Fortvilet mor!

[Anonym bruker]

Nå har fortvilelsen nådt altfor langt inn i mitt morshjerte.

Sønn på 11 år som jeg daglig ser sliter med seg selv.Gjør så vondt at jeg nesten sprekker inni meg, så hvordan har HAN det!

 

Har vært tl utredning både ved PPt og BUP. Uten særskilt utslag.

Har dårlig oppfølging fra PPt.

 

For å gjøre en lang historie kort. Gutten min er fantastisk og han er så verdifull. Han har fantastiske evner grovmotorisk.Heldigvis. Foruten om det sliter han i sosiale lag, har vansker med spille fotball på et lag, lager krøll, skaper intriger, liker å erte brødrene (yngre), skaper splid, roter vekk alt han har, lyver for å slippe unna lekser og alt annet som kan få konsekvenser. Havner alltid i konflikter.

 

Lekser har alltid vært noe han har sett mørkt på ,og bruker ofte 30 minutter på å innse at leksene må gjøres.

 

Jeg syns synd i gutten og kjenner at jeg har behov for å dele dette med noen som kanskje skjønner!

 

Jeg vet at dette er noe som er medfødt da han har hatt samme problemene siden han var svært liten. BUP møtte gutten min kun i situasjoner hvor han trives og liker, og kun 20 minutter 3 ganger totalt.

 

Han er ikke utpreget hyperaktiv, men har en aggresiv væremåte, hører ikke når noen snakker til han, impulsiv som rakkern....

 

Noen som kjenner igjen dette, og kunne tenke seg til å dele det meg meg.

 

 

[Anonym bruker]

Be om ny, og mer grundig utredning. Det er ikke vanlig at en utredning er 3 ganger à 20 minutter. Det tar timesvis hver gang, og er på flere møter. Din gutt har ikke fått en skikkelig utredning.

[Anonym bruker]

Skjønner at utredningen kanskje var tvilsom, men samtidig skal man vel kunne lite på at en psykolog ser det han ser...(selv om det her er store individuelle forskjeller)

 

Kan skjønne at mange foreldre tviler på sin egen intuisjon, med tanke på at AD/HD er blitt en samlebetegnelse på atferdsvansker....Men det må da være forskjeller på unger som plutselig får atferdsvansker og de som har det fra de er småbarn. (1 år)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes utredningen deres var altfor liten! Mitt barn var på BUP en time i uka over nesten et år! Psykologen så at det var "noe", men klarte ikke helt å finne ut hva det var. Vi hadde også det problemet, at de kun så barnet i gode situasjoner. Har dere fylt ut spørreskjemaer? Har skolen gjort det? Har dere blitt intervjuet opp barndom og utvikling? Har det blitt gjort tester eller er det kun gjort en ustrukturert observasjon? Jeg synes du bør etterspørre dette hvis det ikke allerede er gjort. Mitt barn endte for øvrig opp med diagnosen asperger syndrom.