Da var jeg her igjen....

[Anonym bruker]

Jeg er nå i min 9. uke etter det terminkalkulatoren her på barnimagen.no sier. Graviditeten er på tross av prevensjon og angrepille.... Blir min 3. fødsel. Har byttet by og følgelig og sykehus og fastlege. Mannen ønsker vel egentlig abort, men han vet at jeg ikke vil klare det psykisk. Jeg er av den oppfatning at når babyens hjerte slår, er det en baby, ikke et foster. Selv om babyen fremdeles har mye utvikling igjen til den ser ut som en baby. Om jeg tar abort, vil jeg føle at jeg har drept et barn. Jeg er veldig glad i barn og jobber med barn i karriæren min, så det er ikke en god følelse. I tillegg hadde jeg fødselsskrekk med nr 2. Var inn og ut av sykehuset fordi jeg følte at fødselen var i gang 2 uker før baby faktisk kom. Noe som til slutt resulterte i en jordmor som skjelte meg huden full for misbruk av deres tid, og sa at jeg vil garantert vite når fødselen var i gang. Jeg trodde den var i gang fordi symptomene var lik min første fødsel. Hadde og fødselsplan og alt liggende på sykehus. Resultatet var at når jeg endelig ankom fødestuen den dagen baby ble født, var jeg der i 15 min og så var baby ute. Noen sier sikkert drømmefødsel. Men jeg gikk i to timer og gren i frykt for alt sammen hjemme. Var livredd for å ha tatt feil igjen og bli mødt av en sur jordmor igjen. Har og lest innleggene om fødselsangst fra andre, redd for å revne, ønsker ikke mannlig lege, redd for undersøkelsene de gjør, hva om noe går galt, hva vil mannen min gå igjennom under fødselen osv, og det er akkurat mine tanker og frykter i tillegg til dårlig behandling av sykehuset. Etter fødselen ble jeg sent til rommet jeg delte med en annen, for sykehuset jeg fødet på hadde ikke familierom. Ikke en eneste gang kom de å spurte meg får det greit? Trenger du å gjennomgå fødselsopplevelsen? ingenting. Når jeg kom inn hadde jeg full åpning på grunn av frykten min, fødet nesten på vei inn døren. For all del, jordmoren jeg møtte og legen jeg hadde med meg under fødselen gjorde en god jobb, men det hjelper så lite. Sitter her å tenker burde jeg bare drite i hva jeg kommer til å slite med og ta abort? Hvordan vil fødselen gå? den står sterkt i fokus hos meg allerede... Selv om jeg til dagen leker ubekymret angående det.... Huff så mange tanker som svirrer....

[AO3]

*klem*

 

Jeg vil sterkt anbefale deg å gå til fastlegen din, og be om henvisning til sykehuset hvor du skal føde. Jo før jo heller. Få snakket ut om de vanskelige tingene. Det går an å legge en plan for fødselen, hvordan du ønsker at ting skal foregå, få ned på papiret hva som er viktig for deg. Du hadde en dårlig opplevelse med sykehuset sist, men det trenger ikke bli slik neste gang!

[Anonym bruker]

Takk for støtten...

 

Har funnet ut at fastlegen ikke er god. Hun vet ikke hva hun snakker om... Har nevnt fødselsangst for henne. Hun sier bare du klarer det. Bryr seg ikke. I tillegg klarer hun ikke å måle symfysemålet mitt, finne hjertelyd eller noe. Hun har gjort masse feilbehandlinger på mitt yngste barn og. Jeg har gitt henne beskjed på at noe kan jeg og, som mor til en astmatiker, og som selv er astmatiker og allergiker. (hun gav feile medisiner 2 ganger til slimhoste, medisiner jeg kjenner veldig godt til fra mitt eldste barn.) I tillegg vet jeg at sykehuset jeg skal føde på denne gangen ikke alltid tar fødselsangst alvorlig. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre. Holder på å lage til en perm med mine egne (ikke andres) innlegg her på fødselsangst og artikler jeg finner om interessante ting som og kan være aktuelt for min fødsel. Denne skal jeg ta med på UL, og snakke med jordmor der og håper på at jeg kan få hjelp. Mannen min forstår ikke hvordan jeg føler det med fødsel. Han skjønner ikke hvorfor jeg er "redd" som han sier. Han sier du gjorde jo det bra forrige gang, og jeg var jo der for deg, og vil være der denne gangen og...

 

Han prøver å være støttende, men han fortår ikke helt. Vet ikke hvordan jeg skal få ham til å forstå heller...