Jeg tror datteren min (4,5 år) er besatt av en demon eller noe slikt!!

[Anonym bruker]

Hun bryter ned hele tålmodigheten min på et par minutter! Er hun ekstrem eller et normalt barn?

 

Klær... Å, disse klærne. Idag gikk hun til bhg i truse, genser og dress (-15 ute). Det var klin umulig å få på henne klær. To ganger kledde jeg på henne, hun kledde av seg. Genseren var for lang, buksa for løs i livet, for langt ned, ermene var ikke like etc. HVER dag har vi samme styret med klær. Og hun lærer ikke at det blir kaldt om hun har på for lite klær. Vi har prøvd det.

 

Hun kan ikke leke noe selv. Ikke fem minutter engang. Hun er ekstremt aktiv, liker best slosseleker eller lignende.

 

Hun våkner kl 5-5.30 hver eneste dag uansett når hun legger seg! Da er hun i og for seg lys våken og pigg, men hun er generelt ganske mye sur egentlig. Det skal ingenting til før furteleppa kommer. Og hun blir virkelig rasende. Hun kan slamre dører, rope stygge ord, og om blikk kunne drepe...

 

Hun er en snublefot uten like. Går inn i alt, krasjer i alt, peller seg selv i øyet nesten daglig (uten mening, men hvordan klarer man å gjøre det om og om igjen?).

 

Jeg holder på å bli komplett gæren på henne. Det er sikkert mye merogså som jeg ikke kommer på nå.

[Anonym bruker]

Jeg tenker 2 ting når jeg leser dette:

 

1) Grensesetting ble satt i gang for sent, eller dere er ikke sterke nok på det i det hele tatt.

 

2) ADHD (eller andre diagnostiserbare atferdsproblemer)

 

Jeg tror dere har vært for sene med grensesetting eller ikke viser dere sterke nok når dere har disse kampene. En ting er å ikke ville være slem med barna, men det er fullt mulig å være FOR snill og myk også. Besatt er hun nok ikke...

[Anonym bruker]

Dette er jo ikke adhd; men adferdsproblemer - det har blitt sånn fordi dette er slik mor&kanskje far håndterer problemer med ungen.

[Anonym bruker]

Ja, her var det mange uten erfaring med viljesterke barn..

Til HI; jeg kjenner igjen min egen datter i det du beskriver, ikke minst den evinnelige surskapen! Blir gal! Min datter er nå eldre enn din, men akkurat mellom fire og fem var den verste alderen. Så har hun roet seg betraktelig.

For å være i forkant må du bli enig med henne dagen i forveien om hva hun skal ha på seg. Du må kanskje 'bestikke' henne med klistremerker og slikt for å unngå at hun kler av seg igjen. Vær superkonsekvent, ellers vil hun utnytte det. Velg dine kamper med omhu og ikke gi deg. La henne vinne noen forhandlingsrunder også, slik at hun ser at hun oppnår mer ved å snakke rolig og fornuftig. Alt dette tar tid, men det er vel verdt det. Hun vil nok roe seg av seg selv med tiden. Ikke hør på dette adhd-tullet enkelte lirer av seg. Ikke at jeg vet at hun ikke har det, men det er altfor tidlig å engang tenke i de baner.

Ønsker deg lykke til. Ha litt perspektiv, det går bra til slutt:)

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de som sier at grensesetting er problemet her. Du gir henne lov til å gå omtrent naken til barnehagen i kuldegrader, og tro det eller ei: Du tillater de stadige kampene om klær ved å ikke slå hardt nok ned på det!

Klær skal hun ha på seg, enten hun vil eller ikke, før dere forlater huset. Det er ikke opp til henne å bestemme, det er DU som er den voksne her. Hvis hun bruker for lang tid så blir det ingen barnehage. Om du ikke har ferie til gode eller ikke kan jobbe på ettermiddager når mannen har kommet hjem, så får du skaffe deg barnevakt.

Hvordan skal det gå når hun begynner på skolen? Det må bli slutt på dette snarest, koste hva det koste vil!

 

Og mangel på oppdragelse i den grad du beskriver er faktisk en form for omsorgssvikt. Får du ikke skikk på det risikerer du å bli meldt for det også.

