Er det bare jeg som kun har 8 mnd permisjon med min sønn??

[LittLykkelig]

Det føles sånn. Har valgt 100 % i 10 mnd, noe annet hadde vi rett og slett ikke råd til. Når så far skal ha sine 10 uker, så vil jo det si at jeg må ut i jobb når lillingen akkurat har blitt 8 mnd.. Synes det er helt sykt jeg. Etter sigende så er det en veldig viktig periode ang tilknytning mellom 7 og 9 mnd. Og da skal jeg liksom forsvinne i jobb?

 

Og ang ammefri.. Tar alle det eller? Kan jeg ta det selv om jeg bare ammer morgen og kveld? Hadde jo vært bra med korte dager borte fra han i starten. + at han da kanskje fikk kortere dager i bhg når han begynner.. Blir så lei meg jeg, gruer meg skikkelig til å begynne å jobbe igjen!

[Gjest]

Jeg har og 8 mnd permisjon pga økonomiske grunner. Fikk siste utbetaling nå for litt siden, så etter jul blir det tilbake til jobb, få kveldstid da

Tror ikke det vil ha noen innvirkning på tilknyttninga mellom gutten og meg i det hele tatt. Tror han kommer til å stole på meg like mye selv om jeg er i arbeid på kveldstid.

Pappan er jo like mye en forelder som meg, så han trenger litt aleine tid med han også.

 

Å få innvilget ammefri må jobben din vurdere om er mulig for deg og hvordan de løser det.

Det skal ikke være noe problem å få det til, altså.

 

Skjønner at du gruer deg!

[Mrs. Fix It- stor+liten]

jeg hadde bare 8 mnd med elste og samme denne gangen, jeg begynte å jobbe kveld da hun vare 6 mnd.. men bare fra 3-7,

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jeg har bare 6 mnd jeg..blææ..MEN, jeg er selvstendig næringsdrivende, så jeg begynner ikke rett på med fulle uker!! Søsteren min har begynt å jobbe noen dager innimellom, sønnen hennes er 6 mnd, og hun syns det er helt greit! Nå skal det vel nevnes at både hun og jeg va sykmeldte HELE svangerskapet, så da sier det seg selv at det er litt godt med noe form for voksenstimuli..hehe

 

Jeg har allerede jobbet noen dager, ca 2-3 ganger i mnd, har da baby med meg, så jeg ikke går glipp av noe..hehe

[2010 Mammaen]

Vi har også 100 %, men tar ut noe ulønnet. Blir vel minst 6 uker hver tenker jeg. Regner ikke med vi får barnehage før i august og da vil gutten være 14 mnd.

 

Hva gjør du med barnehage?

 

Vurderer dagmamma, men er ikke sikker på hva jeg vil (egentlig vil jeg ikke ha dagmamma hvis vi ikke absolutt må)... Mulig besteforeldre kan ha litt i sommer, noe ferie, pappaen kan jobbe noe kveld. Vil ikke at det skal være altfor mye frem og tilbake heller...

[bitthen]

Jeg har valgt 100 %, men skal ha noen uker ulønnet og så tar jeg ut all ferien. Pappan skal ha 10 uker i mars, og så tar jeg den ulønnede etter dette. Det blir ikke jobb på meg før august.

 

Tror det går helt fint å begynne i jobb når du skal, men jeg forstår godt at det er tøft. Tror det er tøffere for mammaer å slippe taket enn for bebisene

 

Ammefri har du rett på, enten du er i det private eller i offentlig sektor. I det private tror jeg du har krav på en time uten lønn pr dag. I det offentlige to timer med lønn. Noen arbeidsgivere i det private gir også lønn og mer ammefri enn en time. Du kan feks ha ammefri på morgenen. Når du skal ut i jobb så raskt er det naturlig.

 

Skjønner at du gruer deg! Man kanskje dt blir litt greit og. Og så tror jeg det er bra for pappaene at de får prøve seg litt på egenhånd

[LittLykkelig]

Takk for svar "Heldigvis" har pappaen vært mye sykemeldt så gutten er vant til at han er hjemme med oss. Så det blir vel verst for meg tenker jeg..

