Er dere bekymret for SA?

[Gullis :)]

Etter å ha tatt mangfoldige tester og en CBD som viste 1-2 uker har det virkelig sunket inn at vi er gravide. Og da kommer tankene og bekymringene, sitter og leser om synkende og stigende Hcg og MA osv..kjenner jeg blir bekymret for at det skal gå galt. På billigtesten er ikke streken noe särlig sterkere enn igår. Jeg var veldig bekymret , helt uten grunn! , i mine 3 svangerskap og nå beg jeg igjen! Har aldri hatt noen SA men nå er jeg jo i en annen alder...Noen andre som tenker på dette?

[shari_z]

Jeg er også bekymret, både for SA, MA, og alt som kan gå galt. Men i motsetning til deg, så har jeg hatt både en SA, MA og en dødfødsel, og føler vel at jeg har fått erfare det meste av det å miste og ønsker ikke å gå gjennom det igjen. Det som jeg synes er rart, er at sist jeg var gravid, så tok jeg det helt med ro og hadde ikke så mange bekymringer. Så hvorfor denne gangen? Var jo 38 år siste, og snart 41 år nå, så moden begge gangene. Vet ikke. Har time hos JM (og jeg ikke har hatt en SA før) den 20. des og håper å prate litt om dette og roe meg ned lite gran.

[Gullis :)]

Veldig vondt å höre at du har opplevd så mye trist forbundet med graviditet. Hvor langt er du på vei nå? Tror det er frykten som tar overhånd

[Tobarnsmor i desember]

Vi har ingen garanti for nokon ting her i livet. Viss vi kan klare å nyte dei gledene som kjem i vår veg mens dei er der, blir jo livet mykje betre. Har også mista mange gonger, og syns det var veeeldig vanskeleg å glede seg dei første vekene i dette svangerskapet. Eg var blitt van med at det ikkje gjekk bra.

 

Sidan det ikkje har gått gale for deg før, går det sikkert fint. Gjer det ikkje det, denne gongen, så er det jo ganske vanleg å miste ein gong eller to. Håpet er jo ikkje ute, og i så fall er det truleg naturen som ordnar opp i noko som likevel ikkje var liv laga.

 

Masse lukke til!!!

[shari_z]

Jeg er bare 5+2 i dag, så ikke så langt på vei. Og ja, tror også det er bare fryktene - men når man først har erfart at det å bli gravid betyr ikke nødvendigvis å få et frisk barn 9 mnd senere, så er man naturligvis litt var. Siste gangen gikk alt så greit og jeg var lite bekymret hele tiden - men jeg var også 6 uker på vei da jeg fant ut. Denne gangen var jeg 4 uker på vei, og har mer tid å bekymre meg. Og så har også min nabo en alvorlig syk gutt med Trisomi 21, og jeg ser godt hvordan det er for hele familien når han ligger i ukevis på sykehuset og ingen vet hvordan det kommer til å gå. Har blitt veldig påvirket av naboen situasjon, tror jeg, for å være helt ærlig.

 

Bare det ikke blir SA eller MA, så tror jeg faktisk at alt kommer til å gå greit. Jeg tror at barnet blir frisk og sprell levende når det kommer i august. Men jeg vet også at pga historien min med dødfødselen, så kommer jeg til å få veldig bra oppfølging på sykehuset under svangerskapet, og det hjelper veldig å vite det.

 

 

[Mumrikken :)]

Offa :-/ Bekymrer meg hele tiden! Mest for MA, siden jeg har opplevd det to ganger. Skrekken er å komme på UL igjen og atter en gang ikke finne hjerteaktivitet..krysser fingrene for oss alle sammen!

