Blir dere nedringt? Og hva syns dere?

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Jeg blir rett og slett gal av at folk ikke forstår at de skal få beskjed når det har skjedd. Er så utolmodig selv, og kjenner jeg blir så lei når folk ringer og spør hver dag, og jeg har faktisk sagt fra at jeg ikke orker maset! Er jeg borte i 3 timer uten mobilen så er ryktet mer eller mindre satt ut; "nå er hun sikkert på føden!" Får litt dårlig samvittighet også, for burde kanskje bare være glad for at folk gleder seg, men syns bare det er irriterende og vil helst ikke at folk skal bry seg om meg for tiden. Vil faktisk helst være alene med mannen uten mas og uten kommentarer." Å du kommer til å føde snart"" hørte jeg for 4 uker siden. Jada, her sitter jeg 3 dager på overtid. Jeg vil ikke kaste meg over tlf rett etter fødselen, men folk skal nok få beskjed innen de første timene etter fødselen.

 

Noen som har det slik? Og hvordan takler man presset om besøk etterpå, jeg vet ikke om jeg vil ha gjester med en gang... lurer på alt jeg nå=)

[*Nøtta*]

Skjønner deg så godt,så godt.

 

Been there...

 

Akkurat i forkant av fødselen var det lite man kunne gjøre annet enn å "godta" at folk maset,men etter fødselen,når det kom til besøket gjorde jeg det så enkelt som at jeg tok imot de nærmeste de første dagene.(selvom jeg egentlgi ikke ønsket det heller,ville bare være alene med tankene mine og lillen. )

Og sa rett og slett nei til resten,men at de ville få beskjed når vi/jeg følte meg klar for å ta imot besøk.

 

Den nærmeste familien måtte også bare finne seg i at jeg ikke ville ha besøk hver dag den første tiden. Var vanskelig å si nei gang på gang,men jeg tenkte som så at "jeg har ikke fått barn for å tilfredstille andres behov,og setter derfor mine først!"

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Godt at noen forstår!

 

Så sant, vi får ikke barn for å gjøre andre tilfreds! Hmm, folk må bare respektere at de ikke kommer i første rekke verken før eller etter fødselen( ikke alle som forstår det), men så må jeg vel bare tåle at de blir skuffet. Vil ikke presse meg og stresse med noe jeg ikke har lyst til. Kanskje jeg forandrer mening etter fødselen, men nå er jeg i alle fall veldig folkesky og lei av alle rundt meg, dessverre=P

[Puppemamma]

JA - blir spesielt gal på mine egne foreldre som VET at de garantert får beskjed om det er noe som skjer. De ringer hver dag å spør. Gud jeg blir gaaal.. Er jo koselig at folk bryr seg også altså - men jeg syns ikke jeg trenger å bli påmindt hele tiden at jeg ikke har født enda. Er dritt nok å vente fra før... :S

 

Til besøk og sånt kommer jeg til å si til venner at de blir invitert på babybesøk når det roer seg litt, også blir det familie den første tiden. Orker ikke stress i starten - er veldig glad for at fødeavdelinga ikke tillater besøkende inne på avdelinga rett etter fødsel - gjør det enkelt for oss å ha korte besøk og færre besøk

[Minamina34]

Åh jeg er så enig! Jeg blir gal av tekstmeldinger og telefoner, og folk som sier: Nå er det vel ikke lenge igjen?

Den gamle nabodama tok kaka forleden, da hun spurte: Har babyen kommet nå? Og der gikk jeg og vagget ned mot postkassa med verdens mest struttende mage!

Jeg tør knapt ringe mora mi, for når hun ser navnet mitt på displayet åpner hun samtalen slik: Har veene begynt?

Jeg er utrolig utålmodig selv, og det gjør det bare mer irriterende å måtte bruke krefter på andres utålmodighet.

aargh!

