Gravid igjen - nervepirrende...

[lioness*]

Hei alle sammen

 

Er gravid for femte gang jeg nå, mistet tre og fødte en nydelig gutt i januar. Nå er jeg (litt uplanlagt, men gledelig) gravid igjen, og det er vanskelig å holde hodet kaldt.

 

Jeg vet hvorfor jeg har mistet tidligere, har en translokasjon, som er en slags bærerfunksjon for genfeil. Gir abortrisiko på 50 prosent, evt. høyere. Fant det ut gjennom hab.-ab-utredninger.

 

Dette kan altså tippe begge veier... jeg er i utlandet for tiden og kommer meg ikke til fastlegen min. Vurderer å finne en gynekolog med ultralydapparat om et par uker om jeg tilsynelatende fremdeles er gravid da. Er ca 6 uker på vei nå.

 

Har lite symptomer, noe som bekymrer meg en del. Hadde såre brystvorter en stund, men det har gitt seg. Ammer fremdeles, så vet ikke om det har noe å si. Har litt stikninger i eggstokkene, ikke noe særlig mye mer enn det. Men så hadde jeg ikke så mange symptomer i svangerskapet med gutten min min heller da.

 

Lykke til alle sammen

[lioness*]

Ja, det var vel ikke så mange spørsmål i det innlegget akkurat - var vel bare ute etter litt moralsk støtte!

 

Fra dere som vet hvor nervepirrende dette er...

[Erle79]

Så spennende at du er gravid! Jeg skjønner kjempegodt at det er skrekkblandet gledelig å få positiv test igjen. Man føler liksom ikke den vanlige hurra-gleden som "vanlige" gravide gjør, når man har habituell abort og tester positivt for ørtende gang.

 

Med tanke på diagnosen din, når i svangerskapene pleier du å miste? Er det abortfare i hele svangerskapet?

 

Jeg tror det kan være lurt å oppsøke en lege som kan undersøke deg med ultralyd. Det er lenge å vente til man kjenner liv selv, eller til den ordinære undersøkelsen. Nå er jo du i utlandet, så vet ikke om du må vente på ordinær UL helt til uke 18-20, men det er uansett lenge å gå i uvisse.

 

Det har ikke noe å si det med symptomene, noen svangerskap er det lite tegn på graviditet, andre ganger er det mye. Jeg lærte meg etterhvert at blødninger var det eneste som skulle vippe meg av pinnen. Jeg holdt på å bli sprø av å gå rundt og tenke "er jeg litt mindre kvalm i dag enn i går", "hvorfor er ikke puppene superømme i dag også", osv. Det går jo rett og slett litt opp og ned med kroppen, selv om alt er ok.

 

Jeg krysser fingrene for at du får et strålende svangerskap, nok en gang. Du har jo født en frisk gutt, så vi vet at du kan! Lykke til!

[Barbarella og froskebarna]

Hei lioness*

 

Ser at vi er i ganske lik situasjon, jeg er også gravid for 5. gang og har en velskapt gutt, og er gravid igjen nå.

Har ikke så mye råd å gi deg, men ville bare ønske deg lykke til! Håper dette går veien for oss begge.

Håper også at du kommer deg til UL så fort som mulig, det vil nok føles bedre etter det om alt er som det skal.

[lioness*]

Takk for fine svar begge to

 

Jeg har mistet tidlig de andre gangene, en SA i uke 5 og to MA i uke 8. En translokasjon er at noe av genmateriale på ett kromosom har byttet plass med noe genmateriale på et annet kromoson (i mitt tilfelle 2 og 15), noe som gir minst 50% sjanse for ekstra eller for lite genmateriale i eggene. Dersom et egg med feil på blir befruktet vil fosteret ikke utvikle seg normalt. Det vil veldig sjelden kunne utvikle seg lenger enn 1. trimester. Dette sjekkes uansett med fostervannsprøve dersom man kommer til uke 12. Abortfaren (ev dødfødsel) vil jo være til stede hele veien dersom fosteret er sykt, men er det friskt har jeg ingen større risiko enn andre - heldigvis! Så jeg kan faktisk få et svar og roe meg ned dersom det viser et friskt foster.

 

Skal hjem igjen til Norge i romjula, er vel da ca uke 10 om jeg fremdeles er gravid. Vil prøve å komme meg til en gynekolog før det tror jeg, men venter litt. Vil ikke risikere å komme for tidlig, slik at de ikke finner hjerteslag pga at fosteret er så lite enda. (Dette skjedde nemlig med sønnen min; fikk beskjed om at det var en fjerde abort - uke 6/7 - skulle gå hjem og komme tilbake for en ekstra sjekk og utskrapning 7 dager etterpå... da dunket hjertet som bare det).

 

Satser på en ultralyd om en ukes tid eller noe... er vel ca 6 uker på vei nå, pluss et par-tre dager. (Huff, egentlig har jeg jo følelsen av at det ikke kommer til å bli noen baby ut av dette.)

