Hvor lenge lar dere babyen gråte ved legging?

[to søte små jenter]

Babyen min er 2 måneder. Er i gang med å innføre rutiner. Legger babyen rundt ni-halvti. Hun gråter ofte når jeg legger henne. Men ønsker at hun skal lære seg til å sove uten at jeg er i rommet. Går jevnlig inn til henne. Roer seg somregel etter 10 min. Gråtingen er litt av og på før dette. Hvordan gjør dere det?

[KristineMed2Sønner<3]

Vi lar han ikke gråte i det hele tatt vi da... Vi vugger han i søvn i vogna, å stopper han ikke gråte, tar jeg han opp å ser om han vil ha pupp, for å så rape han å legge han ned igjen for å prøve på nytt..

 

 

[to søte små jenter]

Da tror jeg at jeg hadde holdt på hele kvelden og natta jeg, det har jeg gjort med min før...

Tidligere har jeg strøket og strøket på babyen til hun har sovnet. Men jeg synes det er viktig å la henne bli vant til å sovne uten lukten av meg... Hun våkner rundt kl tre, og etter den tid sover hun i samme seng som oss. Men må nok slutte med det snart. Min eldste datter har vært vant til å sovne mens en av oss foreldre har vært i samme rom som henne. Og jeg vil ikke gå i den fella en gang til.. Hun er over 2 år, og vi driver nå å venne henne av dette. Men syns dere det er hjerterått å la en baby på 2 mnd gråte i 10 minutter før hun sovner? Kan jo kanskje være opp mot 15 min enkelte kvelder.

[Tulipan2010]

Min er 9 uker og vi har allerede hatt ganske gode leggerutiner i noen uker. Han legger seg som regel i halv åtte tiden. Som regel er det bare litt sutring og smågråting før han sovner. Og vi må inn med smokken noen ganger. Oftest sovner han ganske fort, men noen ganger kan det ta opptil 1 time! Det hender også at han griner ordentlig. Lar han kun grine noen minutter før vi går inn til han. Hvis han absolutt ikke roer seg etter en stund, prøver jeg som regel å gi litt pupp.

 

Tror absolutt ikke det gjør noe å la de grine noen minutter. Man hører jo også forskjell på griningen, om det bare er sutring eller om de har vondt, er sulten etc... Ved å vugge han/hun til søvn tror jeg bare man gjør seg selv en bjørnetjeneste.

[KristineMed2Sønner<3]

hehe ja det vet jeg, at man kan holde på i evigheter. Å det gjør vi ofte også. JEG syns det er alt for lenge for en baby på 2 mnd å skrike i 15minutter. Men det er meg;)

[Collette]

Ja, det synes jeg er hjerterått og det gagner ingen. Det var liksom noe de drev med før i tiden, før vi visste bedre. Babyen kan bli utrygg. Jeg synes ikke at noen skal behøve å gråte seg i søvn? Visste du at når en baby gråter, så blir stresshormonet kortisol forhøyet? Det går ikke ned til normalt nivå før etter mange timer.

 

Et så lite barn trenger mamman sin og det er ikke unormalt at man må hjelpe dem til å finne søvnen, frem til de er ganske "gamle".

[to søte små jenter]

Uff ja. Vanskelig dette. Tror ikke hun har vondt noe sted. Hender hun har magesmerter, men det er tidligere på kvelden. Når jeg legger henne om kvelden vet jeg at hun er god og mett. Gråter også ofte på dagtid før hun sovner. Ikke vil hun ha smokke heller. I begynnelsen satt jeg jo inn hos henne helt til hun sovnet, men har bestemt meg for å slutte med det da jeg ikke vil at hun skal bli avhengig av meg for å falle i søvn. Men ikke enkelt bestandig å la henne gråte. Men tror dette er det beste i lengden. Gråter ikke i strekk i 15 minutter, litt stilt innimellom.

[to søte små jenter]

Så flott at dere allerede har så gode leggerutiner:-)

 

[KristineMed2Sønner<3]

Nå er jo babyen bare 2 mnd, så de er jo fortsatt ekstremt avhengig av kroppskontakt, noe jeg mener er viktig å gi dem. Leggerutiner osv. kommer med tiden, det er jo virkelig ikke noe å stresse med for enhver pris? Er ikke barnet klart så er det jo ikke det.

