Kjenner gråten i halsen av og til...(langt)

[pifi med tre nurk]

Har vært gjennom et skikkelig slitsomt år når det gjelder bolig, bodde et sted som var totalt uegnet for barn og vi slet med å få solgt, men klarte det heldigvis til slutt, (lang historie som jeg ikke orker å gå inn på her).. Han som kjøpte ville ha rask overtagelse og vi flyttet da inn i en sokkelleilighet hos svigers som de pleide å leie ut for mange år siden, men som sto tom nå. Vi har kjøpt rekkehus, men holder på å pusse opp kjøkkenet og kan ikke flytte inn før det er i orden da det står ting overalt nå.. Sokkelleiligheten er knøttliten og det flyter av ting overalt!

 

Siden vi måtte flytte midt i året så har vi enda ikke fått barnehageplass til 2åringen vår her vi bor nå (annen kommune enn før) og vi mistet barnehageplassen hennes der vi bodde før tre måneder etter adresseending.

 

Så, saken er at jeg er hjemme med 2-åringen vår som er verdens herligste og baby på 2 måneder, som også er helskjønn! MEN, jeg føler rett og slett at jeg ikke strekker til, baby får ikke all den oppmerksomheten jeg ønsker og jeg merker at baby har lyst på mye kroppskontakt, samtidig som 2-pårinen vår ikke får utløp for all energien sin og tester ut grenser hele tiden og krever jo naturlignok mye oppmerksomhet! Føler det blir så mye kjefting hele tiden og får ikke kost meg med barna som jeg ønsker. Sist barnseltreff måtte jeg ha med meg 2-åringen da jeg ikke hadde barnevakt og vi snakket om hvordan vi har det.. alle de andre fortalte om lykke og masse kos og jeg kjente at klumpen vokste i halsen.. føler meg rett og slett som en dårlig mor, har alltid dårlig samvittighet, enten overfor baby eller for 2-åringen. Nå er det jo så kaldt ute og, så er ikke mye ute, og etter dagesvis uten frisk luft blir både jeg og 2-åringen koko i hodet..

Sambo er flink til å ta seg av både 2-åring og baby når han er hjemme, men han er jo på jobb på dagtid og i huset og pusser opp på kveldstid, så er jo alene stort sett hele døgnet med mine to små..

Huff, dette ble langt...trengte bare å få det ut.. er så forferdelig følelse å føle at man kjefter på godjenta si eller at lillegutt ikke får nok oppmerksomhet .. skkulle så inderlig ønske at vi kunne få barnehageplass, om ikke annet deltidsplass, så 2-åringen kunne få møtt andre barn og fått litt andre impulser enn enn sliten mamma og baby. Så hadde vi kanskje hatt det enda bedre sammen når vi var sammen...

[kinaputten]

hei kjære deg. Jeg kan garantere deg at du ikke er en dårlig mor. Du er nybakt mor med en liten en og en 2 åring, helt naturlig at du kan føle deg maktesløs og ha dårlig samvittighet. Følelsene til oss nybakte mødre ligger jo utenpå huden og vi er ekstra sårbare i denne perioden.

 

Selv har jeg en lille en på 5 uker og en stor jente på 18 og 2 deilige hunder. Og med alt det arbeidet det innebærer å bare ha en lille, så tar jeg av meg hatten og bøyer meg i støvet for alle dere som har to tette.

 

Jeg har ikke så mange råd til deg, men du må kanskje bare senke forventningene dine til deg selv og bare si at det du gjør er godt nok

[MammaUnderOpplæring]

Kjære deg. Du er absolutt ikke en dårlig mor. Tenk på hvordan det var for ikke mer enn 1 generasjon siden. Da var de fleste hjemme med alle barna sine og de måtte dele på omsorgen til mor, samtidig som mor holdt hus og hjem. For å ikke snakke om for 2 generasjoner siden! Det er ikke som om babyen din om noen år kommer til å huske at den ikke fikk så mye oppmerksomhet som den ønsket da den var liten. Han husker det ikke fra dag til dag engang. Så prøv å slapp av og gjør det beste du kan. Syns du er flink som har begge hjemme, jeg. Lykke til :-)

[*Moråse*]

Kansje du skulle prøvd bæresjal? Da får den lille kroppskontakten med deg, samtidlig som du har hendene fri til å gjøre noe sammen med storesøster. Pusle eller tegne eller bygge med klosser osv.

