Tabu! ønsket du deg jente eller gutt?

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

http://www.babyverden.no/Nyheter/Jeg-ville-heller-hatt-en-jente/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=BVN10W48&T=7281145436

 

Nå vil ikke jeg høre neon si skam deg eller annet negativt!

 

Selvfølgelig er det at man kan få barn i det hele tatt en fantastisk gave i seg selv, og dernest at barnet er friskt! Men så kommer det jo ut enten ei jente eller en gutt.

 

Jeg ønsket meg en gutt først og så ei jente, og gutt har jeg og ei jente inni magen min. Veldig fornøyd og lykkelig!

 

Men jeg ville blitt like glad uansett!

[2tettebabyer]

jeg ønsket meg først jente og det fikk jeg også nå ønsket jeg gutt, men det blir en til nydelig jente :-) er egentlig veldig happy med det for jeg har jo såå mange klær!! jeg ønsket meg og litt gutt for gubben sin skyld da, for han har en jente fra før av, så nå blir det tredje jenta på han, og nå blir det ikke fler heller :-) 3 holder plenty :-) men jeg vil heller ha tre jenter enn tre gutter tror jeg, helt til jentene blir tenåringer, da kunne jeg tenkt meg at de skiftet kjønn.. hehe :-)

[tamillaen*STOLTMAMMA*]

Jeg hadde den instillingen at det egentlig ikke spilte noen rolle hva det ble, jeg ville bli like glad alikevell.. (Nå var jo ikke min graviditet planlagt)

Mens kjæresten har jo helst lyst på en sønn, men han storgleder seg til vi får ei lita jenta:) <3

[Lillemy89]

jeg ønsket meg en gutt, og gutt blir det denne gangen så er stor fornøyd. men selvfølgelig jeg hadde jo blitt glad for ei jente også

men neste ganger håper jeg det blir ei jente så jeg har ei lita frøken å dolle opp hehe

[Ladybug~N&E]

jeg ønsket meg ikke noe spesielt kjønn første gangen. jeg ønsket meg babyen i magen. vi fikk en nydelig liten gutt, og det var akkurat som om jeg hadde ønsket meg han hele livet.

 

andre gangen så ønsket jeg meg en gutt til fordi jeg trodde jeg var guttemamma og fordi det ville være mest praktisk. vi fikk ei nydelig lita jente, og som første gangen så føltes det ut som jeg fikk akkurat hun jeg hadde ønsket meg.

 

neste gang ønsker jeg meg en gutt.(er ikke gravid nå) innbiller meg at det er best at det midterste barnet er alene om sitt kjønn slik at alle barna er unike på sin måte, første barnet, siste barnet og eneste jenta. sikkert tullball alt sammen men jeg er redd for å glemme barnet i midten! hehe;) jeg var også redd for å ikke elske mitt andre barn like høyt som mitt første barn med det viste seg jo å være fullstendig ubegrunnet.

 

nei konklusjonen er at man elsker barna sine like høyt uansett hvilken form de kommer i;)

[Gjest LilleDina +spire + 2englebarn]

Jeg må si jeg ønsket meg en gutt, søstra mi gikk rundt og sa det sikkert ble ei jente, og følte meg bittelitt nedenfor når hun sa det. Samboeren min var ganske så åpen om at han ønsket seg en gutt Han vil gjerne ha en gutt som elstemann, også ei jente.

 

På UL, når det ble bekreftet en gutt, så smilte samboeren fra øre til øre, og jeg følte en stolthet. Men tror nok vi ville være like glade for ei jente. Vi har jo to barn som ikke fikk vokse opp, så sånn sett er elste barnet vårt ei jente

[AS3*]

Før vi begynte å tenke seriøst på å prøve, tenkte jeg at jeg helst ville ha en gutt. Men når det ble en realitet merket jeg at det overhode ikke spilte noen rolle. Og hadde jentefølelse helt fra jeg testa positivt. Ble BARE glad da det viste seg å være jente på UL, og gleder meg veldig til å være jentemamma Men jeg tror faktisk jeg hadde blitt like glad var det en gutt.

[kittecat *guttutenpåoginni*]

vi har en gutt fra før av og mandag denne uken var ordinær ul:) må inrømme at jeg ønsket en jente...har alltid sagt at jeg bare kan få gutter, er guttejente selv og jeg har en sånn dum greie jeg tenker på..skulle få meg hund, det skulle være tispe ingen diskusjoner, det ble gutt hehe...fikk meg jentekatt, trodde jeg hehe visste seg og være gutt hehe...derav konklusjonene at jeg bare kan få gutter...

