Hei, jeg er 42 år og nettopp funnet ut at jeg er gravid

[Mammatil3?]

Hei,

Havnet her inne i mitt søken etter informasjon om graviditet i moden alder

Og dette ser ut som en "morsom" plass å"henge" framover ...for tiden framover SKAL bli morsom....bare det å skulle fortelle vår sønn på 21 år at han skal bli storebror kan jo bli riktig festlig...ha ha ...ikke for det han, blir nok å synes det er litt "ukult"til å begynne med men etterhvert kan jeg ikke skjønne annet enn at han må synes det er gøy? noen med erfaring som kan skrive litt om reaksjoner fra "de nærmeste" ?

 

Jeg kan vel ikke kalle graviditeten en overraskelse for vi har ikke brukt prevensjon,men litt sånn skrekk blandet fryd kan jeg formidle mye av ,)

Så nå er jeg vel i "hva nå stadiet"

Tenker på duo testing - noen som har erfaringer?

 

Vet om alt som kan gå til H..... og ja,jeg har opplevd litt av hvert ...både det å miste ett barn jenta mi på 14år og en abort året etter, så livets realiteter kan jeg for mye om ...så nå har jeg bestemt meg for å utelukket tenke posetivt og se for meg fullkommen lykke om ca 8 md....og skulle noe gå galt ja, så håper jeg det skjer "jo før jo heller" ...jeg har fortsatt mye i livet som jeg skal være takknemlig for.

 

Heretter skal jeg ikke se på statistikker på alt mulig som kan gå galt ....heretter skal jeg bare kose meg og satse på frisk fin gutt i juli(ja,gutt fordi jeg tror det er en gutt ,)

 

Vel, litt natte skriving fra meg

 

Hilsen Mammatil3?

[urmoderen *mamma*]

Først; gratulerer! Jeg syntes det var fryktelig morsomt å fortelle nyheten til datteren på 23 Hun er helt oppi det, kan nesten virke som om hun skal overta hele gutten (er en gutt vi venter)

 

Mht testing så er det jo helt opp til dere, vi valgte å takke nei, siden det uansett ikke ville medføre noen svangerskapsavbrudd for vår del. Men, er ikke mot det, altså! Satt bare langt inne hos oss. Var noe med å miste den delen av svangeskapet som er undring og håp, forventninger.. .. OG litt bekymret er man jo, uansett, men kan ikke si at jeg bekymrer meg veldig for om han evt har kromosomfeil, bare "har det på følelsen" at han er frisk. Så får tiden vise. Og gutten har så langt ikke hatt et eneste, lite tegn på avvik, annet enn at han nå er stor. Han er ellers sterk og aktiv. Regner med at størrelsen er et direkte resultat av at jeg har svangerskapsdiabetes, insulinbehandles. Bare vel 5 uker til vi får sett han nå, gleder oss enormt!

 

Må ønske deg lykke til, både med svangeskap og det å fortelle det til sønnen ) Klem

[Anonym bruker]

Gratulerer! Så hyggelig! Håper det går kjempefint!

Har dere forsøkt lenge?

Jeg er like gammel som deg, og håper jeg også snart kan juble, selv om jeg ikke er ved godt mot akkurat nå, mensmurringer og lang prøvetid bak meg på nummer to. Veldig oppløftende å lese at andre i samme alder lykkes.

Alle gode tips mottas med takk!

 

;-)

 

mamma til snart to?

[Mammatil3?]

Takk for lykke ønskningene og trivelig at noen tok seg "bryderiet" med å skrive på innlegget mitt.

Jeg tenker jo masse og litt nervøs er man jo- tross alt ikke hver dag man tester posetivt ...

 

Ang.hvorlang tid det tok meg å bli gravid igjen etter siste abort ...2 år faktisk, ganske nøyaktig (men nå har jeg ikke tenkt så hardt på det,utenom på bursdagene mine der jeg xer av ett år til )....

Så det er håp for mange med andre ord ,)

Bare ikke gi opp men tenkt posetivt ...det tror jeg hjelper.

 

Om noen vil dele erfaringer med meg så synes jeg det er trivelig å bli kjent med folk ...

 

 

 

[Litenspire *150711*høygravid]

Hei, jeg også 42, gravid i uke 8 og veldig spent for de neste ukene.

Jeg er gravid for 8.gang og har 3 barn, jeg har hatt litt trøbbel med stoffskiftet, noe som etter gynokologens mening er grunnen til 2ma og 1sa siste året, halv annet. Min eldste er 18 og minstemann er 3 så her er spennet stort, men det er veldig gøy og de store ungene er positive og engasjerte.

 

Med siste mann gikk vi for duotest og fikk gode resultat, har søkt om duotest denne gangen også, og håper jo på et godt resultat denne gangen også.

For oss er det viktig å være best mulig forberedt på alt som kan skje, også med tanke på de barna vi allerede har.

 

Når er din termin? Jeg har termin 15.juli, tørr håpe på at det går bra denne gangen, men jeg er jo klar over at jeg ikke har de beste oddsene.