[Gullis :)]

Er veldig enig i at det ikke finnes noen garanti i livet, egentlig veldig mye man kan gå og bekymre seg for hele tiden om man går inn for det. Ikke minst når man har barn. Da kan man jo bekymre seg 24/7 om man ikke jobber med seg selv. Egentlig litt godt å bli minnet på det. At en må jobbe med seg selv og nyte gledene og ikke ta sorgene på forskudd . Dette kan vi ikke kontrollere uansett og det er störe sjans for at det går bra en at det ikke går bra

[Kristin43]

Hei

 

Jeg er også litt bekymret, da jeg hadde en SA 5 januar i år. Jeg var da i uke 7 eller 8 og så alt sammen da det kom ut, dvs jeg var ikke i tvil et sekund om at dette var en fullstendig SA, der kom morkake, fostersekk (med noe inne i, men som jeg ikke kunne se), og navlestreng. Forsøkte og bli gravid igjen våren2010 uten og lykkes, men vi forsøkte bare et par mnd. Fordi jeg tok SAen så tungt og at jeg ikke ble gravid igjen, regnet jeg med at det var over for vår del og vi gav oss med det.

 

Oktober bestemte vi oss for at vi skulle prøve litt til, og ble gravid i pp 1. Jeg er nå 6 pluss 3 og gruer meg litt til de nærmeste ukene, men jeg forsøker og holde meg positiv og tenker at det går bra denne gangen.

 

Skal på tidlig ultralyd den 21 desember og er det liv da, er jeg helt sikker på at jeg skal få en lite baby august 2011.

 

Her er noe oppløftende som jeg fant på nett, Les under, eller gå til http://www.ammetaka.no/svangerskap/ufrivilligabort.php

 

 

 

Ikke så morsomt... Men det rammer utrolig mange, og som regel er det en god grunn til at det skjer. Faren for at det skal skje igjen er heldigvis nokså liten for de fleste

 

Begrepene

• Abortus spontanus (ufrivillig abort før 22. svangerskapsuke)

• Komplett abort (hvor hele graviditet utstøtes av livmoren)

• Inkomplett abort (hvor det er rester tilbake i livmoren)

• Missed abortion (avdød graviditet uten blødning)

• Blighted ovum (Egget er befrukta, men har ikke utvikla seg.)

• Habituell abort (Mer enn tre spontane aborter uten fullgått svangerskap i mellom)

 

• Provosert abort (frivillig abort)

 

"Spontanabort" (SA) brukes om aborter som starter med en blødning, mens "missed abortion" (MA) brukes om aborter der fosteret dør, men det ikke kommer noen blødning.

 

Behandling

Du bør alltid søke lege om du blør i svangerskapet. Det samme gjelder dersom du får store smerter. Legen bør for det første undersøke om du er gravid desom du ikke er sikker på det. Videre vil du trolig bli henvist til undersøkelse med ultralyd for å finne ut om det er et foster der og om det lever.

Både hvis aborten starter med ei blødnig eller hvis man oppdager at fosteret er dødt uten at blødning oppstår kan det være aktuelt med ei utskrapning. Ved MA må dette alltid gjøres for å få rensa livmora, mens ved spontanabort gjøres dette som regel dersom man hadde kommet lenger enn til 7. uke, (men også av og til for de som var kortere på vei dersom livmora ikke rydder godt nok opp på egen hånd.) For de fleste som ikke nådde 7. uka vil livmora blø ut det som skal ut på egen hånd. Ved utskrapning blir kvinnen lagt i narkose, og livmora blir tømt gjennom livmorhalsen. Her står det mer om utskrapning

 

I tillegg kan det være aktuelt å gjøre målinger av hCH ("svangerskapshormonet") innholdet i blodet for å se om dette synker som det skal. Dersom det ikke synker kan det skyldes et uoppdaga svangerskap utenfor livmora, eller rester av "svangerskapsprodukt" i livmora.

 

I noen skjeldne tilfeller kan det oppstå en underlivsbetennelse. Denne kan i verste fall gjøre kvinnen steril, og må behandles. Symptomer er bl.a feber og smerter.