 

meen en liten del av meg ønsket svært gjerne en jente..hadde funnet drømmenavnet og alt..på ul visste mirakelet i magen å være en gutt til:) frisk liten gutt..lykke på jord:) men kan ærlig si at jeg ble litt skuffa..kanskje i ti min eller noe..nå har det gått over og jeg gleder meg fælt til å få alle gutta i familien slik at vi er komplett:)

[Gulljentene]

Helt ærlig - første gang var ikke svangerskapet planlagt så da ønsket jeg meg egentlig ingenting*rødme* Men er det noen jeg elsker her i verden idag så er det datteren min!!!! Fikk ikke noen morsfølelse i det hele tatt før hun var over et halvt år, gikk aldri og koste med magen mens jeg var gravid og var vel strengt tatt rimelig deprimert i halve permisjonen min :/

Denne gangen sier de det blir en jente til - noe jeg er veldig glad for, sikkert fordi det er det storesøsteren er veldig bastant på at hun vil ha, he he...Dukker det opp en med snopp her snart så blir det bråk fra storesøster tror jeg.

Praktisk i og med vi har endel klær/utstyr fra før i "riktige" farger og ikke minst - jeg vet hvordan jeg skal vaske underlivet på en jente Blir det mot formodning en gutt så hadde jeg nok fått litt panikk for om jeg vaska tissen hans sånn som jeg skulle Også hadde jeg nok glemt å legge tissen rett vei i bleia, ha ha, for noe svineri

[:o) :o) :o)]

Jeg har en gutt fra før av, og ønsker meg en jente nå.. Men det betyr ikke at jeg IKKE ønsker meg en gutt! Hadde bare vært kjekt å fått en av hver..

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Ønsker meg begge deler. Venter gutt nå =) Når de er små tror jeg kjønn har veldig lite å si, men når de vokser til så har det mer å si og da hadde det vert kjekt å hatt en jente/venninne. Det er nok ikke alltid en datter vil være venninne med mamman sin heller, selv om mamma vil det hehe=P

 

Mannen min har store planer for min sønn og alt de skal gjøre, og da prøver jeg å si at nå kan det jo faktisk hende at han liker mine interesser bedre. Vi har nok alle en mening om hvordan det er å få en sønn og hvordan det er å få en datter. Tviler på det blir slik som forventet;-)

[Alvasmamma]

Ja, det viktigste for oss var at babyen vår var frisk. Min graviditet var ikke akkurat planlagt, så min start var kanskje ikke akkurat som alle andres som har prövd lenge.

 

Nå gleder vi oss helt utrolig mye og forholdet blir bare sterkere og sterkere. Men som sagt det viktgste for oss var at barnet var velskapt. Har alltid sagt siden jeg var liten at " jeg vil ha jente!". men når jeg faktisk ble gravid falt liksom det ut av betydning spilte ingen rolle og folk rundt trodde nesten ikke på meg da jeg sa det siden jeg hadde värt så bestemt för.

 

Men da vi kom på UL i uke 19 fikk vi vite at det ble en lite velskapt jente på oss. Og jeg må si det, at tårene da var vanskelig å holde tilbake:) Fölte at jeg har fått både pose og sekk

 

Men i ettertid ( som sikkert mange andre også tenker) må jeg si at det er jo myyyyyyye de IKKE kan se på UL. f.eks. döv, blind etc.. så tenker litt på det og...

 

Jeg tror egentlig alle har ett indre önske om kjönn. Viktigste er at det er frisk og velskapt for alle. Men etter det så tror jeg de fleste tenker sitt, enten de vil innrömme det eller ikke:)

 

 

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg har ei jente fra før av. Jeg rakk ikke å "ønske" meg noe for med engang jeg så den positive testen visste jeg at det var jente.

Denne gangen var jeg litt usikker i starten men håpet at det var jente pga jeg ville gjerne bruke navnet Erle. Oppkalling etter bestefaren min.

Men siden dette er siste barnet så ville jeg gjerne ha en gutt også. En av hver liksom Og nå skal vi ha en liten Emil Er storfornøyd med det! Kan ikke si jeg ønsket mer jente en gutt. Jeg hadde forskjellige grunner til å ønske meg både gutt og jente og ble ikke skuffa.