 

Skal også ta en uke ferie i april slik at han begynner i barnehage 1.mai når han er 11 mnd. Orker ikke ta ut hele ferien vår så tidlig på våren, litt kjipt å ha null ferie til sommeren. Regner med å lett få barnehageplass ettersom jeg selv jobber i en diger barnehage med 7 forskjellige etasjer og det er maange ledige plasser. Kan ikke si jeg jubler med tanken på at han må begynne når han er 11 mnd, men det er på et vis litt trygt siden jeg jobber rett ved siden av og kan "følge litt med". Hvis jeg i tillegg får 2 timer betalt ammefri (jobber offentlig) så får han vel 5,5 timers dager (og pappan leverer han seinere eller henter han tidligere utifra når han er ferdig eller begynner på jobb). Må man så må man. Skulle gjerne hatt ulønnet permisjon, men kan liksom ikke ta opp lån heller.. Skulle ønske det var 12 mnd permisjon med 100 % lønn. Synes egentlig ikke barn skulle trenge å begynne i barnehage før de er 1 år..

[cadence]

Har også 100%, så vil vel si at jeg begynner å jobbe igjen i midten av juni... Men vurderer da å ta ulønnet permisjon en periode etterpå, og ta ut ferien. Syns det er brutalt at en liten baby skal i barnehage fra august, så blir nok mye bestemor når jeg begynner å jobbe (ho jobber kun 25%, og jeg behøver ikke å hoppe rett i 100%).

Gubben er arbeidsledig, så vi risikerer å miste hans 10 uker, eller hvordan er det? Han får vel kun denne permisjonen hvis han har jobbet 6 av de siste 10 månedene når permisjonstiden starter?

Ang ammefri; jeg jobber i kommunen, og vet at de gir ammefri 2 timer pr vakt (først og sist på vakt).

 

Men gleder meg uansett ikke til den tiden altså! Fyttirakkern! GRØSS!

[2010 Mammaen]

Helt enig med at det bør være 12 mnd 100%. Politikerne bør mye heller jobbe for å få det gjennomført, mye heller enn å utvide permisjon til 15 eller 18 mnd! Det vil jo bare føre til at enda flere kvinner ikke får tjent opp pensjonspoengene sine- noe som er enda viktigere nå som pensjonsopptjeningen er endret!

 

Et lite sidespor her, men men... Ble så engasjert ;-)

[Canari]

For de fleste (med mindre man har veldig høy lønn) er det nok ikke så fryktelig mye mindre å "rutte med" per måned om man tar 80% istedenfor 100 %. Man må da ta hensyn til at skatteprosenten blir lavere, at man ikke vil ha utgifter til jobbpendling (for meg over kr 1000 i mnd spart) etc. Jeg kuttet også på noen utgifter i denne perioden, som utg til treningssenter, alle har sikker noe man kan kutte. Det er også full muøig å "fryse" lånet for en kortere periode, uten at det merkes veldig. Såp velger man 100 % tror jeg ikke man skal skylde bare på økonomien, men at det er slik man velger. Selvfølgelig vil noen, dersom man har fryktelig dårlig råd, som jo noen har, kunne få vansker da.

[2010 Mammaen]

Økonomi er faktisk et viktig poeng for mange! Ikke alle har råd til å trene for 500 kr mnd på Sats sånn at man kan "spare" de pengene ved permisjon... For min egen del utgjør det med feriepenger forskjellen på 80 og 100 % mer enn 150.000 kroner. Det utgjør over 10 tusen i mnd i et år.... Vi har forskjellige utganspunkt, forskjellige inntekter, forskjellige utgifter og prioriteringer, så man kan ikke slenge ut at argumentet med økonomi ikke er reellt fordi man selv kan justere økonomien sin slik at det går i hop.

[Canari]

Ja, hos meg også utgjør det en svært stor forskjell, men jeg sa hos de fleste, og jeg snakker om nettolønn, lønn før skatt og avgifter. Vi med høy lønn "taper" mye uansett om ikke arbeidsgiver dekker opp. Jeg vet om mange som ikke har så god råd som bruker mange hundre kroner i måneden både på trening, kafebesøk etc. Og hos en person med gjennomsnittslønn, blir det ikke mange tusener i måneden, faktisk, og man kan gjøre noen grep disse få månedene, de fleste, om man prioriterer sånn. .