 

Hvorfor skjer det

Det er flere årsaker til at en ufrivillig abort skjer

Genetiske defekter og misdannelser hos fosteret er den vanligste årsaken (50 – 75 % av tilfellene).

Feil i morkaken, som f. eks. dårlig blodgjennomstrømming, mangelfull utvikling, infeksjoner eller navlesnorsdefekter er en annen grunn.

Hos noen kan forklaringa være infeksjoner med bakterier, virus (Røde hunder, Herpes, Cytomegalovirus) og parasitter.

Feil i hormonproduksjonen.

Immunologiske sykdommer og tilstander hos mor. (f.eks Lupus)

Mange spontanaborter er allikevel uforklarlige

 

Hva kan du selv gjøre?

Lite eller ingenting desverre. (Eller heldigvis kanskje?) Det nytter ikke å legge seg flatt og vente på 12. uke, for for de aller aller fleste er det andre grunner enn ting mor gjør som er årsak til aborten. Hopping, dansing, sykling og sex spiller ingen rolle. Det spiller heller ingen rolle hva du spiser eller ikke (så lenge du er innenfor det som er regna som trygt for gravide), tenker på eller ikke, og om barnet var ønska eller ikke.

Unntaket for dette er selvfølgelig de tilfellene der en har vært igjennom en utredning, og funnet en årsak. Da kan en ved hjelp av riktig behandling klare å gjennomføre neste svangerskap.

For en del kan sykehusinnleggelse eller sykemeldig være aktuelt. Det finnes ingen bevis for at dette hjelper, men til slutt vil man gjerne at alt skal være prøvd.

 

Litt statistikk

Ifølge en gynekolog på St.Olavs, ender 90% av alle svangerskap i en ufrivillig abort. De aller fleste av disse skjer før forventa mens så kvinnen vil aldri forstå at hun har vært gravid

Etter 4. uke (dvs etter forventa mens) er det fortsatt 50 % sjanse for at det kan gå galt. De fleste av disse skjer svært tidlig, og ville før de supersensitive hjemmetestenes tid blitt forklart med at mensen var litt sen av en eller annen grunn. (stress, sykdom og vekttap f.eks)

 

Det fins MANGE ulike statistikker på hvor mange svangerskap som ender i ufrivillige aborter. De spriker mye, men alle er enige om at mange svangerskap går til grunne i de første 2-3 ukene etter befruktning, og har du kommet det forbi uke 12, så er sjansen god for at dette går bra.

 

Jeg har funnet denne oversikten over muligheten for at det går bra etterhvert som man når de ulike svangerskapsukene:

5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra

9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra*

13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra

17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra

21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra **

25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra

 

*dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.

**Etter 22. uke regnes det som dødfødsel.

 

 

Sjansen for at det skal skje igjen er ikke så stor så lenge du har opplevd dette en gang. Faren for gjentakelse er enda mindre om du allerede har gjennomgått et normalt svangerskap og født et friskt barn.

Her er en tabell som viser faren for at det skal skje igjen om du har mistet en gang.

 

Situasjon

Prosentvis sjanse for å miste i neste svangerskap

 

Mistet i første svangerskap

13 %

 

Mistet en gang etter å ha hatt ett eller flere normale svangerskap

10 % (Det vil si ingen forhøyet risiko i forhold til om du aldri hadde mistet)

 

To svangerskap og to ufrivillige aborter

40 % (Du bør ta en prat med legen din for å vurdere utredning for habituell abort.)

 

Flere ufrivillige aborter etter å ha gjennomgått ett eller flere normale svangerskap

13 % hvis du er under 35 år.

Tre aborter uten fullførte svangerskap innimellom er grunn til utredning for habituell abort selv om du har gjennomført svangerskap tidligere.

 

Tre svangerskap og tre ufrivillige aborter

60 % Etter tre aborter skal du be om å bli utreda for habituell abort.