 

[Trollmor til 2]

Første gangen fikk vi ei jente. Vi ante ikke kjønnet på forhånd og jeg ble skikkelig overrasket over at det var jente. Jeg selv trodde det var en gutt. Nå skal det sies at datteren min er litt guttete av seg - interesser heller i stor grad over på tøffe ting, motor og smell-pang-pang. Og alt som kiler i magen er gøy! Kjoler? Ikke fullt så gøy =P Strikk/sløyfe i håret? Uaktuelt! Så det ekke alle jenter som lar seg dolle opp altså =P Nei... Møkk på fingrene, møkk i ansiktet - da er dagen reddet =D

 

Denne gangen kjente jeg at jeg trodde jeg kom til å bli skuffet hvis det ikke var gutt. Hadde mye klarere guttefølelse denne gangen og ønsket om en sønn var/er stort. På ordniær UL viste ikke h*n seg ordentlig frem, så jordmoren kunne ikke si kjønnet. Så jeg bestemte meg for at vi skulle på 3D. Omtrentlig 1000 (les tusen!) % sjanse for at det er en gutt som har tatt midlertidig bosted i magen min =) Og i følge datteren min så heter han Lillebror! Og han er hennes, mammas og pappas lillebror. Bare så det er klart =D

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

Før jeg ble gravid med noen av mine ønsket jeg meg en gutt og en jente. For 12 mnd siden kom gutten vår, og noen mnd etterpå viste det seg at jeg var gravid igjen. Jeg var 100% sikker på at det var ei jente, men 2 ul viste at det var enda en liten prins der inne.

Vi gleder oss stort over at vi skal få to kammerater så tett oppi hverandre, og har ingenting imot at det er en gutt. Det viktigste er at at han er frisk. Vi elsker denne gutten like høyt som vår første, og gleeder oss til å få møte han <3 <3

[pennywise*tobarnsmor<3*]

i mitt første svangerskap var jeg SÅ innstilt på jente.. vet ikke hvorfor, tror det var fordi "alle" sa at magen var jentemage osv. ville ikke vite kjønnet på ul. Jeg fikk verdens skjønneste gutt:)

 

Denne gangen var jeg SÅ innstilt på at Gabriel skulle få en lillebror at jeg ikke helt tenkte over at det kunne være jente, men det er det:P Mannen min tuller med at neste gang så må vi bare vente til jeg får følelse på kjønn, og så VET vi at det er det motsatte:P

 

Blir feil å si at jeg ønsket meg gutt/ønsket meg jente, for det handlet vel mer om hva jeg hadde en følelse av at det var.. Er superhappy for friske unger,jeg <3

[✿Hildegirl er hjemmemamma✿]

I utgangspunktet var det uansett for oss begge. Men så...Siden ultralyden sa gutt, og siden vi er veldig innstilt på det nå, har jeg vanskelig for å forestille meg å få en jente. Nå blir det jo mest sansynlig gutt da, for jordmor sa hun var hundre prosent sikker. Jeg har ikke klart å finne et eneste jentenavn jeg liker, og gleder meg veldig til å gi den lille gutten min navnet etter bestefaren min på morssiden, og også etter tippoldefaren min på farssiden. Desuten blir det nok enebarn her hos oss, så da håper jeg veldig det blir den gutten jeg har gått og blitt kjent med og snakket med i et halvt svangerskap. Føler at jeg kjenner han nå, og blir nok mer enn paff om han kommer ut som jente. Klart vi blir glad i en jente også, men nå er jeg liksom 100% sikker på gutt da...

[HappyCilla]

I alle år har jeg tenkt at jeg ønsker meg jente først, men når jeg faktisk ble gravid ble jeg nesten overrasket over hvor nullstilt jeg ble i forhold til hva jeg ønsket meg. Begge deler føltes like velkomment og kjært.

 

Jeg ble jo selvfølgelig kjempeglad da det viser seg at det blir jente, men samtidig føler jeg en bitteliten sorg over gutten det ikke blir, syntes det er helt merkelige følelser å kjenne på siden jeg da på forhånd helte mest over på jente.

For meg beviser det jo egentlig at en mors kjærlighet hever seg en million ganger over preferanser for kjønn og andre mindre viktige ting. Barnet mitt er uansett det mest dyrebare jeg kan få oppleve:)