I likhet med deg tenker jeg at livet går videre uansett og prøver å ikke legge for mange planer.

 

Jeg venter på ekstra oppfølging fra Ullevål siden jeg har mistet 3 ganger etterhverande, men jeg har ikke hørt noe, er vel ikke så mye de kan gjøre uansett, stoffskiftekontrollene er antagelig viktigere og vediene mine var ikke gode for en uke siden.. Ny kontroll og UL den 15. så det blir spennende. Regner med å bli innkalt til blodprøvetakning for duo den uka også, jeg trenger ikke veiledning siden jeg gjorde det for 3 år siden.

 

Vi får krydde fingrene de neste ukene og håpe det går vår vei denne gangen.

[sicama]

Hei!

Jeg er også 42, og har opplevd masse i min "jakt" på å få et barn med min kjære. Jeg har to barn fra før, på 12 og 14, men de har ikke fått vite dette enda, for de har blitt skuffet før.

Har termin 29. juni, og nærmer meg nå den "magiske" 12-ukersgrensen, så da tenker jeg å fortelle det til barna og venner.

Syns det er spennende å høre om andre på min alder som er gravide. I vår alder tar vi ikke svangerskapet for gitt, ihvertfall.

I likhet med dere skal jeg også ta duotesten - samtale, blodprøve og ultralyd er satt opp om to uker. Dessverre må jeg deretter vente på svar på blodprøven, så resultatet kommer antagelig ikke før etter jul likevel.

 

Prøver også å være positiv, og ikke henge meg opp i statistikker, men heller være glad for at jeg faktisk har blitt gravid.

 

Ønsker dere lykke til videre i svangerskapet. Våre veier vil sikkert krysses her inne

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse! da er i allefall to i samme situasjon.

Jeg er 4+7 på vei og grue/gleder meg masse! vi har to døtre

på 10 og 8 år og hadde alltid ønsket oss 3 barn , men vi utsatte det alltid for å prioritere noe annet og tida gikk . Plutselig fant vi ut at vi må skynde oss før det er for sent( klart noen synes det er altfor sent å få barn i alderen 42) Brukte hormonspiral i 7 år og den ble fjernet i oktober ,ble gravid med engang men desverre mistet jeg etter 2 uker men nå er jeg altså gravid igjen. Vi skal ikke fortelle det til noen før vi vet at barnet er frisk . Er ikke sikker på når jeg skal ta første ultralyd for å sjekke evnt. kromosomfeil osv.? tips tas imot med glede. Ha en super dag alle gravide og de som ønsker å bli gravide♥

[Mammatil3?]

Så koselig at det er flere som skriver...er så spent når jeg går inn her og ser og blir glad når jeg ser det er flere som har svart

Jeg håper og krysser fingrene for oss alle sammen at vi må slippe å oppleve noe trist i forbindelse med vår ny oppdagede graviditet.

 

Jeg lurer på hvordan i herrens navn folk klarer å holde dette hemmelig? hvordan gjør man det i julen foreks? når hele familien samles og baylissen eller vin kommer på bordet? er ingen stor konsumer men har alltid koset meg med ett glass vin til maten og baylis til kaffen på julaften, men ikke i år ...hmm, hele verden blir jo å skjønne hva det handler om tenker jeg da...+ at jeg har hester ...ikke mindre enn 2 og nå plutselig kan jeg ikke ri (har nemlig rideforbud under graviditet p.g.a ryggen)...skjønner ikke hvordan jeg skal holde på hemmeligheten jeg, for på toppen har jeg bare lyst å rope det ut

 

Duo test- ja det var det da - blir nok å gjennomføre den om alt går bra over jul, men ingen forstervanns prøve ..

 

Jeg gleder meg for hver dag som går og jeg er i kjempeform ... pupper som er ufattelig ømme og muligens en anelse kvalm etter mat faktisk men utenom det ...ingenting foreløbig

 

Mannen min er ekstatisk og bærer meg rundt som en dronning ... hehe... han er tilogmed med på juleshoppingen i år slik at jeg ikke skal bære( til mitt forsvar så kan jeg ikke løfte tungt igjen p.g.a rygg og legen presiserte dette til min mann og han tar det så alvorlig ...han er så søt og nå kan jeg bli fryktelig bortskjemt her ....

Vi har 20 års bryllups dag i juni så vi er "gamle" i gamet sammen men slik som dette har jeg aldri opplevd gubben min - jeg liker det

 

Hadde vært koselig å hørt hvordan dere opplever det å gå gravid og eventuelle symptomer o.l

Takk for alle innlegg og ha en kjempeflott dag alle sammen

 

 

 

 

 

[Gullis :)]

Det var koselig lesing! Må bare smile når jeg leser at han bärer deg rundt etter 20 års samliv! Hvor langt er du på vei og hvor gamle er de andre brana dine?

[Mammatil3?]

