! Herregud! Kan noen være så snill å gi meg noen råd om hva jeg skal gjøre?! Jeg går snart bare i rundt meg selv å vet ikke opp ned på meg selv lenger!!

[Anonym bruker]

Først og fremst drit i eksen (om du ikke ønsker å være med han da) Gi han beskjed om at du og han ikke er aktuelt om du blir singel eller ikke.

Han er ikke noe problem så lenge du ikke har følelser for han lengre.

 

Når det gjelder din nåværende samboer så ville jeg først og fremst gitt beskjed enten står du opp eller så å du finne nytt hjem til hunden.

Bedre for hunden å bli omplassert mens den enda er valp.

Og om han ikke klarer å ta vare på den nå hvem skal da ta vare på den når du ikke er der lengre?

Min han på at det er du som tar deg av hunden da han bare ser den noen timer per dag og det var IKKE avtalen.

 

Du vil ikke måtte sende fra deg barnet men ha far hjemme hos deg på samvær noen ganger i uka npr det er så lite først når det er større og tryggt på far blir samvær uten mor.

Ja du kan ta fra han fedrekvoten om du har hovedomsorgen. og ja du skal kreve han for bidrag. I tilegg får du en god del støtte i de første årene så du får sikkert ordent deg med leilighet. Etter noen mnd hos mor vil du jo ha spart opp til depositum også.

 

Men med at dette bare har vært et problem i noen mnd vville jeg nok gått til parterapi først. Og hatt noen flere samtaler. minnet han på at nå sklir du ut av det du har lovet igjen.

 

Jeg hadde selv en mann som jobbet kvelder og det er litt vanskelig å få det til å gå opp ja.

Han mente at han skulle sove på dagtid for han måtte jo jobbe på kvelden. Og kunne ikke klare å se at jeg aldri fikk sovet mer en max 2 timer sammenhengende. Vi hadde/har 2 tette og minste holdt meg våken hele kvelden, og første del av natta pluss natt amming og den største våknet og var våken 2-4 timer på natta og igjen opp klokka 5 om morgenen. Samt sov ikke på dagen.

I tilegg gikk jeg jo bare hjemme mente han så selvfølgelig skulle ikke han så mye som å plukke opp sitt eget skittentøy fra gulvet.

 

Han lovet også forandring og gull og grønne skoger når jeg ble sint og tok det opp med han. Og forandringen varte en halv dag.

Så jeg kasta han ut etter 5 mnd , først da innså han alvoret og faktisk hørte på meg. men det var for sent for min del å gå i terapi og slikt som han da plutselig ville. Han hadde drept alle de gode følelsene jeg hadde for han.

 

Men ta tak i det når før du er helt utslitt om han nekter rådgivning/terapi og ikke klarer å forandre seg så er det nok desverre lettere å avslutte.

 

[<3Minesmå<3]

Jeg har ikke følelser for eksen mer.. tror jeg.. eller kanskje litt.. men uansett det er ikke derfor min samboer å jeg har problemer da for å si det sånn. Å jeg har heller ikke han i bakhodet når jeg tenker på å flytte.. det er bare det at det blir litt mye for meg. Jeg har sagt til han at jeg å sambo prøver å ordne opp i ting. men det tar han tydeligvis som at jeg skal dumpe han ganske snart.

 

Jeg ser for meg at par-terapi egentlig er bortkastet i dette tilfellet.. da følelsene mine for han bli mindre å mindre for hver dag.

Jeg har fått tips om å gi han et ultimatum.. Jeg eller hunden..

 

Det prøvde jeg senest i sta, for da holdt bikkja på å gå meg på nervene. Jeg sa klart i fra om at jeg ikke skal være alene med bikkja mer. Og etterpå sa jeg "meg eller hunden"! Svaret jeg fikk var at han kunne jo ikke selge bikkja igjen nå som han nettopp har kjøpt den. Han brukte 10.000 på bikkja så skjønner egentlig at han ikke vil selge henne igjen.. Men uansett.. sier ikke det litt? At han velger bikkja foran meg? Virka ikke en gang som han tok det alvorlig!

 

Nå har han ordna så bestefaren hans passer bikkja i mårra da.. så det er jo en forbedring.. men likevel.. jeg kjenner jeg har nådd grensa mi. det eneste jeg sliter med nå er å ta den avgjørelsen å si at nå er det slutt, jeg flytter!

[Gjest marie-s]

Når det gjelder hunden: Det var hhan som ville ha den ikke sant? Det var han som skulle ta det ansvaret? Vel da er det vel på tide at du dropper å gjøre det. Når du står opp om morgonen siden han ikke vil dele det så slepper du hunden inn til han. Jada det kommer nok til å komme noen uhell, men det er vel hans ansvar så da får vel han vaske opp igjen etter den.

 

Problemet er jo kanskje det at så lenge du gjør jobben alikevel så trenger han ikke å tenke på det. Så ligger det hundebæsj på gulvet så lar du det ligge til han tørker opp og begynner å lufte hunden. Dersom han spør om du kan lufte hunden av og til får han vel vise at han også er villig til å ta ansvar for barn også. Men det gjelder at du stålsetter deg og ikke bare gjør det som egentlig er hans ansvar.

[Anonym bruker]

Helt enig med Marie-s!! Du må gi litt faen og slippe hunden inn til ham om morgenen.

 

Tror vel egentlig at det beste for dere er å bortplassere hunden (og det er jo lett nå når den fortsatt er valp) og i tillegg gå i parterapi. Det er ikke uten grunn at forhold skrangler de tre første årene med små barn... jeg mener hvem er tålmodig etter noen døgn (les uker og måneder) med underskudd på søvn. Og jeg synes dere skylder barnet deres såpass at dere i det minste kan si at dere prøvde alt!

 

Lykke til :-)