 

 

[Anonym bruker]

Dama må jo få lufte sin frustrasjon på et nettforum! Det betyr ikke at hun ikke elsker sitt barn! Himmel, altså!

Den dritten som blir luftet her inne om menn og samboere er liksom helt ok, men man skal ikke kunne bli irritert på sitt barn..? Jaja, vi snakkes om 12-13 år, så tenker jeg pipen har fått en annen lyd!

[Anonym bruker]

Hi her

 

Jeg har et barn med autisme, og jeg funderer virkelig om min datter kan ha feks adhd. Å bestemme over et slikt barn er ikke lett. Vi har akkurat samme klesproblem med autismebarnet. Jeg husker så godt da h*n var fire år og nektet å ha jakke på høsten. Jeg fikk bare høre at vi foreldre må bestemme, men det gikk virkelig ikke. H*n rev den av seg i neste sekund og løp fra meg. Med det barnet måtte vi løse det ved å ha dress fra oktober til april.

 

De sa forresten i bhg idag også at de sliter med å få på datteren varme nok klær de også. Det trodde jeg ikke, så jeg har ikke tatt det opp der før. Jeg skal spørre dem litt mer når jeg henter idag.

 

Men, virkelig. Mener dere at det var så ille å la henne gå i bare dressen? Hun sa fem ganger på veien "jeg fryser ikke" med et smil.

 

Vi har fått veldig mye veiledning pga eldste barnet og jeg vet at vi gjør en god jobb med barna våre. Vi roser barna våre mye mer enn en gjennomsnittlig forelder og passer på at det er mye adferdsspesifikk ros så de vet eksakt hva vi syntes var bra/fint/ snillt. Vi er rolige og lar oss ikke vippe av pinnen så lett. Vi er ikke foreldre som kjefter og smeller, vi straffer ikke. Derimot kan det komme naturlige konsekvenser av et valg, som feks å fryse hvis man ikke vil ha klær.

 

Men nå har dette med klærne pågått så lenge at jeg føler meg veldig maktesløs. Det er akkurat det samme hver morgen. Og ja, idag var jeg litt sint altså. Det første innlegget mitt ble skrevet i virkelig frustrasjon, selvsagt med en smule humor ang demonen. Jeg tror ikke på ordentlig at hun er besatt, i tilfelle noen må ha det bekreftet

[Anonym bruker]

IKKE begynn med adhd-utredning på grunnlag av at ungen ikke vil ha klær på! Jeeeeez!

[Anonym bruker]

Ja, jeg syns VIRKELIG at det var forferdelig å la henne gå med bare dressen!! Da hadde jeg holdt henne hjemme!

[Anonym bruker]

Hi her

 

Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke er spesielt redd for å bli anmeldt til barnevernet.

 

Jeg kan skrive mye positivt om datteren min, men dette var altså en ren og skjær frustrasjonstråd. Et innlegg skrevet i desperasjon over at vi aldri kan ha en eneste rolig dag. Er det ikke eldste, så er det yngste barnet. Men begge har de hugevis av positive sider også selvsagt. Datteren min er utrolig snill og omtenksom, hun tar mye hensyn til andre. Hun er veldig sosial og elsker å leke med andre barn. Hun er det mest kosete barnet jeg kjenner. Hun kan ta initiativ i lek og samvær med andre, men lar også andre slippe til. Hun er egentlig ganske moden for alderen, og får ofte være med på organiserte aktiviteter sammen med de eldre barna i bhg. Er det bedre nå?

 

Selvsagt elsker jeg den nydelig, gode jenta, men det er fryktelig slitsomt likevel.

[Anonym bruker]

På grunnlag av at vi allerede har et barn med diagnose og ser mange av de samme tegnene.

[Anonym bruker]

Takk

 

Haha, hadde aldri trodd det skulle bli så ramaskrik rundt tråden. De gangene jeg har søkt råd og skrevet snille tråder blir de bare oversett. Men jeg vet ikke om dette var bedre. Er bare du som har kommet med konkrete råd

 

Med eldste barnet har vi belønningsskjema, så vi bruker det til yngste også nå (hun vil også ha selvsagt). Da får hun poeng når hun tar på seg sokkene og skoene uten styr og skrik. Å skulle ta på alle klærne uten styr og skrik tror jeg er for vanskelig for henne, da er det dømt til å mislykkes er jeg redd. Så vi får begynne i det små Hver helg får de velge en aktivitet om de har oppnådd poengene (noe vi ser til at de gjør). Da kan det være skogstur med matpakke, svømmehall, lekeland, skitur etc. Tror det skal komme til å fungere etterhvert.

