Hvordan skal jeg få lagt jenta mi på 8 uker i senga si med å sove der???

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Jeg føler virkelig at allerede nå at lille snuppa mi har blitt helt vant til å sovne oppå meg og ligge i senga mi hver natt. Er selvfølgelig kos, men jeg vil at hun skal venne seg til å sovne i senga si og sove der. Sovner hun inntil meg og legger henne ned i senga, så våkner hun tvert og begynner å gråte/skrike. Så tydelig at hun bare vil ligge inntil meg. For når jeg tar henne opp, så roer hun seg med en gang.

 

Og en annen ting som er dumt er at hun sover best med å ligge på magen( og vi skal jo ikke la disse små sove på magen.) Sover hun på ryggen eller på siden, så våkner hun fort etter at hun har sovnet.

 

Har dere noen tips til å få jenta mi til å sove i senga si??? Jeg har ikke latt henne ligge å gråte lenge. Skal jeg la henne gråte litt??? (Sjekker såklart først om at det ikke er rap eller noe annet. Men jeg trur mye alt nå at hun venner seg bare til å ligge inntil meg med å skal sove.

[Mamma's Magic]

Prøv å legge en varmeflaske inni et plagg som lukter mamma, og legg dette inntil kroppen hennes i senga når du legger henne. En pysj e.l. Kan hjelpe litt, men ingenting er som mamma:)

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Hmmm...Virker som hun bare vil ha kroppskontakt og sovne inntil meg. Skjønner jo godt det da, men jeg vil så gjerne begynne så tidlig som mulig nå å komme litt i rutiner og ikke minst venne henne til senga si med å sove der. Har hørt at det ikke er før de er 3 mnd som disse søte små ikke "merker" dette med å bli "avhengig" av å sovne inntil oss osv...Men trur jammen meg dem venner seg fort til å sovne inntil osv helt fra begynnelsen. Så dette blir ikke lett merker jeg. For hun klarer ikke å bare sovne av seg selv i senga og hvis jeg lar henne sovne inntil meg og legger henne ned i sin seng, så våkner hun som sagt med en gang og begynner å gråte...Og da hjelper ingenting.;(

[bitthen]

Min skulle ligge i fanget og sove. Dette fikk han, da han ble 3,5 mnd sovnet han greit alene. Ble ikke bortskjemt

[jubaloooo med to stk]

min yngste datter ville aller helst sove inntil meg eller oppå meg i begynnelsen. Jeg tenker at la de få lov til det, så lenge det er behagelige for deg. Babyen føler seg trygg og kjenner kroppsvarmen din, de blir tidsnok store. Så små barn blir heller ikke "bortskjemt" ved å ligg inntil, kun trygge barn:) husk det er bare i vesten vi stresser sånn med at de skal ligge i egen seng. Det som er naturlig for alle dyrebarn er jo å ligge tett inntil foreldrene.

[Spinella]

Er veldig enig med de over her, la henne ligge sammen med deg, tror det gir en egen trygghet.

 

Prinsessa elsker senga si, men hater vugg. Tror det er fordi at hun er vant til senga som hun har brukt siden fødselen, mens vugga er ny og ukjent. Hva med å la jenta di ligge å kose seg i senga når hun er våken. Forvarm senga med varmepledd/varmeflaske. Har du uro? Prinsessa er også 8 uker og elsker uroen sin. Saueskinn er også deilig. Lykke til.

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Ja jeg ser den med at det er jo trygt og godt inntil meg med varme osv..Som dem er vant til inni magen. Og gjør meg ingenting at hun sovner inntil meg..Eneste er at jeg sover dårligere om nettene når hun ligger oppå meg/ved siden av meg. Men flere sier til meg: Du bør venne henne til senga si nå, ellers blir det mye vanskeligere senere.

 

Jeg har varmepledd i senga hennes, med helseteppe rundt osv. Men dette hjelper heller ikke.

 

Jeg tenker på dette med at hvis hun venner seg helt til å sovne oppå meg og i senga mi og at jeg må legge meg med henne hver gang hun skal sove, så blir det bare mer styr å få henne til å sove alene i senga si...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Dette med søvn går som regel veldig i faser, så det at hun trenger din nærhet for å sove nå, trenger ikke å bety at hun alltid vil trenge det! Som regel vil de klare å sovne alene etterhvert som de blir eldre, det er ihvertfall min erfaring, så her stresser jeg ikke med slikt no enda=)

[mamman til Fillip]

sånn var min å ble vugget i søvn første 3-3.5mnd (pga kolikk da..) sov alltid på oss å samsov. nå er han snart 6mnd, sover i egen seng om natta(ak begynt med, å sov hele første natta jeg la han der!) sovner i seng alene om dagen (må bare holdes litt i handa) på gode dager;)

Tror ikke det er noe å stresse med! man kan ikke skjemme bort så små

[LittLykkelig]

Tåmodighet og sakte tilvenning er det eneste som fungerer etter min erfaring.. Har en gutt på 6 mnd som sovner selv i sengen sin og ligger der pent hele natta. Og det uten noen som helst gråtekur. Han er blitt glad i senga og ser på den som et godt sted å være

 

Jeg begynte med å legge han i senga og sitte der ved siden av helt til han sovnet. Roet han bare, men ga han ikke så mye annen oppmerksomhet. Sånn holdte jeg på noen uker, før jeg satt der inne kortere og kortere. Merket når han hadde roet seg ned og jeg kunne gå ut. Dersom han "ropte" på meg igjen, gikk jeg inn, roet han ned og gikk ut igjen. Var nøye på å si "mamma er her ute og passer på. Godnatt", sånn at han fikk med seg når jeg gikk ut. Ikke så lurt å snike seg ut, det resulterer bare i at han aldri tør å slappe av av frykt for at du plutselig er borte. Lykke til! Det kan være en tålmodighetsprøve, men det går seg heldigvis til