Så var det ny MA...2010 er ikke favorittåret mitt...

[bibbi@]

Så var jeg tilbake her.... Midt i alt det triste, er det i alle fall godt å ha alle her inne. Jeg mistet i januar i år også, da var jeg i uke 18. Så ble jeg gravid igjen i august, og nå var jeg 15 uker på vei. Var til og med på ultralyd for en uke siden, og da var det full hjerteaktivitet. Men så fikk jeg en vond følelse i helgen, og uheldigvis - den viste seg å stemme. Ingen hjerteaktivitet på ultralyd i går. Nå vet jeg ikke helt jeg skal tenkte. Eller føle. Skal føde i morgen. Har jo vært gjennom det før, så vet hva jeg går til, men det er uansett så jeg blir helt kvalm av å tenke på det. Får prøve å tenke andre tanker frem til jeg ligger der.

 

Takk til alle dere som er her inne og all støtte jeg har fått gjennom alt. Det er så mange store, varme hjerter her inne:)

[isi88]

Huff, det var utrolig trist å høre Mistet selv uke 12+1, ingen hjerteaktivitet på UL.. Ufattelig trist, og verdens værste følelse Men klarer likevel ikke å forestille meg hvor utrolig leit det må være å ha mistet 2 ganger i løpet av et år, når du har vært såpass langt på vei Kjempe trist !! :'(

 

Må jo være uutholdelig å måtte føde barnet :/ Er det slik at man må føde, eller kan man få utskraping / keisersnitt hvis ønskelig ? :/ Tror ikke jeg hadde maktet å føde etter en slik beskjed.. Må si jeg beundrer deg for det, og håper at du ikke gir opp, at dere kan prøve igjen!

 

Ønsker deg all hell og lykke! Kjempe trist det du er igjennom

God klem til deg!

[Håpet ble virkelighet!]

Vil bare sende deg noen trøstende ord og si at jeg føler med deg med hele mitt hjerte! Grusomt at du måtte miste 2 ganger på 1 år og særlig når du har kommet så langt på vei. Fikk du xtra oppfølging/ medikamenter i andre svangerskap? Jeg mistet i uke 15 i april og måtte som deg føde - en tøff opplevelse... Er nå gravid igjen i uke 15, så fint foster onsdag, men har som deg en vond følelse nå igjen, håper det bare er nervene som slår til. Dette er femte svangerskap på 2 år, tøffe saker. Urettferdig at noen av oss må gjennom så mye for å lykkes.

 

Håper du har god støtte gjennom prosessen, det hjelper på. Og man kommer seg jo videre selv om det ikke kjennes mulig oppi det hele! Sender deg varme tanker, lykke til videre - det blir din tur tilslutt også!

[TONEbabe]

Uff, dette var virkelig trist å lese. Føler med dere! Håper du har kommet deg gjennom dagen så godt det lar seg gjøre. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du har måttet gå igjennom.

 

Jeg hadde MA i uke 13, fikk tablettkur, måtte inn til utskraping etter 3-4 uker, og sluttet å blø for en uke siden nå, så er såvidt i gang igjen med ny pp.

 

Vanskelig tid å gå igjennom, men man må bare fokusere på fremtiden og prøve å komme videre. Krysser fingre og tær og alt for at det skal gå bra med deg neste gang.

 

Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Huff så fælt for dere som mister. Jeg er bare innom for å prøve å gi litt håp. Mine to første svangerskap endte i MA(uke 14 og 10), det var to på ett år. Men etter det har jeg fått en flott unge og er nå i tredje trimester med nr. 2. Jeg tenkte selvfølgelig at noe måtte være galt med meg, men det var det jo ikke. Lukke til med nye forsøk etterhvert!

 

 

[Anonym bruker]

Saa trist aa hoere. Ble lei meg da jeg saa innlegget ditt. 2010 er jammen ikke favorittaaret mitt heller...mistet i uke 10 i mars, ble gravid igjen i august og mistet paa nytt i uke 14 (forrige uke). Hadde vaert paa flere ultralyder i forkant begge gangene og alt saa bra ut. Saa var det bare plutselig ikke liv mer. Helt forferdelig.

Heldigvis slapp jeg aa foede naa siste gang selv om jeg var kommet saapass langt. Det gikk akkurat aa ha utskrapning, men det var visst helt paa grensen. Haaper det gikk greit med deg. Maa ha vaert grusomt.

 

Det er tredje gang jeg mister totalt, saa vi faar utredning naa (hadde en MA i 2006 ogsaa). Det skal bli godt aa faa noen svar.

 

Heldigvis har vi en datter paa tre aar, det hjelper. Likevel gjoer det fryktelig vondt aa miste gang paa gang. Akkurat naa vet jeg ikke om vi orker aa proeve igjen i det hele tatt. Faar ta utredningen foerst og ta en ting av gangen etter det. Har dere faatt utredning?

 

[bibbi@]

Tusen, tusen takk for alle varme tanker! Sender dere mange varme tanker tilbake:) Fødselen gikk ok, men deler av morkaken kom ikke ut så det ble utskraping døgnet etter. Jeg synes egentlig de to døgnene med modningspille - når man bare går hjemme og venter og vet at den lille ikke lever - er den verste perioden. Når man skal føde har man i alle fall en arbeidsoppgave. Nå etterpå er det imidlertid ganske så tomt. Men det må være sånn i livet, at all erfaring - vond eller god - er en erfaring - for jeg er mye roligere denne gangen, og føler at jeg takler det mye bedre. Forrige gang jeg mistet var jeg i perioder så satt ut at jeg trodde jeg skulle bli gal, og jeg fikk enkelte kvelder anngslignende følelser som ikke slapp taket. Jeg tror kanskje jeg slipper unna det denne gangen. Og en annen ting jeg har lært - sorgen er man ganske så alene om. Selv om man har folk rundt seg, så er vi alle oss selv nærmest. Bitterhet for at andre ikke føler samme tristhet som en selv, eller at andre er gravide, er det bare å kaste på sjøen, og så finne en metode å gå videre på, og leve med andre på, som gir energi og varme i kroppen.

Sender dere gode førjulstanker, og så må vi her inne holde sammen og vi hverandre energi og varme:) Store klemmer.