[Anonym bruker]

Når du er så desperat at du sender ungen i barnehagen i bare trusen, tror jeg du er rimelig desperat! Hvordan er hun når hun er i barnehagen? Sammarbeider hun der, eller er hun like umulig? I så tilfelle ville jeg tatt henne med til legen for en utredning, som noen skriver over her... Men det kan være det bare handler om å være konsekvent?

 

Jeg har en venninne som alltid gir seg når sønnen begynner å bli vanskelig. Han er ikke i nærheten så vanskelig som datteren din, men har sine "rakkerungesider" der han plutselig kan finne på å slå etter moren og generelt være vanskelig. Hun tar sjeldent opp kampen med han, fordi hun ikke vil lage noen "scene" når det er masse folk der.. eller bare gir opp, fordi hun ikke orker kampen! Istedenfor å stå på sitt og sette han på plass, bestikker hun han med div. godteri eller leker, for at han skal slutte. Dette fungerer kanskje de neste 5 minuttene, men det er jo klart at sønnen hennes skjønner at "han i grunnen kan gjøre som han vil.. og er han ekstra vanskelig så kanskje han får noe godt?" Dette har resultert i at veldig ofte må faren trå til for at sønnen skal oppføre seg, for der vet han at han ikke kommer noen vei utenom.

 

Poenget mitt er at du må ikke gi deg, UANSETT hvor tung kampen blir! Gi beskjed på jobb om du kan komme en time senere et par dager, og forbered deg på en kamp hver morgen de dagene til hun har forstått at det er mamma som bestemmer! Da har du bedre tid på deg om morningen, så du slipper å være stresset med å komme for sent på jobb. Så fort hun blir umulig, sett henne på en "Time Out" - på et KJEDELIG sted, finn frem grindsengen (om du fortsatt har den) om du ikke har noen andre steder å plassere henne! Og ikke snakk med henne når hun har timeout! Jo vanskeligere hun er, jo lenger må hun sitte der. Være konsekvent, helt til hun blir lettere å ha med å gjøre.

 

Forklar henne at fra nå av skal hun gjøre som du sier, så hun er forberedt! Og kanskje dere kan gjøre en avtale om at de dagene hun har vært snill om morningen, kan hun kanskje vente en premie på ettermiddagen? Ikke noe stort, men bare for å vise henne at det lønner seg å være snill jente. Et forslag som fungerte her i huset, var å henge et ark på kjøleskapet i en fin farge, og de dagene småen var snill gutt, fikk han lov å klistre et klistremerke på dette arket. Han var kjempestolt de dagene han kunne velge seg et klistremerke:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hun høres litt ut som min jente(samme alder), hun kan også være fryktelig slitsom til tider, eller,hmm...nesten hele tiden :/ Det betyr absolutt ikke at jeg ikke elsker henne over alt på jord! Høres ut som mange her sidestiller det å bli sliten av barnet sitt med at man ikke er glad i det - verste jeg har hørt

Her er det faktisk null diskusjon om klær da...slår hun seg vrang på det området så kler jeg rett og slett på henne under endel kaving og skriking og da er hun mer opptatt av protestene sine enn å bruke krefter på å ta av dressen igjen, he he Om ungen er varm av seg fra før(for noen ER jo det!) så er det vel ikke galt å la henne gå i ett lag pluss tjukk dress heller...spørs jo hvor langt det var snakk om å gå også da.

Har hatt PPT til å observere henne i bhg en dag for ca ett år siden, var ikke noe unormalt ifølge damen som observerte henne da ihvertfall.

