Her kommer noen fjortis-spm om menn og forelskelse:

[Anonym bruker]

1. Når man dater noen, og det alltid ender med overnattingsbesøk; når bør man definere forholdet? (Type: er dette bare sex, eller er vi forelsket, vil vi bli kjærester)

 

2. Prater man om sex helt fra begynnelsen av? Altså, forteller hva man liker, ikke liker osv. Hva er vanlig her?

 

3. Hvordan kjenner man forskjell på forelskelse, og det å bare være glad for å ha noen der?

 

4. Kan man bare buse ut med "glad i deg!", eller må man vente til man er definert som kjærester? Må man erklære forelskelse først?

 

5. Er det skjebnesvangert hvis han er godt utdannet/har god jobb og hun er uutdannet uten fast jobb?

 

Herregud, kan ikke huske at ting var så komplisert før! Jeg er 30 år, har 2 barn, og har aldri datet noen etter at jeg fikk barn. Er så forvirret!

[Anonym bruker]

Hehe... Det er litt søtt at du kaller det fjortisspørsmål. Dating og sommerfugler har ingen aldersgrense, vet du.

 

1. Jeg aner ikke. I mitt forhold begynte det omtrent slik, og vi vet liksom ikke helt når vi begynte å definere det... Hvis det er overnattingsbesøk etter date det er snakk om (altså ikke BARE overnattingsbesøk), så vil jeg ikke si at det bare er sex. Når man begynner å definere kommer så vanvittig an på hvem man er og hvordan man har det sammen. Tror du må kjenne litt på det.

 

2. Nå er jeg en veldig seksuell person og har funnet en likesinnet, så vi snakket mye om det veeeeldig tidlig. (Men så skulle vi egentlig bare ha et seksuelt forhold da. Det gikk ikke slik.)

 

3. Det kjenner man. Jeg gjør i hvert fall det. Er det sommerfugler? Er det sterk tiltrekning? Savner du han når dere ikke er sammen? Hva hadde du følt hvis du fant ut at han hadde en annen?

 

4. Jeg er veldig fan av å si akkurat hva man tenker jeg. Hvis du føler trang til å si at du er glad i han, så gjør det. Klart, har dere "holdt på" i en uke, kan du risikere å skremme han litt. Men ærlighet varer lengst.

 

5. I utgangspunktet: nei. Det KAN selvfølgelig bli litt merkelig i forhold til omgangskrets og diverse, men hadde jeg hatt følelser så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig.

 

Det virker veldig som du bare må kjenne hva som føles naturlig for deg her, og hvilke følelser du har. I utgangspunktet mener jeg at du ikke skal være redd for å spørre om ting eller snakke med han om ting, så lenge det føles riktig.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! =)

Ja, jeg føler meg som en fjortis igjen, hehe:p

 

Vi møttes på nett, og pratet mange lange timer på tlf før vi møttes første gang, og da varte ikke møtet så mange timene før vi var i seng gitt...

 

Jeg er en sånn som prater om alt, så "alle" visste jo om ham med en gang, mens han er mer privat, og deler ikke så mye med de rundt seg. Dette gjelser både sex og ellers i livet. Men jeg vet at han har fortalt hvertfall en kompis om meg. Vi har daglig kontakt, men får ikke møtes så ofte av diverse grunner, men hver gang vi treffes er det overnattingsbesøk.

Jeg liker ham veldig godt, og savner ham når han ikke er der. Han får meg til å smile, og jeg har lyst til å kose med ham hele tiden. Men de sommerfuglene jeg husker fra tenårene er ikke der. Derfor forvirrelsen!

 

Ang. jobb og utdannelse så er det meningen at jeg skal begynne på min til høsten, but until then kommer jeg til å ha mindreverdighetskomplekser... Ahrg!

 

HI

[Anonym bruker]

Aaaaah, skjønner. Jeg kjenner faktisk et par stykker som fikk nye kjærester i en alder av 22 (selv om det overhodet ikke er mye), og de opplevde det samme faktisk. Den sommerfuglfølelsen fra tenårene var ikke der, og de var også litt forvirra. Tror ikke du skal tenke så mye på det. Selv forelsket jeg meg også på nytt som 22-åring og der var det bøttevis med sommerfugler, men vi er alle forskjellige. Det høres jo ut som du er veldig betatt, og bare det at du føler deg som en fjortis er i grunnen et godt tegn. Lykke til!

 

 

14:35

[Anonym bruker]

1) Når man bør definere avhenger av mye. Ikke bus ut med noe før du er temmelig sikker på at det er det du vil - enten det er "jeg tror ikke jeg har følelser for deg, men trives med å ha sex og være venner" eller "jeg er glad i deg".

 

2) Jeg pleier å være ganske åpen. Er ikke redd for å vise når jeg trives, og kan fint ha åpne samtaler om hva jeg liker og ikke liker - både i samtaler med gode venner, og med kjæresten. Men igjen, det varierer veldig fra person til person. For noen er det vanskelig å beskrive hva de vil ha, fordi de heller ønsker ting gjort på en spesiell måte enn en spesifikk handling. Selv foretrekker jeg å si "jeg likte akkurat det øyeblikket helt ekstremt godt" eller "jeg har fantasert litt om at du ..." fremfor å lage noen oppskrift til partneren.

 

3) Aner ikke. Selv brukte jeg måneder på å regne ut det selv sist.

 

4) Selvfølgelig kan du si at du er glad i noen. Går ut fra at du er glad i ham selv om du ikke er i et forhold med ham enda? Stiller han spørsmål får du heller prøve å svare så godt du kan.

 

5) Njai. Er dere unge er det ikke så rart at den ene ikke har rukket å få seg en utdannelse enda ... Så lenge dere er på linje mentalt burde ikke utdannelse og jobb være noen kløft.