huff, forholdet skranter :(

[Anonym bruker]

har vært sammen i 3 år og har en datter på 2 år og en sønn på 1 mnd, og siden han kom ut har vi bare kranglet når vi er alene, er blitt avhengig av å ha andre folk rundt oss for at vi skal være venner..

han har slitt litt med alkoholproblemer fra tidligere og derfor sliter jeg med at han drar ut alene, uten meg, for det går aldri bra.. han lyver og kommer alltid hjem kjempefull og vil krangle.. men når vi har 2 små så går det ikke.. gutten sover lite på natta, og jeg får ikke sove om han er ute.. han tok seg da en tur ut i går og hadde 1000 grunner til at han skulle få dra, og 1000 løfter som han lovet å holde, som ikke bli full, komme hjem i normal tid, ikke være sur å teit, og ikke flørte med andre osv..

han kom da veltende inn dørene kl halv 6 om morgenen i dag, og bare ville krangle å var så full at han ikke kunne prate..

dette skjer hver gang og jeg tilgir.. han har alltid så mange løfter som at det skal ikke skje igjen, jeg lover, det er lenge til jeg skal ut igjen. osv.. men så når helga kommer er det krangel om alkohol igjen..

jeg sa i dag at jeg er lei.. men vil ikke vi skal gå fra hverandre heller, men kan jo ikke stole på det han sier, for han forteller meg jo bare det jeg vil høre og gjør det han vil alikevel..

 

er fortvilet og lei meg.. vet ikke hva jeg skal gjøre--.

[Anonym bruker]

Uff da:(

Kjenner meg helt igjen i dette jeg... Og det er ikke noe særlig..

Jeg valgte for litt over 2 år siden å gå fra min ekskjæreste. Han valgte rett og slett alkoholen og festingen fremfor meg, og jeg innså heldigvis tilo slutt at jeg ikke fortjente dette...Å bli kalt for de styggeste ting når han kom hjem fra byen, som fesk: Jævla drittkjerring, bitch, fordi jeg lurte på hvor han hadde vært når han kom dinglende inn døra på morra kvisten. Eller ringte og lurte på om han var på vei hjem sånn i 3 tiden på natta.... Jeg fikk rett og slett nok til slutt... Vi har også 2 barn sammen, og var nesten avhengige av å ha andre rundt for å ikke krangle. Så jeg måtte bare komme meg ut av det.. Det var ikke lett, for vi hadde vært sammen i 10 år og hadde samme vennegjeng. Men det har heldigvis gått veldig bra. Vi sammarbeider faktisk veldig godt som venner, og har felles venner enda, men jeg unngår å dra på samme fester som han, men det er ikke så vanskelig egentlig for vi har barna 50/50, så da har vi jo * fri * annenhver helg på en måte.

 

Du kan ikke bare gi gi og ikke få noe tilbake.

Og hvis ikke mamma har det bra, så har ikke barna det bra heller, for de merker at det er noe galt...

 

Håper du finner utav dette..

Tenker på deg og skal sende deg noen gode tanker:)

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som noen god situasjon. Ville definitivt ikke holdt det ut, men så er jeg nok (antakelig) i et mer voksent forhold, mannen min drar tilnærmet aldri ut, og når det skjer, så er det for å ta noen øl med noen venner en gang i skuddåret. Aldri full, eller krangling. Derfor er det så åpenbart når jeg leser noe sånt, at dette er da ikke sånn det skal være!

 

Uansett, sett hardt mot hardt, hvis han ikke skjerper seg NÅ så er det slutt. Enkelt og greit i teorien, men det er vel sånn det må gjøres. Lykke til!