det er vanskelig å være stemor..

[Lille-Pernille]

Synes det er påfallende hvor mange stemødre her som har behov for å rakke ned på "biomor".

 

Synes det også er merkelig at mødre får benevnelsen "biomor". Eh, jeg er mamma/mor jeg - ikke biomor!

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke jeg som misforstår. Jeg er glad barnet mitt ikke har en stemor som mange andre her inne. Da sikter jeg til enkelte som er stemødre og jeg blir rystet over tankegangen til mange av disse stemødrene

 

Jeg sikter ikke til stemødre her inne som klarer å tenke på annet enn seg selv hele tiden. De finnes de også, og heldigvis har min datter en av de.

[Anonym bruker]

HI - å være stemor er veldig utfordrende og vanskelig. Igår sa min ene stedatter at jeg var lengst ned på listen av hvem hun likte best (av meg, biomor og far). hehe. man må ta slike kommentarer med et smil selv om det gjør litt vondt. stemødre og fedre må virkelig kjempe for den kjærligheten som kommer naturlig til en biologisk forelder. jeg synes det kan være veldig vanskelig å ta hånd om dem og oppdra dem som om de vore mine egne, men å ikke altid få den samme kjærligheten tilbake som de biologiske foreldrene får. men det er vi voksne som må kjempe for dette - i gode og mindre koselige stunder. det er vi som viser veien - jo mer kjærlighet vi gir desto mer kommer vi få tilbake. så bit tennene sammen!

 

jeg er selv oppvokst med en stefar som jeg har kalt for pappa siden jeg var 3, og aldrig har jeg sett på han som mindre forelder enn mine bioforeldre. jeg er i evighet takknemlig for at han tok meg og min søster til seg når han var kun 23 og ga oss alt vi trengte. og vi var ikke noen lette unger!