Du er IKKE en dårlig mor fordi om du føler at du ikke strekker til.. Sånn har vi det alle til tider!

.

[to søte små jenter]

Hei!

Forstår godt hvordan du har det, ingen god følelse. Jeg er også sikker på at du er en god mor. Du gjør ditt beste, og du er reflektert! Det er bra! Jeg er sikker på at du har mange gode øyeblikker hver dag (om du tenker etter) sammen med både den lille og den store som heller ikke er så stor. Men ofte er det "det negative" vi husker når kvelden kommer. Jeg har også et barn på 2 år, samt et barn på 2 mnd. Vi har barnehageplass, men har en mann som reiser mye. Så vi er ofte alene på ettermiddag og kveld. Jeg kjenner igjen den følelsen som du beskriver de gangene min 2 åring er utprøvende og tester grenser, mens den 2 mnd gamle babyen gråter og vil ha mat. Mine barn er også helskjønne, men man kan likevel bli fortvilt og sliten innimellom. Håper samboeren din snart blir ferdig med oppussingen, og at dere snart får barnehageplass:-) Kanskje dere kan søke i en lokalavis etter erfaren Dagmamma med referanse? Hadde sikkert vært bra for deg:-) Kanskje har du også noen i din omgangskrets du kan spørre? Ønsker deg masse lykke til!!

[Indigo 08-10-13]

Hei.

 

Jeg har selv en gutt som ble 2 år i november og baby på 2 1/2 mnd. Og skjønner veldig godt de følelsene du sitter inne med. Jeg synes du er utrolig flink som er hjemme med begge to. For vet hvor sinnsykt mye jobb det er med to tette bleiebarn.

 

Selv går 2 åringen min i barnehage. Men jeg har han dager i ny og ne hjemme sammen med meg og lillebror. Sånn som idag. Og dagen har gått i ett!! Jeg føler meg hele tiden på etterskudd når jeg har begge to hjemme. "Murphys lov" som da gjelder hvor ALT har en tendens til å skje samtidig. Og jeg flyr imellom den ene til den andre, hvor den ene lider mens jeg må ta meg av den andre. Mest av alt meg selv, siden jeg må sette meg selv sist. Sulten, ustelt osv. Men egentlig er vi utrolig dyktige mødre, bare at vi setter så høye krav til oss selv! Uansett hvor flinke vi er så skulle vi ønske at vi var bedre! Jeg har ihvertfall lært å ta dagene med ro når jeg har begge. Det er så mye jobb å komme seg ut døra med to små, ihvertfall nå på vinteren, så vi pleier egentlig bare å ta det rolig og kose oss inne da.. Jeg tenker at det blir bedre om et år eller to, når storebror blir mer selvstendig og f.eks. kan kle på seg selv, ikke minst slutta med bleie. Og tenk hvor mye glede barna får av hverandre når de blir litt større:)

 

Men kan du ikke ringe kommunen og "pushe" litt på ang. bhg-plass. Eller høre med venner/familie om de kan ha 2-åringen i ny og ne så du får litt avbrekk?

 

Husk, du er superflink!!

[pifi med tre nurk]

Fikk en klump i halsen igjen av å lese alle de fine innleggene her! Tuuusen takk jenter! Jeg trengte bare noen gode ord tror jeg! Føler jo på en måte at jeg ikke kan "klage" for jeg elsker jo å ha mye tid med datteren min og lillegutten er jo nydelig og jeg føler meg så heldig som har fått to flotte, friske barn! Vi ønsket to tette og de kommer til å få stor glede av hverandre, det er jeg sikker på!! Vi har jo mye kos vi, og fine stunder, de har bae en tendens til å bli litt "glemt" som en skrev når det blir mye kjefting osv. Når jeg ser på datteren min, som er så flink til å snakke og utvikler seg til å bli en nydelig, selvstendig jente, så vet jeg jo at jeg er en god mor, men av og til kan de negative tankene overta og følelsen av å ikke strekke til blir overveldende! Men, takk for gode ord, det betydde alt for meg i kveld etter noen vonde tanker! Nå skal jeg kose meg med lillegutt, mens storesøster sover søtt i sengen sin!

