det er vanskelig å være stemor..

[Anonym bruker]

jeg ble stemor til 2 barn når jeg var 20 år.

jeg elsket faren og ville prøve å se hvordan det gikk med 2 barn plutselig.

Jeg likte det ikke, hele tilværelsen ble jo snudd på hodet i tillegg til en mor(til barna) som ringte(og fremdeles ringer konstant), opptil 10 ganger per dag.(kan ringe flere ganger også om hun ikke får svar..)

 

Først nå er jeg blitt "vant til" at barna er her..etter snart 5 år...jeg er ikke noe ond stemor for dere som tror det..jeg har alltid vært glad i barn og har passet barn siden jeg var 10 år.

 

Jeg er lei av at det snakkes så mye stygt om stemødre, vi gjør stort sett den samme jobben som biomor gjør og joda vi bryr oss, selv om det kan være veldig vanskelig!!!!!

 

Nå har jeg og faren deres et barn sammen og klart det er enda noen dager hvor jeg ikke akkurat angrer, men tenker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde feiga ut og funnet meg en annen...

 

flere her inne som er stemor og ikke er helt komfertabel med rollen?

[Anonym bruker]

Jepp... jeg er stemor Å ikke komfortabel med det, men men... Gjør det beste ut av det, vi har et felles barn også... Eksen hans irriterer meg grønt, mas å tjas hver dag!!!!! Men men, jeg er stemor så må GODTA alt hvis ikke er jeg automatisk OND!!!

 

Hender jeg ønsker meg laaangt vekk, alene med bare mine søte små, men men... karnsje det kommer en dag, eller så lever jeg i dette i flere år til. Veit ikke hva jeg vil jeg

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg stemor, men jeg har vokst opp med en stemor. En fantastisk dame, som var ung (22) da vi møttes. Min far, 11 år eldre, hadde med seg to barn på 8 og 12. Og hvis du klarer å finne en måte som fungerer for dere i hverdagen er det flott. Det er forståelig at det er utfordrene. Men når du elsker et menneske, så gjør man det uavhengig av barn som hører med.

 

Om det er en pågående biomor som gjør det tungt bør du ta det opp med samboeren din på en respektabel måte. Kanskje prøve å finne ut hva hun er usikker på?

 

Håper du finner deg mer tilrette i rollen etterhvert trenger flere fantastiske stemødre her i verden!

[Anonym bruker]

ja det er jammen ikke lett:) men man kan jo ikke forlate en mann bare fordi han har barn..:)tenk hvis det var oss da, som hadde barn fra før og han dro fra oss, da hadde han nok fort blitt kalt en drittsekk;P

 

ja, man må godta litt av hvert...bare bite det i seg:S

 

men det irriterer meg at han sa ti emg når vi ble sammen at vi skulle få 2 barn sammen, men plutselig har han ombestemt seg og jeg får "bare" 1:P jeg har alltid drømt om 3 barn og jeg kommer ikke til å gi meg, skal ha en til!!!!

[Anonym bruker]

flott å høre fra noen som har hatt stemor:)

får jeg spørre om hvordan din stemor taklet dette?

 

Angående moren til barna: samboeren min vil ikke ha noe uvennskap med henne pga hun truer meg diverse ting hvis de blir uenig..hun gir seg f**** i barna og barnevernet har vært hjemme hos henne flere ganger:( hun går sykemeldt hele tiden(til og med ene barnet synes dette er rart), og snakker om hvordan hun ikke ooorker å jobbe...uff..

[Anonym bruker]

Ja, hadde jeg kunne valgt på nytt så hadde jeg valgt anderledes ja.

 

Som stemor skal du bare rydde, vaske, kjøpe, lage mat og stille opp.

Men ikke mene noe om noe, eller kjefte, eller stille krav. Du har ingen rett til å få vite om noe som helst, men for guds skyld så må du da se barnets behov.

 

Og i den andre enden sitter det en annen kvinne og tror at du er udugelig som reservemor selvom du har dine egne barn som ser ut til å ha det helt flott.

 

Og ikke glem fars dårlige samvittighet. Slik at hele familielivet må tilpasses dette ene familiemedlemmet som er tilstede alt fra 20-50% av tiden.

[Anonym bruker]

Det hørtes litt komplisert ut ja, har ingen gode råd desverre. Kanskje bare prøve å prate med henne om det, om hun ikke tåler en voksen samtale vil jeg si det er hun som er kranglete!

 

Jeg tror hun taklet det veldig bra fordi mine foreldre hadde en normal, god tone, og min mor var veldig avslappet i forhold til det at min far hadde fått ny samboer. Jeg tror mange, og kanskje de fleste utfordringer med det å få "bonusbarn" handler om den biologiske moren.. Jeg bare antar, men ser ikke for meg at det er barna som er den største utfordringen, men alle begrensningene man får ved å måtte forholde seg til at barna også har flere foreldre det skal tas hensyn til.

 

I fare for å høres skrytende ut har hun påpekt at det ikke var veldig vanskelig å være stemor når vi var "enkle", snille barn. I tilegg oppfylte hun mitt største ønske på den tiden, nemlig et mindre søsken (og et til etterhvert), så jeg har nok vært veldig heldig

 

Håper det ordner seg for dere

[Anonym bruker]

å så bra:)

 

jeg kunne ønske biomor var såpass oppegående at man kunne ha en voksen samtale med henne, kunne tatt en kopp kaffe med e.l...men det er helt umulig. til og med barna sier "mamma bare lyver hele tida""hun lager ikke middag heller, bare sitter på dataen.."...ikke lett..

 

 

[Anonym bruker]

jeg er heller ikke stemor, men vil alikevel svare, håper det er greit

 

foreldrene mine skilte seg da jeg rundt året, så det husker jeg selvsagt ikke. pappa fant seg ny dame relativt kjapt, og han og stemoren min fikk søsteren min som er tre år yngre, deretter 3 år etterpå kom søster nr 2.

 

Kan egentlig ikke huske noe særlig av hvordan stemoren min var før hun fikk barn selv, men etterpå, var hun en HELVETTE, for å si det mildt. Siden pappa er bussjåfør, og jobber turnus, var han en del vekke de helgene jeg skulle være der. Stemoren min var blid som ei sol når han var der, men med engang han gikk, da begynte det. Hun stengte meg inne på rommet, tok meg hardt i armen (uten at jeg hadde gjort noe særlig), var på tur til nærbutikken da jeg var 9, søstrene mine da 6 og 3. Jeg husker godt at pappa hadde gitt meg en hundrelapp, dvs en til hver av oss, som vi skulle handle snop for. det endte med at jeg ikke fikk noe som helst, mens søstrene mine fikk det de pekte på. jeg laga aldri no drama, men gråt meg i søvn hver eneste natt jeg var der. sådan visste aldri pappa eller mamma noe som helst.

 

til slutt klarte jeg ikke mer, og fortalte en del til mamma, da var jeg rundt 12 tror jeg. etter mye styr, møter med stemor og pappa, så innrømte hun at hun hatet meg, osv. det var rett og slett en grusom epsiode, men pappa gikk rett og slett fra henne, og fikk hovedomsorgen for søstrene mine.

 

så til alle stemødre; det er heller ikke lett å være stebarn, lagt der ifra. heldigvis har min far giftet seg på nytt med en hærlig dame, som jeg elsker!! at dere ikke liker å være stemødre, det er en ting, men ikke vis det til barnet iallefall, det gjør ting vondt verre. tenk dere heller om to ganger før dere får barn med denne mannen, og om dere vil vere stemødre for resten av livet. dette barnet er tross alt barnet til denne mannen.

 

dette var IKKE for å "disse" noen, men ville bare gjøre dere ops på det (ble kanskje vanvittig rotete, men håper dere ser hva jeg vil fram til her)

 

Ha en fin helg, og snart; GOOOD JUL

[Anonym bruker]

Oj, ser jo at jeg ikke har svart på spm ditt akkurat..da du har problemer med biomor? beklager utblåsningen over her! lykke til, du er nok en snill stemor

[Anonym bruker]

uff så leit å høre:( skal jo absolutt ikke være slik..

