Gå til innhold

Min historie...Exu


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg var innom her i oktober, da med en kommentar om endt svangerskap og status dengang. Føler et behov for å fortelle min historie fra "tidenes lengste spontanabort"

 

Det begynte med at jeg ble gravid på minipillen og oppdaget dette i begynnelsen av oktober. Fordi jeg ikke visste hvor langt svangerskapet kunne være kommet, samtidig som jeg hadde merket noen smerter på høyre side av magen dro vi på tidlig ultralyd. Denne viste ingenting, bare "noe" som kanskje kunne være et embryo i livmor, men det var det for tidlig å si. Tok Hcg prøver og disse var det normal stigning på. Fikk telefon fra legespesialist som fortalte at dette utelukket exu (svangerskap utenfor livmor) og det bare var å gå i ventemodus. Omtrent samtidig begynte jeg å spotte brunt. Skjønte ganske umiddelbart hvilken vei det kom til å gå og forberedte meg mentalt på dette. I det store og hele var jeg ikke forberedt på verken det ene eller det andre i og med at jeg hadde brukt minipillen hele veien. Etter ca 14 dager med sammentrekninger/smerter som kom og gikk kom blødningen. Den varte i ca 3 dager og jeg var helt slått ut. Men når så galt var dengang glad for å bli ferdig med det hele. Sykemelding gikk ut samme uken og jeg begynte i jobb igjen etter å ha vært hos legespesialist på nytt og fått konstatert "komplett abort" som det heter. Hun kunne se at slimhinnen i livmor var blitt tynnere enn forrige gang. Fikk beskjed om å ta ny hcg prøve (rutinemessig) etter ca 12 dager.

 

Så gikk det 14 dager og jeg fikk en telefon på jobben. Kjente jeg ble rimelig irritert da damen snakket om resultatet av hcg prøvene mine. Tenkte dette er da over nå. Neida. De hadde steget. Ikke mye men litt. Fikk beskjed om å møte opp med en gang for ny prøve. Tok denne en fredag og ringte mandagskvelden for å høre resultatet. Verdiene sank. Jess! Da er det ikke noe galt fikk jeg beskjed om. Samme uken begynte jeg å trene styrke igjen. Blødningene hadde omsider avtatt og følte meg nå noenlunde normal og "til hektene". Kvelden etter var det på´an igjen med nye menssmerter/spontanabortsmerter. Fikk samtidig en kraftig blødning som ikke ville gi seg men gikk over til brun utflod. Hver morgen var det samme greien, rødt blod som virket som det samlet seg opp på natten. Dro til spesialist for 3. gang. Denne gang mente hun å se "noe" bak den ene eggstokken. Og jeg ble henvist til sykehuset. Tok samtiidg ny hcg. En ny uke gikk og henvisningen nådde omsider frem dit den skulle. Nå begynte jeg å få murrevondt på høyre siden. Samtidig mottok jeg et brev fra legesenteret om at hcg verdiene mine var helt normale og at jeg derfor skulle ringe om noen uker for svangerskapskontroll (!). Visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Det var så surrealistisk.

Mot slutten av uken, fortsatt med daglige blødninger fikk jeg komme til sykehuset. Der ble jeg undersøkt av 4 forskjellige leger hvorpå jeg får beskjed om at det er mest sannsynligvis exu og jeg måtte fjerne ene eggleder. Alternativet var cellegift men da vil det ta enda lengre tid og resultat usikkert osv. Ok. Nå var jeg så sliten at jeg bare ville bli ferdig med det. Ble operert samme dag, kikkhullsoperasjon. Alt gikk fint. Hadde vært gravid utenfor livmor. Kom hjem fra sykehuset. Fikk nytt brev fra legesenter om at hcg verdiene nå dessverre hadde falt og at dette indikerte at jeg hadde hatt en spontanabort og at graviditeten hadde vært plassert i livmor (!!!!!) Ja,ja. Greit. Sårheling etter kikkhullsoperasjon gikk fint og jeg sluttet etterhvert å blø. Det varte to dager. På an igjen. Med nye sammentrekninger/menssmerter. Og jeg blør igjen. Mye. Har fåt beskjed om at dette sannsynligvis må være kroppens måte å ordne opp på. Men kan det være noe mer her da? Jeg føler jeg har spontanabortert 3 x i tillegg til operasjon. Føler meg rimelig skadeskutt nå....

Fortsetter under...

  • 3 uker senere...

Huff, så slitsomt! Minner litt om min historie. Fra jeg (trodde jeg) spontanaborterte gikk det 3 måneder før jeg var ferdig med greia. Var exu, ble behandlet med cellegift etter mye om og men, ukentlige blodprøver osv osv... Etter et halvt år måtte de uansett ta egglederen. For et styr!!

 

Håper det går bra med deg...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...