 

Veldig mange forskjellige meninger om dette, men det er hvertfal slik jeg tenker.

Eldstegutten vår på 3 år har akkurat klart å venne av seg å ligge i samme seng som oss, så vi vet hva for en kamp DET er, hehehehe. Føler med deg der! Nå ser det heldigvis ut som han har akseptert at han skal ligge i egen seng, på eget rom. Selvom han kommer inn til oss i 4 tiden på natta, så er det ett stort skritt at han klarer å legge seg på rommet sitt i hvertfal..

 

Så samsoving har vi ikke gjort denne gangen, da minsten heller ikke sover godt da, så da er det jo like greit! Blir deilig å slippe den greia der igjen;P

[to søte små jenter]

Collette med julebjeller:

Kjempeflott at du kommer med dine synspunkter:-) Jeg må likevel si meg litt uenig. Spedbarn er forskjellig. Noen barn gråter mye, mens andre barn gråter lite. Noen gråter faktisk litt før de sovner. Mange finner god trøst i smokke, mens andre ikke gjør det. Som eksempel min lille datter. Hun gråter derfor endel. Roer seg ikke med "bare" kos, vi må helst gå og gå. Jeg vet lite om kortisol, men jeg vet at tidlig tilkntttning er viktig. Spesielt de 6 første månedene. Barn som gråter og gråter, og som ikke får respons blir utrygge, og kan etterhvert bli så passive at de ikke gir respons tilbake. Men dette er jo i i ekstreme tilfeller. Jeg responderer faktisk, noe de fleste mødre gjør!

Vi har et barn fra før som vi "aldri" lot gråte. Hun var vant med at vi bestandig var i rommet helt til hun sovnter. Hvis vi gikk, gråt hun, derfor ble vi værende. Vi ønsker jo alle vårt beste for våre elsede barn. Jeg var redd for at barnet var utrygg, eller skulle bli det, derfor gjorde vi dette. Tok også opp dette med helsesøster da vår førstefødte var ca 1 år, men hun mente vår førstefødte var ei svært trygg jente. Likevel fortsatte vi med dette i 1 år til... Kjenner at dette er ikke noe jeg ønsker i 2 år til... Derfor har jeg nå bestemt meg for å la babyen gråte, men at jeg jevnlig går inn å stryker litt på og bysser litt. Roer ikke babyen seg etter 10-15 minutter, eller hvis gråten er veldig intens tar jeg henne selvfølgelig opp. Nå har jeg faktisk fått reflektert over dette. Og det er jeg glad for:-) Fikk jo veiledning ut fra svaret ditt.Takk for det :-)

[sillyfilly og Olivia]

Så lenge gråten ikke er intens og konstant i mer enn 5 min lar jeg henne ligge. Har jeg gjort siden hun var rundt 5 mnd.

Tutta er nå 10 mnd og kan holde på sånn frem og tilbake i bortimot to timer. Det vil si hun prater i halvtime, koser seg. Så kanskje etter en time begynner hun å smågråte, og det er sånn kanskje 5 min klaging også gir det noen minutter før det er på'n igjen.. Som regel. Noen ganger går hun rett på illskrikingen. Og da tar jeg henne opp etter noen minutter.

Feks nå sitter jeg våken med babyen min som illskriker når jeg legger henne i senga. Dermed må jeg sitte her til hun vil sove igjen. litt frustert ja,,,,

[Tulipan2010]

Det er jo veldig delte meninger om dette, men jeg tror at man som mamma av og til må stole på sin egen sunne fornuft. Som det for meg er helt fjernt å ha en 3-åring liggende i min seng, er det fjernt for andre å innføre rutiner tidlig. Jeg tror nemlig både babyen og de voksne hat godt av gode rutiner tidlig. Min lille gråter alltid når han skal sove, dag og kveld. Han er ikke en baby som bare sovner hvorsomhelst og nårsomhelst. Så for at han ikke skal bli overtrøtt må vi bare legge han, og la han gråte litt. Men det går sjeldent mer enn noen minutter... Samtidig er vi tålmodige på å gå inn og ut av rommet mange ganger når han mister smokken.