 

når jeg er irritert på biomor prøver jeg å skjule det, men har hendt et par ganger hvor jeg sikkert virker litt sur, men er jo ikke ment på dem stakkars...men hun ødelegger MYE! Vi måtte til og med skjule at vi skulle på sykehuset med barnet vårt der hun bor, hvis ikke hadde hun dukket opp og krevd ting:( det passet ikke akkurat da for å si det slik:(

[Anonym bruker]

nei, det er jo verre når det er vanskelig å ha god kommunikasjon med biomor. rekner med det er et fårlig forslag, men dere kunne ikke ha satt dere ned alle tre, og virkelig fått snakket litt ut om ting? har biomor ny mann også, eller kan hun rett og slett være sjalu? :/ hilsen anonym over her

[Anonym bruker]

Snakkes det mye stygt om stemødre?

Syns det stort sett er biomødre som får gjennomgå her inne jeg. Har inntrykk av at mange stemødre her inne anser biomor som store fienden, og er bitter for at mannen og barn i det hele tatt må ha noe med henne å gjøre.

 

Så forskjellig inntrykk kan man altså ha.

[Anonym bruker]

Vanskelig å være stemor?

Du kan jo prøve å få en stemor til DITT biobarn, som blander seg i absolutt alt og knåler til alt av avtaler du og eksmannen måtte ha (mannen er jo tøffel og holder seg langt unna konfliktene uansett), og føle at det er STEMOR og ikke biofar du sender ungen til på samvær...

 

... så skal du nok se at det ikke alltid er så lett å være mamma som må forholde seg til stemor heller!

[Anonym bruker]

har prøvd, men det går ikke å møtes for å snakke fornuftig..

 

biomor har ny mann hver mnd:/ tror ikke hun er sjalu....men man vet jo aldri...

[Anonym bruker]

Jeg blir fyllt av frykt når jeg leser på sånt som dette. Frykt for at det skal bli slutt med meg og min samboer og barnet mitt skal bli en byrde for den nye kjæresten hans og at både jeg og han ville blitt et irriterende moment i en ellers lykkelig tilværelse, og at kjæresten helst ville sett at vi ikke eksisterte...

[Anonym bruker]

Eh, det må da være lov for stemødre å si at ting er vanskelig uten at noen skal si at de har det værre???

Jeg har vært stemor i mange år, og jeg synes fortsatt det kan være veldig vanskelig.

[Anonym bruker]

jeg har aldri blandet meg i deres avgjørelser...JEG er bare en "tøffel" som finner meg i alt..men ser nok det at det kan være et problem for deg om FAREN er en tøffel:S

[Anonym bruker]

Det er sikkert vanskelig for alle parter? Er det ikke bedre å innrømme det, slik at det blir lettere å gjøre noe med?

 

At HI synes det er vanskelig betyr ikke at hun er ei dårlig mor.

[Anonym bruker]

Alle sier at man skal sette barna først, men det er feil! Mann og kone skal sette hverandre først, samme om man har barn sammen, eller fra før.

Med det mener jeg ikke at man skal godta alt mulig dritt fra partneren sin, verken mot seg selv eller mot sine barn

.

Å sette hverandre først betyr jo at det skal gå begge veier, og det går bare så lenge man er snille og greie og oppfører seg skikkelig ovenfor hverandre og også hverandres barn.

 

Det skal ikke være en konflikt sone, der interessene til den ene settes opp mot interessene til den andre, for det er ikke like forhold man har til ungene sine, som man har til kona si. Det må være balanse i fohold til hva man yter for hverandre og for fellesskapet. Man må yte nogenlunde likt!