 

klem til dere snille gode damer!!

[lille er født:)]

Jeg har en gutt som er to og ett halvt år nå, og babyen min har blitt 7 mnd. Vi har barnehageplass, men toåringen har vært mye syk og med lillegutt var det veldig mye skriking i starten og det har vært veldig mye styr om nettene med han. Så jeg skjønner deg veldig godt! Vi skal liksom klare alt.. to tette er så vanlig nå, og alle vil jo vise at man fikser det, man er glad og lykkelig, har overskudd og ett fint hjem og veloppragne unger, for å ikke glemme at man er tynn og har huset i orden ( man er tross alt hjemme)..jeg synes det er skikkelig tungt,konstant dårlig samvittighet, føler ikke jeg har nok tid til noen av dem. Å takle trass og raserianfall og babygråt og amming og søvnløse netter... skjønner ikke at ingen kunne fortalt hvor tungt det er... for jeg hadde iallfall ikke peiling.

Så ikke ha dårlig samvittighet, det er nok veldig veldig vanlig det her. Og supermammaene for noen generasjoner siden hadde det nok ikke så enkelt de heller. Men om ett års tid er nok alt mye lettere, også blir vi stolte over hva vi har fått til..

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Hei,

 

Åh... nå fikk jeg skikkelig klump i halsen her..

Kjenner så godt igjen den følelsen av å ikke strekke til for noen av barna! En grusom følelse - når man bare vil være lykkelig og nyte det!

 

Vi fikk nr. 2 i slutten av juli og har ei datter på 2,5 fra før.

Hun begynte faktisk i bhg. 2 uker etter lillemann kom ... men guud for et slit det har vært i helger, v/ sykdom osv..

Og mannen min har faktisk vært hjemme mye! Ja.nesten alltid..

Jeg gruet meg alltid til helgen -og gledet meg til uka .. huff:(

 

MEN: Jeg mener at ting roet seg litt når minsten ble 2,5-3mnd.

Da føltes ting lettere - og lykken overgikk sliten/kaos følelsen:)

 

Så - poenget mitt er - at du er ingen dårlig mamma!

Heller en fantastisk en ;o)

Det er jo sinnsykt slitsomt med to tette .. (hadde ikke sett for meg at det skulle være sååå ille faktisk) .. men det blir som sagt bedre!

 

Masse lykke til! Klem fra oss.

 

 

 

[pifi med tre nurk]

Godt å høre at det er flere som kjenner seg igjen, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske ingen hade det sånn! Det er tøffe tak å ha flere små, men som dere sier, de vil jo få stor glede av hverandre når de begge blir litt større!

Merker det er nettene som tar mest på meg og, om dagen. Iom at vi bor i den knøttlille leiligheten til svigers så har v kun ett soverom, og da våkner støtesøster av lillebror om nettene, da tar det ganske lang tid før jeg sovner etter amming, kosing, og diverse.. med fire i senga blir det litt trangt også kan man si. Og med lite søvn har jeg jo utrolig lite å gi til to små på dagtid.. blir en vond spiral! I helga skal vi legge gulvet i rekkehuset vårt, så da kan vi forhåpentligvis flytte inn snart, hurra! Tror det hjelper bittelitt å få litt mer plass, for oss alle sammen!

 

Og vet dere hva! I dag sa jeg i fra til jobben at jeg kommer på julebordet neste fredag, har hele tiden tenkt at det orker jeg i hvertfall ikke å bruke den lille energien jeg har på.. men så snudde jeg måten jeg tenkte på til at jeg nok vil få litt energi, av å komme meg ut av huset, møte andre voksne og bare være meg, uten barn! Så er det bare å håpe at lillegutt tar flaske fortsatt.. ( Vi prøvde noen ganger med utpumpet morsmelk da han var helt nyfødt)