Lykke til, HI

Tips: Bruk babyargumentet!!! Behandle henne som en baby, snakk med kose-dikke-babystemme, løft henne opp som en baby - tro meg, INGEN 4-åring vil være en baby Det er vel det verste av alt i verden. Avslutt med "Er du en baby da?" Gjett hvilket svar du får Og DA kan du argumentere med at store, flinke jenter gjør som mammaene deres vil og er lure og har på tjukke klær så de ikke skal bli syke (for eksempel).

[Anonym bruker]

10.58 her igjen: Så ikke siste innlegget ditt før jeg hadde skrevet dette... Men når jeg ser hva du skriver, kan det virke som hun har adhd ja, eller kanskje en svak autisme hun også? Eller noe annet.. Ta deg en tur til legen med henne du. Godt mulig at det eneste du må gjøre er en endring av kostholdet hennes!

 

Håper det ordner seg hvertfall!

[Anonym bruker]

Tusen takk for konkrete råd!

 

Jeg trodde at alt gikk bra i bhg, at dette bare var mot oss foreldre. Men idag sa en i bhg at de også har vanskeligheter med å få på varme klær på henne. Jeg rakk ikke prate mer om det, for jeg skulle levere eldste barnet på skolen også, men jeg skal høre med dem senere idag. Utenom klærne har vi bare fått høre positivt fra bhg. At hun er glad (det er hun, hun er et gladbarn egentlig), at hun er moden for alderen etc. Men nå føler jeg meg litt usikker. Kanskje har de noen småproblemer der også. Kanskje har de tenkt at det er så smått eller sånt som skjer i bhg, så det ikke er noe å ta opp.

 

Vi gir ikke etter vanligvis. Vi har et barn med autisme og vet hvor konsekvente vi må være når vi først har sagt noe, så ja, idag var jeg desperat. Hun skulle på tur med bhg o tiden dro ut. Eldste hater å komme for sent på skolen, og til slutt måtte vi bare gå for at ikke eldste skulle lide eller datteren misse turen. Jeg sa ifra i bhg at hun ikke hadde klær på seg, men at jeg hadde tatt med ullklær og at hun var i garderoben for å kle på seg.

Vi bestikker heller ikke. Vi har iblant belønninger, men da er det lagt opp på en annen måte enn en bestikkelse.

 

Jobben kan jeg dessverre ikke utsette på morgenen og time-out har jeg ikke vært noe for. Jeg vet ikke om jeg er klar for å prøve det.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er problematisk at du lar henne gå i bare dressen, så fremt dere ikke skulle være lenge ute. Regner ikke med at du går ute i en halvtime heller.

 

Mine barn hadde i dag ullundertøy med vanlig bukse, genser og jakke, samt lue, men de skal bare ut i bilen og inn i barnehagen.

 

Jeg har snakket med barnehagen ang. påkledning av barn, sånn i tilfelle det skulle bli problemer i framtiden (bedre føre var). De fortalte meg at det var uproblematisk å lever barna i pysj og evt, yttertøy, hvis de skulle slå seg vrange. Jeg har sluppet å levere de i undertøy, men barnehagen mente det ville være en nyttig lærdom for barna å komme din i undertøy. På den måten får de føle på at det ikke er passende.

 

Jeg hadde ikke problemer med å forstå at innlegget ikke var ment bokstavelig. Bare smør deg med tålmodighet, vær konsekvent og tydelig voksen. Flott at barna deres får skryt! Er du usikker så snakker du med helsestasjonen, de vil antagelig ha radaren oppe pga. at du allerede har et barn med diagnose.

 

Ikke ta deg så nær av utbruddene her inne. Disse "perfekte" foreldrene feiler helt sikkert på punkter i oppdragelsen av sine barn. Dib liker bare å poengtere hvor vi andre kommer til kort, slik at de viker som bedre foreldre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ang. det su skriver om at hun er en snublefot, kræsjer i alt og peller seg i øynene. Har du sjekket synet hennes? Slikt kan komme av dårlig syn og da kan det gå ut over mye annet som egentlig ikke har sammenheng.

 

Ang. klær så velg ut det dagen før. Gi henne to alternativ av hvert plagg og la henne plukke ut det hun vil ha på seg.

 

Ang. å våkne opp tidlig. Kjøp en dag/natt-klokke på Barnas Hus. Den viser barna når det er natt og når det er dag.

[Lille-Pernille]

Hei igjen HI.