 

Fire eller flere svangerskap og like mange ufrivillige aborter (Ingen fullgåtte svangerskap)

Sjansen for å klare det er så lav som 0 - 5%. Hard dere enda ikke starta utredning, bør dere gjøre det, for svært mange kan hjelpes!

 

Kvinnen er over 35 år.

Hvis du har født friske barn tidligere eller dette er ditt første svangerskap er det ingen grunn til å bekymre seg for økt fare for gjentakelse.

Det er likevel et faktum at etter fylte 35, begynner kvaliteten på kvinnens egg å synke, og faren for aborter og barn med misdannelser øker noe.

 

Etter første ufrivillige abort er sjansen for å bli en av dem som rammes av gjentatte aborter

 

 

 

 

 

 

 

 

[magica fra tryll]

Jeg har ikke bekymret meg for sa hverken som ung eller eldre gravid. Men det har nok noe med å gjøre at jeg nå venter nr 6(jeg er straks 44 år) og aldri har opplevd hverken sa eller ma. Jeg har også bevisst unngått og lese slike deprimerende statistikker som over her, sålenge alt er bra...Men skjønner godt at de som opplever det opptil flere ganger blir bekymra!.. Lykke til!!

[Kristin43]

Hei magica fra tryll. Det er supert at du ikke har vært borti SA etc. Men må bare oppklare noe. Den statistikken i innlegget over er faktisk det beste jeg har sett - til vår fordel, og den gjorde meg litt glad i forhold ttil andre jeg har sett og det andre har fortalt. Dvs den er langt mindre deprimerende enn mye annet og det er akkurat derfor jeg deler den - for at andre voksne gravide skal bekymre seg mindre:-)

 

Supert at noen(deg) legger inn meldinger om at alt er helt ok, Ønsker egentlig at flere legger igjen postive meldinger om det og få barn i voksen alder.

[magica fra tryll]

Beklager,-jeg leste nok ikke statistikken over her så nøye... Det er vel fordi det, som du sier, ofte blir et veldig stort fokus på hva som kan gå galt, spesielt i voksen alder. Derfor prøver jeg så godt det lar seg gjøre å ta ting som det kommer-om det kommer, og ikke fokusere for mye på det som kan gå galt...(ikke alltid så lett..). Merker f.eks at jo mer bekymringer jeg leser om, jo mer bekymrer jeg meg selv også. Og begynner å tenke på ting jeg ikke ville tenkt på.... Kan f.eks sammenligne litt med hvordan det var å være gravid før internett og sider som dette sin tid, så det er nok ikke alltid all denne informasjonen er til det bedre, tenker jeg. For meg er det å være gravid et av naturens mysterier, som på mange måter krasjer litt med vårt samfunns behov for kontroll og krav om å ville vite...Jeg har f.eks opplevd vanskelige fødsler etter helt eksemplariske sv.skap,-så det er liksom helt umulig å sikre seg...

Når dette er sagt må jeg presisere nok en gang at jeg forstår virkelig at det er annerledes for de som har opplevd mye vanskeligheter rundt det å bli gravid, og at du da selvfølgelig har behov for noe mer..

[Gullis :)]

"For meg er det å være gravid et av naturens mysterier, som på mange måter krasjer litt med vårt samfunns behov for kontroll og krav om å ville vite..."

 

Dette synes jeg var helt fantastisk sagt og veldig givende og lese! Det er så sant så sant. Jeg skjönner ikke helt hvordan jeg klarte å bli gravid, eller jeg skjönner jo teknikken , men med alle hormonsvingninger og noe som liknet en mens, kjenner jeg meg så godt igjen. Jeg har regnet og telt dager men skjönner det fortsatt ikke-. Jo mer jeg tenker og teller og pröver å forstå=få kontroll, jo mer redd blir jeg for at jeg kanskje ikke er gravid likevel. For det er ikke LOGISK. Og det er det jeg har tenkt på för jeg leste dette, at det er kroppens mysterier. VI kan telle dager, regne ut og måle oss frem til el, kjenne etter symptomer men til syvnede og sist er det en av de tingene i livet vi absolutt ikke har kontroll over.