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Hehe, Minamina34, det er jo som å høre min mor.... min mor og min svigermor har ikke vanlig stemme lenger i tlf, de har en sånn tilgjort,irriterende, spent og OVERHYGGELIG stemme, usj! Jeg overreagerer nok nå siden humøret ikke er så fantastisk for tiden=/

Andre tror de er utålmodige, men de kan da ikke være i nærheten så utålmodige som oss, som faktisk kjenner at kroppen er sliten..., og ja da er det irriterende å bruke den lille energien som er igjen på andre. Jeg slo av mobilen i dag så får de bare lure på hva som skjer, for i dag orkert jeg virkelig ikke mas. Det har faktisk vert en fantastisk deilig følelse, litt slem som "lurer" de også, men det har de litt godt av når de ikke tar meg på ordet, hehe.. men jeg får det vel igjen i morgen: "å gud jeg trodde du hadde født jeg nå" syns jeg hører min mor=P

[2tettebabyer]

uff, sånn hadde jeg det forrige gang når jeg gikk 11 dager over... gikk skikkelig på psyken løs og det hjalp lite maset fra venner og bekjente "er du i gang" "har du ikke født enda" "har du prøvd det og det" "føder du"?? bestemte meg for å si at jeg har termin 14 dager etter termin denne gangen, men glemte det helt ut....

 

får satse på at ikke folk bryr seg like mye om nr 2 som med første :-)

 

lykke te med maset, og trøst deg med at det ikke er så lenge til du slipper mer av det :-)

[Lillemy89]

jeg er så enig med dere. jeg syns det er helt forferdelig!! gamle tanter, bestemødre, foreldre, venner ringer om hverandre for å høre hvordan ting står ann. jeg er ganske små lei og utålmodig nå selv, så hjelper ikke at andre skal mase. å jeg bare må si neida, jeg sitter her fortsatt med den store magen. jeg vet de bare mener å være snille.

men jeg syns det blir litt mye.

 

det jeg syns er verst, er at legene spådde for 4 uker siden at fødselen var rett rundt hjørnet. da tok det kaka. jeg fortalte dette til mine foreldre, å dermed var nyheten spredd til hele verden føltes det som da skulle alle ringe, sende meldinger eller komme på besøk. da sa jeg slutt til slutt. jeg klarte det ikke. ble mere slitne av folk enn av selve graviditeten, å det er feil:P hehe så nå har jeg sagt, dere får beskjed når babyen har kommet til verden. ferdig med det

[Ella <3skatten min<3]

Godt det ikke bare er jeg som er "folkssky" og reagerer på alt maset om dagen.

 

Min mor begynte i uke 34, da hadde hun prøvd å ringe meg, og når jeg ikke tok telefonen så hadde "tankene hennes begynt å surre", og hun var så "skuffet" over at det ikke hadde skjedd noe når jeg ringte henne tilbake 4 timer senere! Hvem er det som går og håper å at barnebarnet fødes prematurt liksom ? Hun fikk da klar beskjed om å skjerpe seg, jeg har sagt det før, og sier det igjen, vil ikke ha noe mas om verken det ene eller det andre verken før eller etter termin! - da snakket hun ikke med meg på en uke, så var maset igang igjen (men den uka var deeeeilig .

 

I tillegg har jeg sagt klart ifra om at vi sier ifra når vi ønsker besøk, at det ikke er en selvfølge at folk skal få løpe ned dørene når vesla har kommet, noe alle andre respekterer, bortsett fra min mamma. Hun er rett og slett hånelig og frekk hver gang hun nevner dette, noe hun gjør hver gang jeg er dum nok til å ta telefonen. Hun synes det er tullete og barnselig å skulle nekte sin egen familie å komme på besøk - og det at min søster lot henne komme på fødestua en knapp time etter at hennes første var født kommer stadig opp og gjør det ikke noe lettere for meg.

 

Blir så sliten og lei av å hele tiden måtte "forsvare" mine egne ønsker og følelser ovenfor mamma, det skulle jo ikke være nødvendig. Jeg er sykemeldt pga premaature rier og svangerskapsdiabetes, så hun ringer hver dag, tar kontakt på facebook og via meldinger. Jeg har begynt å stå som "fralogget" på facebook chatten, slik at jeg kan være der uten at hun ser det, på meldinger får hun standarsvaret "alt bra med oss", ikke noe mer, og telefonen tar jeg kun de dagene jeg orker - og hun presterer å furte og surmule for dette! What to do ?

