Hvordan holde ut frem til ultralyd?

[Barbarella og froskebarna]

Er gravid for 5. gang, etter 2 MA, 1 exu og en nydelig gutt. Er 5 uker på vei nå og har fått time til UL om en uke. Hvordan holder man ut? Jeg sitter bare og griner og klarte ikke å komme meg på jobb i dag. Er i tillegg utrolig kvalm (uten at det hjelper på psyken - har vært like kvalm ved MA tidligere). Hvordan kommer jeg meg tilbake på jobb, og er det noen som har tips ang. positiv tankegang? Er ikke helt vant til å sitte og deppe, men nå er jeg helt vrak!

[Engelen*My]

Det høres ikke akkurat ut som om du har det noe bra nå. Det er ikke alltid lett å glede seg over at man er gravid.

Jeg er i samme situasjon som deg, men er gravid for 6 gang nå. Har hatt 1 SA, 2 MA, en dødfødsel i uke 27 pga trisomi 18, og fikk tilslutt en nydelig gutt i fjor. Er som deg 5 uker på vei, og prøver faktisk å ikke tenke på at jeg er gravid hele tiden. Jeg vet av erfaring at jeg burde komme litt lenger i svangerskapet før jubelen slippes helt løs. På en annen side har jeg jo nå sønnen min å glede med over -hver dag:) En helt annen situasjon enn de andre gangene jeg har vært gravid.

Ble utrolig lettet og glad da jeg oppdaget at jeg var gravid igjen. Har kun en eggleder, og følte med ikke helt trygg på at denne var helt i orden heller. Har hatt veldig sparsomme blødninger etter at sønnen min ble født.

Vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, men du må prøve å tenke positivt i alle fall. Vet at det ikke er lett, men hvis du klarer å komme deg på jobb er det kanskje det beste. Jeg jobber fullt, og føler det får meg til å ha et litt annet fokus. Det kan også være lurt å snakke med noen om at du er gravid igjen. De vil helt sikkert forstå redselen din, og kunne gi deg noen gode råd.

Hva med barnevakt en kveld? Kanskje gå ut å spise med mannen din? Kanskje ingen lur ide hvis du er kvalm på kveldene også, men det er jo mye annet man kan finne på også?

Ble langt dette. Lykke til med den positive tenkingen og ta godt vare på deg selv og den lille spiren som vokser inne i deg:)

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar. Ja, det hjelper helt klart å ha gutten vår, det gir meg stor glede i hverdagen. Vi er veldig heldige som har klart å få ett velskapt barn, da er jo sjansene der for at det skal gå bra igjen.

Jeg klarer ikke helt å tenke positivt om graviditeten, men jeg kan prøve å tenke på den så lite som mulig. Er nok lurest å jobbe fullt ja. Men er redd for å spy på jobb..

 

Tror jeg skal følge rådet ditt om barnevakt en kveld. Om ikke annet så kan det være kjempefint med en kveldstur sammen.

Masse lykke til til deg også, høres ut som at du har vært gjennom verre enn det jeg har. Huff, unner ingen å gå gjennom sånt...

 

Håper vi begge lykkes denne gangen!!

[lioness*]

Hei,

 

Takk for fint svar på tråden min! Jeg svarer deg her også jeg. Vil bare si at jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det.

 

Vi er vel ca like langt på vei, og det er laaaangt frem til målet gitt. Det er helt forståelig at stresset og påkjenningen ved en ny graviditet gir litt frynsete nerver. Det er jo grenser for hva en skal kunne takle på strak arm. Hvis du føler at du er helt nær ved å knekke sammen ville jeg rett og slett be om en ukes sykemelding - dersom det er lettere for deg å ikke være på jobb vel og merke. Om det bare blir verre av å ha mer tid til å gruble kjenner du jo best selv.

 

Jeg prøver også å glemme litt bort at jeg er gravid.. med varierende suksess. Skulle veldig gjerne skrudd tiden frem noen uker bare for å få et svar - det er nesten ventingen som er verst.

 

Men som du allerede har fått tips om; alt blir litt lettere hvis man deler det med noen. Har du noen å tømme frustrasjonen litt ut over?

 

Krysser fingrene for deg og spiren! Klem.

 

 

[lioness*]

Hei,

 

Takk for fint svar på tråden min! Jeg svarer deg her også jeg. Vil bare si at jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det.

 

Vi er vel ca like langt på vei, og det er laaaangt frem til målet gitt. Det er helt forståelig at stresset og påkjenningen ved en ny graviditet gir litt frynsete nerver. Det er jo grenser for hva en skal kunne takle på strak arm. Hvis du føler at du er helt nær ved å knekke sammen ville jeg rett og slett be om en ukes sykemelding - dersom det er lettere for deg å ikke være på jobb vel og merke. Om det bare blir verre av å ha mer tid til å gruble kjenner du jo best selv.

 

Jeg prøver også å glemme litt bort at jeg er gravid.. med varierende suksess. Skulle veldig gjerne skrudd tiden frem noen uker bare for å få et svar - det er nesten ventingen som er verst.

 

Men som du allerede har fått tips om; alt blir litt lettere hvis man deler det med noen. Har du noen å tømme frustrasjonen litt ut over?

 

Krysser fingrene for deg og spiren! Klem.

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar, det hjelper på en eller annen måte å høre fra folk som er i samme situasjon. Jeg får masse forståelse fra de som vet om dette, men det er nok veldig vanskelig å sette seg inn i når man ikke har vært der selv...

Mannen min er god hjelp, da, og jeg kan snakke med ham. Han har jo også vært gjennom dette psykisk sammen med meg, selv om han ikke kjenner det på kroppen.

 

Aller helst skulle jeg vel ha blitt lagt i koma i noen uker

 

Jeg var på jobb i dag, men det fungerte ikke så bra selv om det er en kontorjobb som er alt annet enn fysisk krevende. Den krever mye konsentrasjon, og det har jeg ikke i det hele tatt. Blir bare sittende og gruble i tillegg til at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg gjør en dårlig jobb. Får se hva jeg gjør med den situasjonen.

 

Krysser fingrene tilbake for deg og din spire! Klem

[lioness*]

Ja, jeg er så hjertens enig - koma i noen uker hadde vært det aller beste i en slik situasjon. Har tenkt den tanken en del ganger jeg også.

 

Har også konsentrasjonskrevende jobb på kontor, og det er kjipt når man er ineffektiv. Kan liksom ikke gå på autopilot i en sånn jobb heller, noen ganger skulle man vel ønske at man bare satt og sorterte et eller annet etter farger og slapp å tenke.

 

Håper det går lettere etter ultralyd (og at den også går veldig fint!!) Hold oss oppdatert da

 

Klem.

[Barbarella og froskebarna]

Jeg begynte å blø i går kveld jeg også...

Det skal visst ikke være lett, dette.

Siden jeg har time hos gynekolog tirsdag så venter jeg til da med å få sjekket det, orker ikke legevakta igjen. Ringte sykehuset i går, men de sa at jeg måtte via legevakta for å få komme dit.

Nå er jeg bare helt tom innvendig, har ikke klart å føle noe som helst ennå.

[Luddes mamma]

Nei! Huff så trist. Ikke mye man kan si for å gjøre det bedre... Vær hjemme nå frem til tirsdag og ta vare på deg selv. Det er lov å være sint og lei.

 

Klem fra meg

 

 

 

 

[Engelen*My]

Nå ble jeg lei meg! Krysser fingrene for deg på tirsdag. Enig med luddes mamma, vær hjemme og tenk på deg selv!

 

Lykke til!

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar, begge to...

Jeg har visst sluttet blø nå, veldig rart. Jeg har aldri opplevd det før. Fra MYE blod som rant ut, til ingenting. Tør ikke håpe på noe, får bare vente til tirsdag nå. Hver gang jeg har turt å håpe på at det skulle gå bra før så har det vist seg at det ikke har gått bra, så det er nok best å være pessimistisk. Kommer til å bare holde meg i ro nå ja.

 

Og vi som hadde barnevakt i går og skulle kose oss som kjærester og ikke tenke på bekymringene...

 

Setter stor pris på svarene deres!

[Tingeling.]

Får håpe det var en uskyldig blødning da, men skjønner så godt at du syns det er vanskelig å vite hva man skal føle, merker at man blir ikke akkurat optimistisk etterhvert. Får håpe du får komme på ultralyd snart -kan jo hende de ser noe selv om det er tidlig. Masse lykke til!! Håper på det beste!!

Klem