 

I söken etter kontroll kan statistikker, andres historier og lesing på nettet gi en kortsiktig lindring eller trygghet, for ikke å snakke om at jeg fyrer av et par billigstrimler hver dag forsatt for å väre sikker på at det fortsatt er noe der. Men kontrollen får jeg absolutt ikke.

 

Mine tre svangerskap var preget av angst og uro fra dag 1 til de ble födt. Jeg syntes det å väre gravid var forferdelig, Ingen glede, bare frykt. Dette har jeg angret sånn på. Det gikk jo så bra med alle tre til tross for kompliserte födsler som etterhvert endte i keisersnitt, men det synes jeg ikke var så ille egentlig. Å väre gravid er noe en gjör noen få , eller fler ganger i sitt liv, og det bör väre noe som i det minste kan huskes med en viss glede. Nå er jeg gravid for fjerde gang og hadde så inderlig håpet at det skulle gå bedre, at jeg skulle väre rolig og fin og sterk i troen på at dette går bra. Men jeg merker allerede at uroen kommer. Og jeg må innrömme at når jeg leser her inne virker det som om SA og MA er noe alle opplever. Det må väre så fryktelig!

 

I mitt andre svangerskap bekymret jeg meg inn på Ullevål. Jeg var sikker på at det var noe galt! Tror jeg synes grav testen ble svakere eller hva det nå var. Der lå jeg og de målte Hcg verdiene. De var IKKE bra, Det var snakk om grav utenfor livmoren og det ene med det andre! Den ene legen var på god vei til å kjöre en provosert abort som ville värt enkelt siden det var så tidlig! Så viste det seg at alt var i orden!! Selv legene kan ikke lese ut fra verdier og målinger og det er nok som magica fra tryll sier, det er kroppens mysterie og den som klarer og flyte på og la det som skje , skje vil nok få det beste svangerskapet. Mine 3 x 9 måneder föltes ut som 3 x 9 år fordi jeg bekymret meg, lagde skjemaer over spark og gud vet hvilken vitenskap jeg klarte å lage ut av det å väre gravid! Og tre velskapte barn fikk jeg.

 

Dette ble et langt innlegg. Men det var fantastisk deilig å få det ut! Jeg föler at det å väre på BIM til tider gjör meg enda mer bekymret men den utvekslingen vi har hatt nå har fått meg til å tenke på en litt annen måte.

 

Jeg synes også det var veldig fint å lese innlegget ditt Kristin42. Tross alt så er jo statistikken på vår side .

 

Vi har alle våre forskjellige måter å takle ting på men om en kan dele erfaringer, stötte hverandre og läre av hverandre kan det tenkes at et slikt forum er det som gjör at jeg endelig skal oppleve det å väre gravid som noe fint. Tror nok dette blir den siste, 4 får holde

[andy69]

Helt enige med dere! La oss gjøre BIM til en mer positiv forum. Har en følelse av at når alt roer seg så blir man mindre aktiv her inne. Kanskje vi kan bidra med flere solskinnshistorier. Men forstår godt behovet for utblåsning (her hatt behov for det selv).

 

Så noe positiv herifra. 41 år gravid med tvillinger (5+4, så veien er lang!). Gleder meg til å fortelle dette til familien på julaften.

 

Lykke til alle sammen

[Gullis :)]

Enig . Hvordan er formen? Er det dine förste barn? Har du mer symptomer eventuelt?

[paper]

Jeg skal innrømme tanken streifer meg..., så jeg syns det er litt fint å lese at også andre, modne og kloke damer tenker litt likt meg:)

 

Det pussige er at selv om jeg for et drøyt år siden mistet 15 u på vei, så er jeg rolig og trygg denne gangen her...helt HVA som skjedde vet jeg ikke, iallefall så tenker jeg positive tanker!!!!

