Hvor går veien videre etterpå

[*flux*]

Hei hei, min første post her. Har snoket rundt på forumet siden jeg ble gravid men har ikke turt å skrive noe før nå. Men hadde vært godt å dele tanker med andre som har vært igjennom det samme.

Fikk påvist MA 9+6 for et par uker siden. 3 runder med Cytotec klarte ikke å få ut alt så endte med utskrapning for meg. Vet ikke hva jeg tenker for tiden, går nå og venter på 1. mens, kan ta mellom 4-8 uker i følge gyn. Så må jeg vente minst 2. sykluser før vi kan prøve igjen for å hindre ny abort. Har mest lyst til å prøve med en gang men får høre på gyn. som mener det er stor sansynlighet for ny abort hvis jeg blir gravid for tidlig. Egentlig ganske bedritent hele greien.

 

Starter på jobb på mandag etter 2 uker med sykemelding. Vet ikke hva jeg skal tenke og føle egentlig. Hvordan får dere tiden til å gå? hva gjør dere mens dere venter på å prøve igjen? Og hva gjør dere med de som mener det er dags å gå videre, komme over det liksom, meg selv inkludert. Jeg føler jeg burde vært kommet lengre, men jeg klarer liksom ikke. Er bare i limbo, midt i mellom, føler meg så utrolig ambivalent til meg selv om alle rundt meg. Og det er slitsomt.

 

Sukk!

[me5]

heisann....

det er så ufattelig når man opplever en MA.... vi vet jo alle at det er en mulighet.... men alikevel er det så uforståelig.....

litt i samme bås som deg med flere pille kurer for så å ende i utskraping alikevel..... :-(

jeg fikk mens 5 dager etter utskrapingen..... fikk mensmerter og blødningene tok seg opp noe og varte i 4 dager for så å gå tilbake til småblødninger igjen.... jeg testet med el tester og el kom akuratt på dagen i forrhold til beregninger på mensens første dag.... så da har det jo vært en mens.... litt utrolig om det skulle være tilfeldigheter......

 

jeg har hatt kontakt med 3 forskjellige gyn..... og alle har sagt forskjellige.... den ene sa 3 sykluser og hun andre sa 1 og hun siste sa at kroppen ble gravid når den var klar psykisk og fysisk så det var bare å kjøre på...

 

så er vel litt der at det som skjer det skjer..... etter som jeg er ivrig leser her til tider oppfatter jeg begge deler at noen mister 2 ganger på rappen... om de har ventet eller ikke ventet....

 

tror detdu selv er komortabel med er det beste til syvende og sist!!!!!

 

masse lykke til...

 

 

[*flux*]

Hei hei

 

Nå går dagene, går bedre, heldigvis, men fortsatt opptar det 80 prosent av tankene mine når "jeg er alene med de" og jeg drømmer om det hver natt. Merkelig, hadde ikke trodd at det skulle gå sånn inn på meg.

 

Skal til gyn denne uken. Finne veien videre, får håpe han tar en titt på slimhinnene for å se om jeg er helt ødelagt der nede. Vil jo så gjerne bli gravid igjen. Ironisk nok hatet jeg å være gravid. Det positive med dette er at jeg og sambo har kommet utrolig mye nærmere hverandre, selv om han ikke blir like lei seg som meg. Men så så han heller ikke det lille hjertet som banket på skjermen første og forsåvidt eneste gang.