[*LillaMeg*]

Gråter han så tar jeg han opp. Men noen ganger har han en slags sutregråt, da får han ligge litt, for jeg vet at han som regel klarer å roe seg selv da.. Men går det over til vanlig gråt tar jeg han opp. Syns det er bedre å ta han opp og få roet han med engang.

 

[lilleღpersille]

Helt enig med deg to søte små jenter! Vi er alltfor hysteriske i dag med barn og gråt. Litt tåler de og vi gir jo respons!

Guttene mine finner søvnen selv, men er av og til litt urolige ved sengetid likevel. Jeg står ved dem hele tiden. Blir det for ille, noe det sjelden gjør, tar jeg de opp.

Jeg synes det høres bra ut det du gjør. Og det er forskjell på gråt!

[Aibell]

Vi går ikke fra gråtende barn.

[Vandrende Melkemaskin]

Jeg lar ikke babyen min gråte ved legging. Jeg vugger, koser med babyen til han sovner. Denne tiden med han vil jeg aldri få tilbake, så ingen "harde" rutiner på legging her!

 

Han er åtte måneder, vi har rutiner på alt, men jeg lar han aldri gråte ved legging.

 

Men du kjenner barnet ditt best, og gjør som det fungerer for dere.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Gråtekur på 2 mnd gammel baby?? Det er ihvertfall helt uaktuelt her i gården, og ikke er det anbefalt heller..

 

Når en baby på 2 mnd er mett og trett (og ikke har vondt noe sted), men likevel hyler når den legges ned i sengen og forlates, så gjør den jo mest sannsynlig det fordi den er utrygg. Det er ikke snakk om vilje eller trass, men at babyen uttrykker sin utrygghet ved å gråte- den eneste kommunikasjonsmåten de har foreløpig.

 

Når man forlater rommet, tror babyen at mamma er borte for alltid- de har rett og slett ikke evnen til å forestille seg at du står rett utenfor døren. Denne evnen kalles objekt-konstans og utvikles ikke fullt før barnet blir nærmere 1 år. Det er også bakgrunnen til at man fraråder bruk av gråtekurer før barnet er nærmere året:

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Her står det også litt om hva som skjer med barnet når det må gråte seg i søvn;

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

 

Så nei, her følger jeg mammahjertet mitt og gir henne så mye nærhet og trygghet som hun ønsker- da det er dette som skaper en trygg tilknytning og gode søvnvaner over tid, etter min mening og erfaring ihvertfall=)

[Collette]

Er sååå enig med deg, Lykkeli. Dette er en av mine kampsaker her i livet og jeg får vondt i hjertet av at det er mange som driver med dette.

[Gjest]

Vel, sånn gjør vi det her:

 

Legger småtten. Han kan godt ligge å sutre. Da tar jeg han ikke opp! Bare gir smokken og går ut av rommet igjen. Det pleier ikke ta mer en 10 minutter med sutring før han finner roen av seg selv.

 

Illskriking ved leggening. Da står jeg ved siden av sengen hans å stryker han på beinet. Roer han ikke seg ned innen 15 minutter begynner jeg å vugge på han.

Roer han ikke seg ned etter 10 minutter med vogging. Tar jeg han opp og går rundt med han til han har roa seg ned og prøver igjen.. og igjen og igjen..

Nå er guttungen min 8 mnd da. Men jeg har praktisert dette siden han var 4 mnd gammel.

Guttungen vår har alltid siden fødselen sovet veldig dårlig.. De første 4 mnd måtte vi sove i samme seng alle sammen for at han i det hele tatt skulle sove noen timer i løpet av natta.

Etter at vi begynte med dette så har han bare hatt noen netter innimellom som han våkner 1-2 ganger.

Jeg tror ikke på at det beste for barnet er å plukke det opp ved det minste knyst. Men, jeg tror heller ikke det beste for barnet er å ligge å "cry out" uten at baby vet at mamma er ved sengen.

Finnes middelveier og enhver mor kjenner sitt eget barn best og vet hva slags rutiner som funker.