 

Man må stole såpass på hverandre at man ikke tror at den andre går inn for å ødelegge for særkullsungene. Om jeg sier nei til hans barn, så er det av en grunn, det er ikke for å være jævlig. Man må gå ut i fra at den andre har en legitim grunn, som skal respekteres. Om man ikke greier å tro så pass bra om sin kone at hun sier nei til stebarna fordi hun mener det er det beste, har man ingen grunn til å være sammen med henne. Tenk hvor jævlig det er å bli mistrodd sånn? Hvorfor i alle verdens dager er man sammen med noen, som man føler mbber ungene sine.

 

Nei mor og far kommer først i en familie, og ungene kommer etterpå. Mor og far MÅ og skal prioritere hverandre først, og barnas interesser skal ivaretas, og passes på. INGEN konflikt mellom det.

[Anonym bruker]

Takker Gud hver dag for at barnet mitt har en stemor som er virkelig er glad i henne. Er veldig glad for at hun slipper å ha en av disse stemødrene her inne.

[Anonym bruker]

Alle stemødre skulle for en tid ha opplevd hvordan det er å være en mamma som får en stemor til barna sine.

Og alle mødre skulle fått hatt en periode med stebarn, for å selv oppleve hvordan det er.

Først da kan kanskje mødre og stemødre vite hvordan den andre har det, få en felles forståelse og respekt for hverandre, og gjøre det beste ut av situasjonen, til beste for seg selv og barna.

 

[Anonym bruker]

Enig med deg anonym. Jeg var stemor i noen år, har også et eget barn som har en stemor. Ting gikk mye mer opp for meg da altså. Var litt aha opplevelse for å si det sånn. F.eks skjønte jeg ikke hvorfor stemor reagerte sånn, men når jeg kom i samme situasjon så forstod jeg godt hvorfor hun reagerte som hun gjorde...heheh.. så for meg var det en lærerik tid. Det funker ikke mellom meg og den mannen, så jeg gikk tilbake å ble bare biomor igjen. Men ser på stemor på en annen måte gitt.

[Anonym bruker]

Jeg er både stemor og biomor, og jeg syns igrunn ikke noe av det er enkelt. Så lenge det ikke er barn i hus som bare har de foreldrene som bor i huset å forholde seg til, blir ting litt vanskeligere.

 

Regler og alt slikt er likt for alle her i huset, men det blir litt konflikter siden det er andre regler andre steder. Vi kan ikke føye oss etter to andre husstander, de har det ikke likt de heller. Og unger som prøver å lure oss med at de får lov til ditt og datt der osv.

 

Helt komfortabel blir jeg nok ikke får ungene blir enda større, nå har akkurat fjortis alderen startet her i huset så det gjør ikke saken bedre for å si det slik. Men vi trives godt sammen som en familie, og jeg ville ikke valgt anderledes om jeg fikk sjangsen. Synes familien vår er helt topp, selv om det er litt smårusk av og til. Vi har god tone med resten av familiene til våre barn, uasett om det er mor, far, stemor, stefar, bestemor eller oldemor. Vi har døren åpen for alle, og det er nok noe av det som hjelper oss. Ingen syns det er rart om oldemoren fra mine barns farside er på besøk, mormoren til mine manns barn er her osv. Ganske god sammensettning i bursdagsselskaper her også kan man si, siden mine barn feirer bursdagene sine bare her med familie fra min, fars og min manns familie på besøk.

[Anonym bruker]

Du som sier at du takker gud for at barnet ditt slipper å ha en av stemødrene her inne, jeg tror du misforstår.

Jeg tror ikke de fleste av oss har et problem med barnet. Jeg føler ihvertfall at jeg har et godt forhold til barnet. Jeg lar da ikke disse problemene gå utover h*n.

 

Det handler vel stort sett om voksne som ikke kan samarbeide. Og det er jo ikke så rart heller. Mye følelser i sving her. Eks kjærester, nye kjærester, gamle brudd. Det skal mye til at alle personene greier å heve seg over alt dette tenker jeg.

 

Men for all del, det finnes masse slike ordninger som fungerer helt supert!

 

Nok en gang, det er tydeligvis ikke lov å klage som stemor. Man blir angrepet uansett.