Da var de borte alle sammen..:(

[-feb'14-baby på vei❤-]

Vil bare fortelle vår historie her.

Vi hadde prøvd å bli gravide i nesten 2 år, da vi kom inn på fertilitetsklinikken i Porsgrunn. Der fikk vi en inseminasjon og ble gravide på første forsøk!! Gleden var enorm!! Gleden ble ennå større i uke 8, da vi var på 1. UL og fikk se 3 små med hjertelyd. Dro hjem litt redde, men aller mest lykkelige. Dette skulle vi klare! UL i uke 10 fikk vi vite at den ene hadde gitt opp. Det lille hjertet slo ikke lenger. Var utrolig lei oss, men etter noen dager, slo vi oss til ro med at vi nå skulle bli tvillingforeldre og klarte å glede oss stort over dette. En liten trøst var også det at sjansen for de to var nå større og risikoen mindre. UL igjen i uke 12 og alt var bra med de. Var sååå lykkelige! Nå kunne vi fortelle det til folk og virkelig begynne å glede oss!

3 dager etter begynte jeg å føle meg syk. Influensa-lignende pluss magesmerter og kvalme. Morgenen etter hadde jeg blødd en del og dro på sykehuset. Alt sto bra til med de to, men jeg fikk antibiotika for mulig infeksjon. Smertene ble verre da jeg kom hjem. Jeg frøs og skalv og var helt utslått. Natta var lang og morgenen etter blødde jeg masse, masse! Ennå verre smerter. Dro på sykehuset, tok UL og de levde, men det så ikke så bra ut, sa de. Ble lagt inn og satt på store doser antibiotika og smertestillende. Fortsatt ille vondt. Etter en stund i senga, kom den ene ut. Ble undersøkt og den andre var på vei ut. Utskrapning senere på kvelden.

Dette skjedde i går og jeg følte for å dele den med dere. Ser det er mange her som har opplevd veldig triste ting. Føler med dere alle.

Grusomt å tenke på at de er borte. Håper det blir bedre med tiden og at vi blir gravide igjen snart.

 

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

For en helt forferdelig opplevelse!!! Jeg føler veldig med dere Det føles så utrolig urettferdig å måtte oppleve noe slikt! Kan bare tenke meg hva du sitter og tenker og føler nå! Off...skikkelig trist og leit - spesielt siden du var såpass langt kommet på vei.

 

Har selv opplevd å miste tre ganger, men å miste tre sånn i samme svangerskap - fra tre barn til ingen barn likevell - helt grusomt!!!

 

Håper virkelig du kan klare å finne trøst i noe - søke mot og stykre laangt inni deg selv og din mann - klare å klore deg fast til håpet om at dere en gang vil få til å oppleve å bli foreldre. Min dypeste medfølelse sendes til deg - å en god og stor klem med lykke til videre på ferden mot å til slutt bli mamma ♥

 

Klem,

[-feb'14-baby på vei❤-]

Tusen takk, kjære deg for et utrolig varmt og koselig innlegg! Setter stor pris på det du skriver. Vi kommer nok til å prøve igjen om ikke lenge og håper det klaffer fort! Kommer nok til å være litt ekstra bekymret, men skal prøve å tenke positivt!

 

Vi har det ganske tøft nå begge to og gråter mye. Men vi er flinke til å prate, trøste og ta vare på hverandre! Er så gla jeg ikke er alene oppe i dette her, men har en fantastisk samboer:)

 

Veldig trist å høre at du også har mistet... Må ha vært fryktelig tøft.. Men du har barn nå og en på vei?? I tilfelle, veldig hyggelig og sååå fortjent;)

Stooor klem!

[bibbi@]

Jeg føler sånn med deg... Ikke forsøk å overkjøre sorgen, bare aksepter at den er der, og gi deg selv tid. Jeg har mistet to ganger i år - en gang i uke 19 og en nå i uke 15 - og min erfaring er at man ikke må føle at man må forklare andre hvorfor det er så trist, det bare er fryktelig trist, og det må man bare gjennom. Hang in there, og håper veldig dere kommer sterkere tilbake - eller, jeg vet at dere gjør det:) Det skal vi gjøre også. En gang er det vår tur!

[-feb'14-baby på vei❤-]

Takk for trøstende ord! Du har veldig rett. Man må bare få lov til å være lei seg. Ikke noe vits i å holde tilbake. Vet det kommer til å bli lettere etterhvert og vi har lyst til å prøve igjen så fort som mulig. Kommer aldri til å glemme de tre små jeg hadde i magen. Savner dem så fælt!! Er så lei meg for at de aldri fikk en sjanse til å oppleve verden.. Urettferdig!!

 

Utrolig trist å lese at du har mistet to ganger.. Også så sent! Må ha vært forferdelig! Varme tanker til deg..

 

Enig i at vi ikke må gi opp, for en dag er det vår tur! Masse, masse lykke til til deg! Håper virkelig det går veien neste gang:)

 

Klem

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Du høres sterk og tapper ut, *B* - så jeg håper virkelig du kommer deg videre med både håp og tro i god behold. Samboeren din høres å ut til å være en stor støtte for deg (og du for ham) - og der har dere en stor felles styrke til å fortsette videre med prøvingen.

 

Jeg har to barn fra før, ja - mistet en gang mellom dem, og to ganger nå mens vi prøvde på tredjemann. Det er en skikkelig tøff opplevelse, og det setter dype spor i en sart sjel som så inderlig ønsker seg en liten baby ♥ MEN det er utrolig hva vi mennesker tåler av smerte (både fysisk og psykisk!) og påkjenninger...ALT er liksom verdt det når man til slutt sitter der med verdens nydeligste lille skapning i armene...og tenker..."for et fantastisk mirakel vi har klart å skape♥"

 

Bare vent - nå er det snart deres tur!!! Masse lykke til, begge to