Sjokoman Skrevet 2. desember 2010 #1 Skrevet 2. desember 2010 Begynner nesten å gråte når jeg står på bussen og venter... Den kommer jo ikke fort nok! Og minsten bare gråter når jeg kommer hjem og vil sitte på armen eller fanget... Han er jo ikke vant til at mammaen hans er borte stakkar... Også blir eldste sjalu for det... Skulle ønske jeg kunne hatt noen måneder til med permisjon jeg...
sillyfilly og Olivia Skrevet 2. desember 2010 #2 Skrevet 2. desember 2010 Jeg jobber ikke fullt enda, men jeg har jobbet en dag i uka fra tutta var 6 uker. Og det er tøft!! Derfor jeg blir så utrolig irritert på at de skal gi pappa'n så mye av permisjonen... Tvinge det på han. Vi skulle hatt opptil 2 år permisjon spør du meg. Men samtidig har vi det jo bra. Vi er jo heldige som får permisjon i det hele tatt. Men det jeg mente å si var, at jeg forstår. Det er fryktelig å måtte reise fra barna sine.
_Løvemamma_ Skrevet 3. desember 2010 #3 Skrevet 3. desember 2010 Jeg jobber som dagmamma, slik at jeg kan være hjemme med jenta mi lenger. Og jeg elsker det! Er så utrolig takknemlig for denne muligheten, nyter hvert øyeblikk med både datteren min og de andre barna jeg er så heldig å få lov til å bli kjennt med Skjønner godt at det er vondt for de som ikke kan gjøre det sånn, og som må dra ifra sin små barn mange timer hver dag. Men samtidig er vi heldige her i Norge, da, det er ytters få land her i verden som har lengre- eller like lang fødselspermisjon som oss. Tror tre mnd er ganske standard.
EgG Skrevet 3. desember 2010 #4 Skrevet 3. desember 2010 Jeg forstår! Begynte å jobbe da jenta var 7,5mnd. Jeg gråt også. Nå skal jeg ha siste del av permisjonen min og det blir godt. Det har jo gått veldig bra med far og barn, men jeg var jo ikke der!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå