Fødselsangst

[Anonym bruker]

Har hatt den obligatoriske KS samtalen på sykehuset og etter 30 minutter fikk jeg fastsatt dato. Har gruet meg veldig til denne samtalen fordi jeg har vært redd for at "fødselsangst" ikke er godt nok grunnlag for KS.

 

Forrige fødsel endte i katastrofesnitt og gav både meg selv og mannen min problemer med fødsel. I tillegg til en dramatisk fødsel holdt datteren vår på å dø. Jeg trodde nå at jeg var ferdig med forrige fødsel og klar for en ny baby...så jeg ble gravid.

 

Etter jeg tisset på pinnen begynte marerittet. Jeg sluttet å sove og begynte å håpe på at noe skulle skje med babyen (SA). Dette førte til konstant dårlig samvittighet og ingen søvn.

 

Tilslutt fikk jeg en samtale på sykehuset der de skjønte hvor mye fødselsangsten påvirket meg. Må til jevnlige samtaler med jordmor for å rydde opp i forrige fødsel, men har fått endelig KS dato fastsatt.

 

Nå sover jeg igjen og jeg merker at energien er tilbake. Ønsker med dette innlegget å gi fødselsangst et ansikt. For meg var angsten så fysisk at jeg ble syk og deprimert. Vil at folk skal forstå at fødselsangst er mer enn at en er redd for smerter.

[AO3]

Så bra at du har det mye bedre nå! Lykke til videre!

[AO3]

PS: Jeg tror det er endel besserwissere inne på anonymforum som kunne hatt godt av å lese innlegget ditt... Takk for at du delte! Det virker som om mange tror at fødselsangst "bare" handler om å være "redd" for smerte, men veldig mange med fødselsangst har jo en traumatisk fødselsopplevelse bak seg, slik du har...