 

Det vil jo aller helst gå bra- masse lykke til og en suuper førjulstid til alle sammen her inne:)))) KLEM

[magica fra tryll]

Hei til alle dere positive nygraverte damer:) Jeg er helt enig i at det er fint med flere positive innlegg her, som også handler om noe annet enn tester og bekymringer. Siden jeg er en person som hverken har tatt tester eller bekymret meg noe spesielt, har jeg noen ganger nesten ikke turt skrive her inne. I fare for å virke arrogant og ikke ha forståelse for de som sliter endel.

Men det er litt sprøtt synes jeg, at det første folk spør meg om som moden gravid er om jeg skal ta slike tester for "det er jo så stor sjanse for at det noe feil med barnet i min alder" og om jeg skal ta keisersnitt siden jeg er så "gammel". Og jeg svarer, nei,-tester har jeg ikke tenkt noe på (vet at sjansen øker, men den er jo fremdeles liten:) og forhåpentligvis kommer vel denne ungen også ut den "vanlige" veien.... Jeg er nå 36 uker på vei, så her nærmer det seg forhåpentlig fødsel og at jeg skal få treffe det lille vesenet som turner rundt der inne:) Gleder meg! Og til deg som venter tvillinger: jeg fikk faktisk tvillinger for 19 år siden,jeg:) Nå har jeg akkurat vært ute med varmeflaske hos hønene mine, hentet egg og 2 sekker med ved:) Sånn er det å bo på landet i sprengkulde-livet er fantastisk.....Håper jeg hører mer fra dere snart..

[Gullis :)]

Det er så herlig lesing! Jeg har de siste to dagene vurdert å kutte BIM helt ut for jeg merker at mitt litt engstelige vesen ikke har helt godt av å höre om ALLE MA og SA , når en leser her inne kan det virke som det er DET som er normalt og noe man må regne med. Jeg har värt bekymret i alle mine 3 svangerskap, i 9 måneder. Var bestemt på at dette ikke skulle skje igjen, at jeg denne gangen skulle väre trygg og glede meg over svangerskapet isteden, Men må si det har startet dårlig, og jeg tror forstatt at det ikke er så lurt for litt sarte sjeler og väre her. Men takk magica fra tryll! For forfriskende ord!! Det var deilig!

[mossirose]

Siden vi er så positive, så må jeg bare fortelle kort om et meget positivt møte med sykehuset på mandag.

 

Fordi jeg har pådratt meg diabetes type 2, så blir alle svangerskapskontrollene på sykehuset. Vi var nå på første kontroll der (12 uker). Jeg var på forhånd redd for at det skulle bli upersonlig, men da jeg kom dit møtte jeg verdens søteste og hyggeligste lege som gjorde det til en veldig fin opplevelse. Jeg fikk dessuten inntrykk av at det er den samme legen jeg skal gå til hver gang.

 

Jeg spurte henne kort om testing for trisomi pga alder og sånn. I mitt hode så er jeg i risiko for ALT med diabetes, overvekt og blitt 39 år gammel. Men hun kunne ikke skjønne hva jeg bekymret meg for. Selvsagt kunne hun henvise meg for testing, hvis jeg ønsket det, men hun så ingen grunn til å anbefale det medisinsk sett. Det hun hadde sett på UL så ut til å være, så langt man kan se på det stadiet, et frisk foster. Så da bestemte vi oss for å ikke bekymre oss unødig heller.

 

Så nå bare gleder vi oss til å bli foreldre i juni!

 

:-)

[Gullis :)]

Så utrolig bra!!!! Kjempekoselig å höre sånne positive historier! Og så fint å höre at du hadde et så flott möte med sykehuset! Vi må väre flinke til å fokusere på det positive . Er jeg i mitt ess er jeg ekspert på å henge meg opp i de negative tingene!