Jeg og min mann er ungdoms kjærester - ble sammen som 17 åringer og gift da vi var 21 ,)

Har hatt 2 barn,men vi mistet vår datter som 14 åring i leukemi og vår sønn er heldivis en frisk og rask 21 åring

 

Så dette barnet er virkelig ett bonus barn ..og vi ønsker oss det fryktelig )

 

 

[mossirose]

Er det ikke rart med disse søte mennene våre? Jeg er nå gravid med ny mann, og han har ingen barn fra før. Han hadde gitt opp å bli pappa da han nærmet seg 40 uten å finne "kvinnen i sitt liv". Så fra da vi ble sammen har han vært verdens beste bonuspappa for mine to jenter på 8 og 10 år. Men NÅ, når han skal bli pappa selv, har han blitt fullstendig tussete. Hehe. Manglende bakkekontakt er bare starten på galskapen ...

 

Er det rart vi elsker dem?

 

<3

[Litenspire *150711*høygravid]

Koselig med mange i samme situasjon her.

 

Ikke lett å holde ting hemmelig nei, men det går med et nødskrik.

Liker også å ta meg et glass vin el.l. inviterer alltid til julegløgg og er ivrig med på julas tilstelninger. Min søte mann bytter glass med meg i et sett og passer på, så da svinser jeg rundt med glasset mitt som han drikker av, kan jo bli litt mye på ham da...hehe.

Så langt har vi klart å holde det hemmelig, men det er verre med den dårlige formen min, ikke så lett å bortforklare..

 

Formen er varierende, og magen min er helt ¨på tur. Innimellom er jeg veldig kvalm, og det er også ofte etter jeg har spist og når jeg er trett og sliten, og det er jeg ganske mye. Tror de på jobben er litt bekymra, tror ikke det har falt dem inn at vi går for nr 4..

 

Gruer meg veldig til UL neste onsdag selv om jeg denne gangen ikke har noen dårlige tegn, alt ser og kjennes normalt og bra ut.

 

håper alt står bra til med dere andre også.

[Mammatil3?]

Ser for meg mannen som byttet glass med fruen hele tiden så bra og så koselig det høres ut ....gå rundt å dele en vidunderlig hemmelighet )

Det skal jeg jammen meg klare gjennomføre (i allefall prøve) ...

 

Mannen min klarte jo selvfølgelig ikke holde HELT tett og fortalte ett vennepar av oss hemmeligheten og jeg skulle liksom ikke skjønne at de viste ..ha ha... de røpte seg da fruen i huset sto med tårer i øynene og sa jeg ikke fikk prøve den ny innkjøpte rockeringen fordi den "tok over magen" og jeg som var så tynn ville få vondt ØØH ...ja ja,det gjør jo ikke så mye, og litt sjarmerende synes jeg det var ,)

 

Fortsatt har jeg ingen tegn på svangerskap utenom usannsynlig ømme pupper ...men nå har jeg gått gjennom 2 svangerskap før og hadde ingen symptomer eller plager da heller så kansje jeg slipper "billig" - kan jo håpe

 

Tror nok jeg forteller sønnen vår dette ganske snart - synes han skal vite det før resten av verden og dessuten kan han kansje forstå litt av hvorfor jeg er en anelse mer hysterisk når han tussler seg ut døra med 6 packen under armen og ei mamma som går etter og formaner "vær no forsiktig" "husk no på ditt" husk på datt" ta på varme klær osv....og for guds skyld drikk deg no ikke full men om du gjør det ring hjem så kommer jeg og henter deg ...bla bla bla ...trur dere han ser dumt på meg?

Så slår det meg - kansje dette er ett symptom?" hormonella de vil"?

 

Ok- dette håper jeg går bra ...og jeg kjenner på kroppen at foreløbig så er alt bare velstand ...måtte det forbli slik

Enn dere er dere spesielt hormonelle ? og hvordan utarter det segi hverdagen? ....

 

 

Ha en koselig dag alle sammen og tvi tvi

[Litenspire *150711*høygravid]

Nå er jeg inne i skrekk uka, er veldig kvalm og orker ikke jobbe. Håper det blir bedre snart, for det er jo litt krise sånn juleforberedelsesmessig også, har jo et par ting som skal ordnes før jul, få ting lar seg ordne fra sofaen..

 

Imorgen skal jeg på stoffskiftekontroll og til UL og jeg gruer meg skrekkelig, nesten sånn jeg innimellom vurderer å ikke gå. Er veldig nervøs for hva som venter oss der. Har ingen tegn på at noe har gått galt til nå, men etter 2 MA tørr jeg ikke stole på det. De to andre gangene har jeg hatt smerter og/eller brunlig utflod men nå virker alt helt normalt. Symptomene er også på plass, i mine tidligere vellykkede graviditeter har uke 9 vært en tøff uke så jeg ser på formen nå som et godt tegn også..

 

Elles er hormonene stadig på tur her også, jeg blir lettere sinna og sipper for smått og stort, mannen bare ler og blir nok veldig optimistisk av hele greia.

Det må bare gå bra denne gangen, men det er jo ikke så mye å gjøre fra eller til annet enn å håpe..

Hilsen en spent