Merkelige greier.....

[Plutten ~Fødeklar~]

Jeg er førstegangs, er nå 37+5 og har i teorien innstilt meg på at jeg kommer til å gå over, og selv om jeg har gledet meg til å hilse på vesla som har hatt bolig i meg så lenge har jeg ikke følt noen hast med at hun skulle komme. Har følt at det har vært så mye jeg måtte ordne først... Hehe.

 

I en ukes tid nå har jeg har fryktelig mye mensmurringer både i ryggen, magen og nedover fremsiden av lårene, skikkelig ubehagelig verking, i tillegg til noen heftige kynnere som nesten tar pusten fra meg (disse kynnerne er ikke nye, bare kraftigere), og masse nedpress/stikninger i underlivet. Torsdag var siste arbeidsdag før permisjon, noe jeg ikke tenkte stort over annet enn at det skulle bli godt å få tid til å pusle her hjemme og gjøre istand både til baby og jul.

 

På fredag våknet jeg, og det var som om noen hadde skrudd på en knapp, og jeg kjente at jeg begynte å bli ordentlig utålmodig etter å hilse på vesla. Det kan jo ha noe å gjøre med at nå begynner ting å komme i orden her hjemme, samt at det er litt demotiverende å tenke på at disse murringene etc. kan vare i 2,5 til 4,5 uker til før noe skjer. Men jeg var så sikker på at siden jeg var så innstilt på at jeg kom til å gå over tiden, har greit med energi og ellers ikke har så mye plager så skulle jeg ikke bli så utålmodig. Jaja, så feil kan man ta. Hehe. Dagene går nå uansett, og et varmt bad har blitt min gode venn for å roe både murringer og kynnere. Og det er jo ekstra koslig å ha permisjon når man kan gjøre istand til jul.