 

Når du beskriver situasjonen som du gjorde 10:00 og 10:49 så vil jeg beklager at jeg skrev en sur melding til deg i begynnelsen av tråden.

 

Hovedinnlegget ditt var ikke videre flatterende for barnet ditt sin del. Lett å bli litt provosert da.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest]

Jeg vil si at følgende ville fått meg til å be om en henvisning:

 

- forstår ikke at man må ha på seg klær til tross for alderen

- leker ikke typiske leker for alderen

- dårlig grovmotorikk/balanse

- dårlig temperamentkontroll

 

barnet høres krevende ut og selv om det ikke er noe i veien medisinsk er det ikke noe galt i å be om hjelp fra ppt til å strukturere hverdagen for henne slik at det blir mindre surr

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest mange av innleggene, men ikke de aller siste.

Jeg har en følelse på at hun trenger mer søvn.

 

Det er tydelig at hun er trøtt og gretten når hun sover lite.

Alternativt er at du/ dere må sette ned foten og ta av tv. Evt om hun ser mye på tv, kutte det ned.

 

Jeg har "bare" en 2 år gammel jente. Hadde problemer med grensesetting og tv titting og soving hjemme.

Har fått en helt annen jente etter jeg kuttet ned på tv titting, strengere og mer konsekvent på helt enkle ting (hun bestemte veldig mye) og fikk innlagt gode soverutiner i helgene. HUn er mye blidere og mer samarbeidsvillig. Samtidig har hun sine dårlige øyeblikk også, og det er da det er viktig for oss voksne å holde seg rolig, være den trydde omsorgspersonen og veilede

 

og vedr klesutvalg.

Legg frem klær om kvelden, ta ut 2 antrekk som hun kan velge mellom. Sitt med henne til hun er påkledd og gi henne en enkel forklaring på hvorfor hun skal ha klærene på seg.

 

Alternativt kan du også ta kontakt med helsestasjonen. De kan hjelpe deg eller veilede deg. Det er derfor vi har de :-)

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Fytti rakkern hvor lett det er for noen og oppdra andre sine barn!! Heldigvis noen hjelpende svar her og.

[Anonym bruker]

Hi

 

Ja, jeg er glad for de hjelpende svarene. Måtte le litt av alle de andre, men ser at det nok kunne såret mange. Så man burde tenke seg litt om før man svarer. Jeg ser selv at hovedinnlegget var litt fælt, men jeg følte meg helt pumpa for energi og klokka var bare ni på morgenen!! Det er møkkaslitsomt å ha det slik og da hjelper det lite med en haug dømmende svar om hvor dårlig forelder man er.

 

 

[Anonym bruker]

Hi

 

Så fort man snur ryggen til river hun de av. Jeg tar på klærne hennes, snur meg for å hente ryggsekken og vips er hun uten klær igjen. Men de andre dagene denne vinteren har jeg da fått de på. Dette er første gangen jeg bare ga opp.

[Anonym bruker]

Selv om HI kanskje synes at barnet er en prøvelse for nervene så betyr ikke det at hun ikke er glad i barnet. Det er tydelig at ingen av dere som har svart negativt på innlegget til HI har peiling på området "trassige og vanskelig barn" så hold meningene for dere selv inntil dere selv har opplevd det samme.

 

HI; jeg vet så inderlig godt hvordan du har det. Jeg har selv en sønn på alderen til din datter som er høyt og lavt hele tiden, plager søsteren sin, blir fort sint; slamrer med dører, sier stygge ting osv. Dette begynte ETTER at han fylte 4 år.. Jeg har aldri problemer med å få på ham klær ol. men han er veldig sta, bestemt og egenrådig. Grensesetting er ikke et problem her i huset, men det er nesten ingenting som funker oppi dette. Lurer på om det skyldes gener, faren (samboeren min) var nemlig litt slik selv i 4-5 års alderen og jeg har i tillegg en yngre bror som også var helt håpløs på samme alder. Håper dette er en periode som snart går over, det er en prøvelse når man har et mindre barn samt et barn til underveis.

 

Jeg ville ha hørt med helsesøster om dette er vanlig for alderen og be om tips og råd.

 

Masse lykke til