 

Skulle ønske det ikke fantes noe som het habituell abort jeg.... på vegne av meg selv om dere alle sammen.... sukk

 

 

[Barbarella og froskebarna]

Enig med deg der! Skulle ønske man bare ble gravid og så ble det en baby av det hver gang...

 

Så bra at du vet hva som er årsaken til abortene, og at du vil få et skikkelig svar ved uke 12. Så fælt for alle dem som har en risiko mye lengre ut i svangerskapet.

 

Masse, masse lykke til!

Hold oss oppdatert når du har fått tatt ultralyd, da!

[lioness*]

Ja, det er veldig greit å vite hvorfor jeg har mistet. Da blir det jo litt mindre trist; bedre å miste et foster som ikke er levedyktig enn å lure på om kroppen min har støtt fra seg et friskt barn.

 

Da jeg mistet de tre første visste jeg ikke hvorfor, så jeg håper at det blir litt lettere nå dersom dette går galt også.

 

Hvorfor har du mistet Barbarella, vet du det eller har de ikke funnet noen årsak hos deg?

[Luddes mamma]

Hei! Det var lenge siden. Så "fint" å se deg igjen. Håper virkelig det fungerer denne gangen også for deg.

 

Lykke til!!

[Barbarella og froskebarna]

Jeg skulle akkurat starte utredning, men rakk ikke å bestille time før jeg ble gravid. Veldig overrasket over at jeg ble gravid så fort etter exu, satt med en positiv test 4 uker etter operasjon... Utrolig takknemlig for det, det blir lettere å takle da!

Vet ikke helt om det er noe de kommer til å sjekke nå, eller om de bare ser an denne graviditeten før de evt starter utredning.

Kan vel utelukke endel siden jeg har hatt MAer. Da er det vel ikke at kroppen min utstøter fosterene i hvert fall. Første gangen døde fosteret i uke 5, men jeg begynte ikke å blø før nesten uke 12. Andre gangen døde fosteret i uke 9, og jeg var over 12 uker før jeg begynte å blø. Antar at dette betyr at det er fosterene det var noe galt med. Har tenkt på om det kan være noe kromosomavvik hos meg også. Men det er vel ikke noen vits i å spekulere selv, får overlate det til de som kan det

 

Jeg håper skikkelig at du slipper å finne ut om det blir lettere å takle denne gangen, det MÅ bare gå bra nå!

 

Si fra når du bestemmer deg for å ta ultralyd!

klem fra meg

[lioness*]

MØKK altså.

 

Det går til helvete denne gangen også. Jeg har mistet alle graviditetssymtomer den siste uka og nå har jeg også begynt å blø litt. Mensvondter og brun utflod. Det er helt sikkert ikke noe som kommer til å gå bra.

 

Jaja. Jeg veksler VELDIG mellom å være lei meg, sint og oppfarende til å føle meg som normalt. Den deilige lille gutten min gjør det i hvert fall veldig mye lettere å akseptere at jeg trolig komme til å miste fosteret. Å miste før jeg fikk han fikk meg til å bare ville dø selv, nå er jeg "bare" lei meg og deppa :/

 

Det er sååå urettferdig!!!

 

[lioness*]

Fint å se deg også Luddes mamma!! Ikke den hyggeligeste "anledningen" men.. (det er som når man møter noen gamle kjente i en begravelse, hehe - fint å treffes men skulle jo helst ikke møttes akkurat der!) .

 

Noe nytt hos deg? Minus sju, det er jo bare helt ulidelig... altfor mange triste tap.

[Barbarella og froskebarna]

Å NEI!!! :(

Huff, stakkars deg.. Men du, kom deg til legen, da.. Ta en ultralyd. Kan jo være greit å få sjekket om det ER det som skjer.

Dette var kjempetrist! Og kjempeurettferdig...

 

Vet hva du mener med at det er mye lettere når man har en fra før, jeg syntes også det var veldig stor forskjell før og etter at vi fikk gutten vår. Men 'lettere' betyr jo ikke akkurat at det er lett, det er så innmari vondt... Synes kjempesynd på deg!

 

Stooor klem

[Luddes mamma]

Hei lioness*

Ja, det er ikke under de lykkligste av forum...

Huff, jeg leste nå at du tror du mister igjen :-( Styrke og varme klemmer til deg. Selv om man har blitt mamma, er det forferdelig vondt å miste.

Ønsket om et barn til og et søsken ligger så sterkt så sterkt der.

 

Legen har gitt opp meg med tanke på medisinering. Har forsøkt kortison også nå (hele tanker på at det er imunforsvaret som skaper aborten) men det fungerte heller ikke, så nå har de gitt opp. Etter siste aborten (oktober) sa legen at nå har vi testet alt vi kan. Neste gang får du forsøke helt uten medisin så får du se... Jeg vet ikke om jeg orker å forsøke igjen. Men om jeg gjør det - skal dere være de første som vet!

 

Stor varm klem til deg

 

 

[Tingeling.]

Gratulerer som gravid igjen!! Skal se du har en tøff spire som blir med ut fullgått svangerskap! Masse lykke til til deg også!! Klem