[LittLykkelig]

Ja jeg skjønner hva du mener. Men når jeg skulle søke om permisjon visste jeg ikke så mye sånt. Neste gang ville jeg nok ha vurdert om det lot seg gjøre på en annen måte, men som førstegangs tok jeg det som var safe og forutsigbart. Om han absolutt ikke virker klar for barnehage når han er 11 mnd, så får vi vurdere å finne en dagmamma eller noe.

 

Du som skrev det med 15 og 18 mnds permisjon: helt enig med deg. Det er urealistisk å få til. Man må begynne i det små. Synes i allefall at dersom de skal øke fedrekvoten, burde de ikke ta av mammakvoten. For mitt vedkommende så føler jeg meg akkurat som meg selv igjen, nå 6 mnd etter fødsel. Synes vi mødre også skulle få nyte litt tid sammen med småen når de "vanskeligste" månedene er omme.

 

Jeg skal ihvertfall nyte hver dag fram til jobben begynner i starten av februar. Gruer meg ikke akkurat mindre av at jeg skal jobbe på småbarnsbase i barnehage.. Og som ped.leder har jeg hjemmearbeid i tillegg. Jaja..

 

Noen av dere som tar ut ammefri i to år? Tviler på jeg ammer så lenge.. Men er det vanlig å ta det fordet om??

[Canari]

Men når det er sagt, så tror jeg ikke det gjør så mye forskjell for barnet om mor er hjemme 8 eller 10 måneder :-) Far er jo der også. Jeg er hjemme full tid ca 8 måneder (inkl 6 uker ferie), så 50 % de neste 4 månedene (så tar pappaen resten, han tar mere enn 10 uker, blir vel ca 15).

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Jeg begynner å jobbe igjen 7.desember(hjelp!!) og da er sønnen min 8mnd og 2 dager. Så nei du er ikke alene. Pappaen går ut i permisjon 7.desember og går hjemme til 14.februar.

10mnd 100%.

 

[Sjokoman]

Veldig likt som deg frøken lykkelig:) Begynner også å jobbe i desember og da er minsten akkurat rundet 8 mnd... Heldigvis er det far som skal ha sine 10 uker da.

 

Gruer meg så jeg får vondt i magen... men gjorde det på samme måte med førstemann, så jeg vet jo at det skal gå greit... men likevel..., kommer til å savne lille gullet mitt... savne laange morgener før vi tusler i barnehagen med eldstemann...

 

Men vi sitter og klager over kort tid hjemme med barna og aner virkelig ikke hvor godt vi har det! Tenk på at i de aller fleste land er det 6 uker (!) eller 3 måneder man får hjemme med babyene sine...

 

 

[Fifrildi]

Vi har valgt 80% lønnsdekning, men jeg skal likevel bare ha 8 måneder permisjon. Far skal ha 4 mdn hjemme. Jeg tenker at det er strålende for barnet å få enda tettere forhold til pappaen sin.

 

Jeg ammer ikke, så kan ikke ta ammefri

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

hjelpes jeg gruer meg! Selvom jeg er veldig glad for at pappaen skal være hjemme:) Alt har bare gått så altfor fort!

[kinaputten]

jeg bor i spania og her har man KUN 4 mnd betalt barsel!! skrekk og gru...

Har selv valgt å være hjemme ulønnet etterpå i 6 mnd.

Og de barselspengene man får her nede ville dere ha ledd av hjemme i norge

Men hadde ikke hatt hjerte til å sende mini i barnehage ved 4mnd, no way!

[Trultemor73]

Jeg begynner å jobbe igjen i januar. Da er gutten min 9 mnd. Mannen min har ikke mulighet til å ta ut permisjon, så da skal gutten min til dagmamma. Jeg kjenner henne veldig godt og vet at gutten min er heldig som får være hos henne. Men gruer meg kjempemasse til å komme ut i jobb igjen. Det blir jo så stress om morgenen når vi er 5 stykker som skal 5 forskjellige steder.

 

Har spart opp litt penger i permisjonstiden, så jeg skal jobbe kun 50 % frem til august. (Eldstejenta har ikke hatt sfo plass og yngstejenta har kun hatt 50 % barnehageplass, så da har vi spart de pengene på egen konto). Så har jeg søkt om 1 time ammefri. Så kan vel i grunnen ikke klage.

 

Men gruer meg alikevel. Jeg bare elsker å gå hjemme med barna mine.