[Collette]

Høres ut som en fin metode!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Men nå er det jo stor forskjell på en 8 mnds-baby og en 2 mnd liten tass da, og mange anbefaler ikke slik søvntrening før de blir minst 4 mnd gamle (og det var vel da du også begynte med dette?) Jeg har ihvertfall ikke hjerte til å la min lille jente på 2 mnd ligge og hylskrike i senga si i et kvarter før jeg plukker henne opp..

[Gjest]

Jeg svarte direkte til overskriften.

 

Det er ikke snakk om å la den lille ligge å illskrive. ( dvs grine så intenst og høyt at du er redd hode til den lille skale eksplodere.)

Men det finnes andre måter å løse det på.

 

Fks vugge den lille i sengen med en hand over magen. Stryke på beina og si shhh lyder.. Det går ann å prøve seg litt frem før man plukker dem opp.

Noen ganger kan det funke med en t-shorte fra mamma i senga osv.

Man kan fks legge hodet sitt inntil baby oppi sengen for å roe ned, det funket noen ganger hos oss.

 

Det står ingen ting om at man skal gå fra et lite spedbarn helt aleine inni på rommet. Man skal "lære" barnet at sengen er trygg også. Man prøver litt hver dag, og om den lille gråter ustanselig under hele seansen kan man tenke at det muligens er andre ting som plager. Kanskje magen/luftsmerter. Da er det selvfølgelig ingen ting annet å gjøre en å bære den lille kroppen inntil seg helt til barnet roes.

 

Jeg tror man skremmer mer en man gir råd ved å si at babyen kan få psykiske problemer ved å ikke bli plukket opp til enhver tid. Realiteten i dette er at en slik grov feil må gjentas og gjentas dag etter dag.

Det er uansett lite konstruktivt å bare la babyen ligge å gråte men, det er og lite konstruktivt å plukke opp barnet hele natten om du prøver å "lære" barnet at sengen er trygg.

 

[bitthen]

Synes det er forferdelig om man skal begynne med gråtekurer på en 2 mnd gammel baby. Ikke mer å si om den saken. Å la den gråte i 10 minutter synes jeg er lenge. Selv bar jeg rundt på min de første månedene. Han har ikke blitt bortskjemt av det, virker veldig trygg og glad nå i en alder av 5.5 mnd

[Tulipan2010]

Jeg syntes det er veldig feil å kalle dette en gråtekur! HI skriver at hun noen ganger lar babyen gråte opptil 10 min, MEN at hun jevnlig går inn til henne. Ser virkelig ikke noe galt med det! Min baby gråter alltid når han legges. Hvis vi ikke legger han, kan han være våken i 5 timer eller mer sammenhengende, og resultatet er da en overtrøtt, grinete baby som ikke sovner. Med andre ord, man må se dette i sammenheng og vurdere hvert enkelt tilfelle. Ikke bare si, "babyer skal aldri gråte."

 

Og som jeg skrev over, man hører forskjell på gråten. Hvis min gutt gråter hysterisk, nærmest hyler, tar jeg han selvsagt opp. Nå gråter egentlig gutten min mest på kvelden, i sengen sin, når han mister smokken. Men det har også hendt at han har vært ganske hysterisk og da roer han seg absolutt ikke ned i sengen, og jeg kan like gjerne ta han opp. Og selvsagt har jeg ikke hjerte til å la han ligge der og gråte. Mener jo heller ikke at det er bra å gjøre det, men noen minutter tror jeg er helt ok hvis gråten er mer sutring.

 

Syntes det blir feil å si at en baby ALDRI, under noen omstendighet skal ligge alene å gråte. Det ER forskjell på babyer! En lege på Rikshospitalet som selv hadde hatt et barn med kolikk, sa til meg at å la en baby gråte i noen minutter er helt ok. Tror ikke de vokser opp som utrygge individer pgav det. Blir litt hysteri etter min mening...

[KristineMed2Sønner<3]

Begge mine gutter har hatt kraftig kolikk, hvor de skrek hele døgnet. Men jeg lot dem ikke ligge i senga av den grunn. Jeg gikk med dem 24/7 så gulvet omtrent er slitt.

Det værste er å la barnet ligge å skrike, uten å bli tatt opp, mener jeg. For det er utryggheten som blir dannet her som er LITE ønskelig.