Jeg er livredd for keisersnitt, men vet heller ikke om jeg tør å føde normalt

[Anonym bruker]

Etter to mer elelr mindre mislykkede fødsler er jeg nå gravid igjen.

 

Jeg får ikke pressrier, og har derfor lange og tunge fødsler som ender med at jeg får ikke baby ut på egen hånd...

 

Nr 1 kom ut kun ved hjelp av 2 jordmødre som lå på magen min, mens den 3 dro i hodet. Baby pustet ikke da kan kom ut, de løp ut med han og han ble liggende 1t i kuvøse.

 

Jeg hadde ikke epidural.

 

Dette føltes traumatisk, da jeg var sikker på at babyen ikke ville overleve...

Hendelsen ble aldri diskutert på sykehuset i etterkant, og jeg fortrengte det hele.... helt til jeg ble gravid på ny...

 

Da tok jeg opp angsten for at det samme ville skje igjen med sykehuset, der forsikret de meg om at fødsel nr 2 kom til å bl heeeelt annerledes, og at det ikke var noe å bekymre seg over.

 

Fødsel nr 2 ble mye værre, og endte med vakuumforløsning.

 

Nå har jeg byttet sykehus, og har fått plass på Rikshospitalet. Men nå står jeg mellom barken og veden, på en måte klamrer jeg meg til håpet om at fødsel 3 kommer til å gå bra, men på den annen side tror jeg ikke helt på det selv...

 

Keisersnitt virker også veldig skummelt, også føler jeg at jeg blir "snytt" for noe ved å ikke føde normalt (ja, er det en syyyyk tanke eller??) hehe...

 

Tar gjerne imot synspunkter for og imot!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg synes ikke at die tanker om å bli snytt er den tanken jeg sitter med etter min mislykkede fødsel som endte i katastrofesnitt.

 

Jeg vil ikke ha nytt ks hvis jeg ikke må. Det var skummelt å ligge der på operasjonsstuen og jeg følte meg som en mislykket kvinne som ikke fikk føde barnet mitt. Jeg fikk ikke se barnet mitt mer enn 5 min før de tok ham med opp på barsel og jeg måtte ligge alene på intensiven i nesten 3 timer. Jeg fikk ikke tid til å bli kjent med barnet mitt før etter han var vasket, påkledd og føltes som en helt annen baby han luktet feil og alt ble liksom bare feil.

 

Det oppstod ingen komplikasjoner under kset og jeg var i fin form etterpå det var babyen også. De fulgte bare rutinene sine sa de men jeg kunne hatt babyen med meg hadde bare noen fortalt meg at det var mulig.

 

Jeg fikk streng beskjed om å bli liggende i sengen til en jm hadde tid til å følge meg på toalettet jeg måtte vente 4 timer og blødde ut hele sengen. De hadde det travelt. Jeg fikk ikke noe flagg eller noen form for gratulasjon eller markering av at jeg hadde født. De kaller det fødsel men det er jo en operasjon og ikke fødsel ikke i mitt hode. Ikke fikk jeg smertestillende og jeg var helt overlatt til meg selv på barsel. Etter to dager ville de at jeg skulle reise hjem fordi jeg var så sprek.

 

Jeg vet ikke hva jeg hadde villet hvis jeg hadde opplevd det samme som deg. Jeg har ingen god erfaring med ks men et planlagt er nok annerledes. Jeg for min del satser på normal fødsel denne gang.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt om min mening teller siden jeg er førstegangs. Men jeg kommer til å søke om ks pga grunnlag av seteleie. Har lest masse for og imot ks (både planlagt og haste), og må si at tanken ikke skremmer meg så lenge det er planlagt. Skjønner godt at det er mye lettere å få dårlige opplevelser av hastesnitt, ettersom jeg har forstått foregår ting mye mer over hodet på en, og man får gjerne ikke beskjed om hva som foregår før alt er over.

Ved et planlagt snitt får man informasjon hele veien, man er våken og med, og det er en helt annen stemning (ifølge de jeg har snakket med). Man får hilse på barnet med en gang det er født, før de tar det med ut for å vaske og stelle. Da blir barnefar tilbudt å være med, mens mor blir sydd. Etterpå treffes de på barsel alle tre.

Jeg synes ikke dette høres skremmende ut, og jeg vil heller ikke føle meg "snytt" for en fødsel, selv om dette er en operasjon. Jeg blir like mye mamma og jeg har like mye født mitt barn, selv om det kom ut på en annen måte. Så lenge dette er en metode som er det beste for barnet (og gjerne meg og) så har jeg ingen problemer med å velge ks. Men jeg skjønner at du tenker og bekymrer deg, og det er egentlig bare sunt. Ks skal ikke være det enkle valget Synes du skal lese opp litt om planlagt ks, det ligger masse fine sider på nett som har god informasjon, og ikke les skrekkhistoriene om noen metoder, det har ingenting godt for seg Snakk med jordmor (spesielt hvis du har samme jordmor som de siste svangerskapene), og fortell henne hva du tenker. Alt er lettere å forholde seg til når du har informasjon og god bakgrunn for å ta et valg

 

Håper du finner ut av hva som passer best for deg! Ønsker deg masse lykke til fremover

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt. Det er vel et pest elelr kolera-valg. Jeg har en veldig uheldig opplevelse med planlagt keisersnitt pga seteleie. Selve inngrepet var ok, men endte med infeksjon og mye smerter. Dette er dog sjeldent og ikke noe du skal bekymre deg for hvis du velger den løsningen. Hadde valgt det igjen med 2.mann nå dersom det blir seteleie igjen. ellers håper jeg på vaginal forløsning denne gang, men er igjen livredd for det da jeg er sikker på at det kommer til å ende noe ølignende som dine fødsler elelr med tangforløsning, måten jeg selv kom til verden på. Vi får håpe at vi får litt mer klarhet i hva vi ønsker etterhvert. Du må ha ykke til med valget! Håper du får god veiledning, bearbeiding av noen på sykehuset.

[Anonym bruker]

ks er ingenting å være redd for og ihvertfall ikke noe grunn til å føle at du ikke har født ditt barn. Jeg tok ks for en mnd siden og er i fin form nå, ingen komplikasjoner med sår eller noe- er jo såklart ømt og vondt de første ukene, men det tåler du. Det går jo over og barnet slipper å få vondt og kanskje ende opp imkuvøse igjen. Det er jo det aller viktigste. At man ikke får flagg eller "kake" etter fødselen er jo bare ne bagatell, lykkefølelsen man har som foreldre er jo mye større uansett.

Jeg følte meg godt tatt vsare på, fikk forklart det som skulle skje og forholdt meg rolig, men spent. Når babyen kom ut og ga lyd fra seg strømmet tårene og mens jeg lå ble sydd var jeg så spent på å se babyen ordentlig at dte var det som var fokuset, ikke at han ikke var der akkurat da. Når han endelig kom var det veldig rørende å se pappan komme med babyen.

 

Slapp av og tenk på det som kommer ut av en fdsel om det er vaginalt eller ks er det en utrolig opplevelse. lykke til!