 

Heldigvis så har jeg en svigermor som er helt topp oppi alt dette, hun ringer en gang i uka, og spør da kun om hvordan formen er - så snakker vi om alt mellom himmel og jord, herlig

[Plutten ~Fødeklar~]

Jeg har ikke vært plaget av dette, men da jeg kjenner flere som har hatt familie som har mast veldig når det nærmet seg termin, gav jeg tidlig beskjed om at hvis folk begynte å mase så kom både mannen min og jeg til å slutte helt å ta telefonen når vedkommende ringer. Og hittil har alle holdt seg i skinnet. Og om noen skulle begynne å mase hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet ett sekund for å ikke svare på telefonen, jeg har lovet å gi beskjed i rimelig tid etter fødselen og det får holde. Som det ble nevnt over her, så får vi ikke barn for å tilfredstille alle andre.....

 

Ang. besøk får vi heller ikke ha besøk på barsel, da må vi ut av avdelingen, noe jeg synes er helt greit. Men når vi kommer hjem har jeg også gitt beskjed om at uanmeldte besøk er helt uaktuelt! De får værsågod ringe på forhånd og høre om det passer med tanke på form osv. Jeg kommer også til å være så hardhjertet at hvis folk dukker opp uanmeldt så får de enten døra i ansiktet, ellers tar jeg med meg vesla og går en tur (så fremt det ikke er altfor kaldt). Heldigvis er mannen min enig med meg på dette, så det skal gå greit å gjennomføre når vi er to om det.

[AO3]

Herregud, når jeg leser disse innleggene, blir jeg jammen glad jeg fødte to uker før termin sist! Da hadde ingen rukket å begynne å mase enda... Og vi bodde langt borte fra alt&alle, så mye besøk i starten var ikke noe "problem" heller.

 

Merkelig det der, at enkelte ser ut til å tro at alt rundt det at ANDRE får barn handler om at DE skal være fullt oppdatert hele tiden... Hva er greia med familiemedlemmer som krever å bli informert om når man drar til føden, f.eks.? Hva har vel de med det å gjøre, de får da for svingende SMS når barnet er født, evt telefon til besteforeldrene! grrrr...

 

Denne gangen har jeg litt andre problemer enn sist... Jeg skal ta planlagt ks, og vil for enhver pris holde datoen hemmelig for å minske stresset. De eneste jeg har tenkt å fortelle datoen til, er mine foreldre - og det er kun fordi de må passe gutten vår + jeg vet de ikke vil si noe videre. Det samme kan dessverre ikke sies om svigermor, som erfaringsmessig ikke er så flink til å holde på (store) hemmeligheter... Det er jo ikke vondt ment, det er bare fordi hun er stolt og glad og det skjønner jeg jo, men når man sier klart og tydelig at noe ikke skal sies videre - og så går det to timer, og HELE slekta vet det - så er det ikke så trivelig. Så jeg må på et eller annet vis klare å forsvare at min familie vet datoen, men ikke hans. I tillegg var hun til stede da datteren hennes fikk sitt barn, men det vil hun naturlig nok ikke være denne gangen. Det er en viss forskjell mellom et ks og en vaginal drømmefødsel, liksom... Tviler sterkt på at jeg orker å ha besøk av NOEN den første dagen (vet jo hvordan det er å ta ks........), og er usikker på hvor godt dette vil bli forstått av enkelt (og ikke bare svigermor, altså). Neddopet og lenket til senga... Hurra...

 

Man burde jo bare være glad for at de er glade og bryr seg, men det går også an å bry seg FOR mye.

 

For ordens skyld: Jeg synes det er dårlig folkeskikk å dra på barselbesøk uten å ta med seg noe, med mindre man har fått uttrykkelige beskjed om at det ikke trengs på forhånd. Så har jeg sagt det!

[AO3]

Altså, dette ble litt uklart... Svigermor ser nok selvsagt ikke for seg at hun skal være med under selve keisersnittet, men hun er vant til å være involvert veldig tidlig etter fødsel tidligere... Det var bare det jeg mente. Forrige gang skulle jeg egentlig føde på sykehuset nærmest familiene våre, men det ble ikke noe av fordi fødselen startet litt før vi hadde trodd. Da hadde jeg min fulle hyre med å få min kjære til å forstå at jeg IKKE ville ha hele familien ventende på gangen mens jeg fødte - selv om det tydeligvis er normen i hans familie!!! Neineinei!

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Ser det er mange som opplever dette, det er egentlig helt utrolig at folk rundt oss ikke forstår bedre, men de gleder seg jo sånn...

Jeg begynner å grue meg til tiden etterpå pga alt maset allerede nå, og slik skal det jo ikke være. jeg tenker at hva er de egentlig redd for å gå glipp av?( når vi har sagt de får beskjed når det har skjedd!) er de redd for at de ikke skal få høre meg hyle meg gjennom riene ???? . Svigermor er verst å takle, men det er fordi det ikke er så lett å gi beskjed til hun som til min egen mor.

 

Vi må nok bare fortsette å gi beskjed og prøve å drite i om noen blir skuffet. Jeg har jo alt mistet kontroll på tårene mine, det renner flere ganger til dagen og jeg vil virkelig ikke at folk skal se meg slik, så viss det ikke tar slutt etter fødselen så får folk holde seg unna til jeg er klar. Vil ikke sitte å gråte med huset fult av gjester=P

 

 

[Sara Maria]

Det er to personer som er viktige i tiden rundt fødsel: Mor og barn. Det er absolutt lov å gjøre det som er best for en selv denne tiden her. Jeg lar være å ta telefonen når det ringer noen jeg ikke har lyst til å prate med. Men irriterer meg over at jeg går og tenker på det etterpå, det burde jo være helt greit. Og irriterer meg enda mer over disse som ringer fordi de er nysgjerrige - aldri et støttende ord gjennom en vanskelig graviditet, men nå ringer de... Da er det noe annet med de som har støttet meg hele veien. Jeg snakker med de som det gjør meg godt å prate med, og da blir det sånn at min familie blir mer oppdatert enn svigerfamilien. Det synes jeg må være helt greit nå.

[KmammaK]

Uff jeg skjønner dere veldig godt..jeg har 5 uker igjen, men merker allerede de som ikke har helt oversikten med "ja nå er det vel ikke lenge igjen.." men når det nærmer seg blir det vel bare værre..

Jeg kommer i allefall til å være super streng med besøk etter på, folk får baaaare vente!! Som ei sa under her, en har ikke født for å tilfredstille andre!

 

[Frella84]

Tror det må være mye hormoner ute å går her, for jeg tror ikke dere skjønner å heldige dere er.

 

Jeg kan forstå at det ikke er noe greit at folk ringer å maser om fødselen er startet, men jeg var virkelig misunnelige på alle som fikk lov å få besøk på fødestuen, og de første dagene hjemme.

 

Jeg fødte i uke 26 og ble ungen ble seff. flyttet til nyfødt. Det tok 4 mnd før noen av mine venner fikk lov å komme på besøk å se lillegutt, kun aller nærmeste familie fikk komme inn. Og når man da blir liggendes 11 mnd på sykehuset med ungen også så var det jo ikke sånn at folk sto i kø for å se den "nyfødte" når vi kom hjem....de hadde jo sett et bilde og det var jo så skummelt med alt av ledninger og alt mulig.

 

Måtte selv ligge på føden uten lillegutt og se alle de superførnøyde nybakte mødrene med ungene sine sittendes å kose seg med resten av familie og venner på fødestua!

 

Så vær glad for at dere kanskje faktisk for lov å få besøk den første tiden! vær glad dere har noen å nyte gleden med! men seff. alt med måte

 

 

Lykke til med forestående fødsel til alle som venter!

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Håper du slipper å oppleve noe slikt igjen dersom du venter barn nå/skal ha flere, kan ikke ha vert noe godt, det forstår jeg veldig! Synest jo selvsagt det er trist å høre om din historie, men blir litt vanskelig å sammenligne den med irriterende innpåslitne familiemedlemmer.

Ja jeg bør være glad for at de vil se den lille, men jeg er ikke glad når de ikke respekterer det jeg sier, og det er jo det som er slitsomt. Og så er jo folk forskjellige, noen vil jo ha besøk og mye oppmerksomhet før og etter fødselen, jeg er nok ikke en av de, og liker best å ta ting i mitt tempo for tiden. Men om ingen hadde brydd seg så ville jeg nok reagert litt da også... alt med måte ja=) Hadde ikke vert noe problem om det hjalp å gi beskjed.. sier man at man er sliten og ikke orker ringing og mas, så bør jo folk kunne respektere det mener jeg. Og så kan gleden deles når man er klar for det=P