Gruer meg til utredning for ufrillig barnløshet...

[Kanskje snart <3 86]

Jeg har skrevet ett innlegg på "slitere" også, men tenkte kanskje det var noen her inne som er under utredning eller har vært det...

 

Jeg og samboeren har prøvd å få barn i over et år nå, så i sept/okt gikk jeg til legen min for å få henvisning til utredning. Jeg er 24 år og samboeren 27. Som legen sa så er vi unge, kjente jeg ble litt skuffet når hun sa dette for nå vil jeg bare ha svar. Jeg er ikke så veldig tålmodig av meg i motsetning til samboeren. Etter en god del tullestreker/skyggestreker på g-tester og forsinkelser av TR er skuffelsene blitt mange. Jeg har alltid hatt en skremmende magefølelse av at det ikke skulle bli lett for meg å bli gravid.

 

Har nå fått time hos gynekolog/spesialist i januar, og helt siden jeg fikk brevet har jeg gruet meg... Tok de første blodprøvene forrige uke og skal ta flere om noen uker. Januar føles som en evighet til, og jeg har aldri vært til gynekolog før fordi jeg har gynekologskrekk. Mye av dette har med skrekkhistorier jeg har hørt og at jeg ble vist instrumentene gynekologer bruker en gang jeg var hos en lege og da ble jeg enda mere redd. I tilegg har jeg funnet ut at jeg har TR når jeg skal til gynekologen og i mine øyne er det litt ekkelt og ubehagelig selv om jeg vet at gynekologer sikkert er vant til dette. Vurderer sterk å bytte timen slik at jeg ikke har TR. Dette er ikke samboeren enig i, føler han ikke helt forstår meg på det området. Han mener jeg ikke skal bry meg om at jeg ha TR og at gynekologer ikke bryr seg om det, men JEG GJØR:

 

Det jeg lurer på...

 

Hva synes dere om å gå til gynekolog når man har TR?

 

Hva gjøres vanligvis første time på utredningen?

 

Tar gjerne imot erfaringer både positive og negative med en STORT TAKK

[Babyønske44pp]

hei.

utredningen er ikke noe farlig. er selvfølgelig spennende og sånn men det går som regel alltid bra.

vi har prøvd i fire år. for en mnd siden orket jeg ikke prøve mer. så jeg tok meg en tur på volvat, der ble det full gyn undersøkelse ,blodprøver osv. fikk da vite at jeg har pcos. så ikke rart at jeg har slitt med å bli gravid:)

jeg ble satt på primolut for å få igang syklusen. jeg har hatt mensen veldig opp å ned i alle år. en mnd i strekk, så tre mnd til neste som har vart i tre dager osv. helt ut av kontroll. hehe.... så derfor ble jeg satt på primolut i fem dager. da skulle jeg få en blødning. dag 5 i syklusen skulle jeg begynne på clomifen som er erstatningen til pregotime. dette for at jeg skulle få eggløsning. så nå ventes det og prøves det. hehe.

 

det jeg anbefaler deg er å bestille en time på volvat. det koster deg 800 kr men det er absolut verdt det. du får raskt svar å de er kjempe professjonelle. anbefales på det sterkeste:)

 

er ikke noe behagelig å ha gyn når man har mensen så det er jo opptil deg. jeg hadde valgt å ta det en dag jeg ikke har det.

 

er det sånn at samboeren din tar litt "lettere" på dette enn deg? barnløsheten mener jeg ?

 

klemmepå bare å sende meg priv meld om du vil prate

[villmusa]

Så synd at du ha hørt skrekkhistoria ang ul og at du blei redd da lege har vist deg instrumenta.. Det e ikkje noe å være redd for, skjønna at du e engstelig men eg syns ikkje det va vondt eller noe

 

Eg e på nytt under utredning og har tatt blodprøva og en gynekolog us. Den gikk helt fint Eg hadde mens under den gynekolog us men eg visste ikkje på forhånd at eg skulle det trudde eg bare skulle til samtale. Men det va helt på slutten av mensperioden så va svært lite med blod. Du kan jo evt ringe å høre om ka di mena om at du tar den undersøkelsen når du har mensen, om det f.eks e helt i begynnelsen av perioden så blør hvertfall eg mye..

 

Har vært gjennom detta før og det endte med en nydelig liten guttebaby Vi hadde prøvd i 3 år da vi tok kontakt med lege. Så va vi gjennom blodprøva, sambo tok spermprøve som va ok, eg fikk innvendig ul og til slutt blei det laparaskopi på meg. Den blei utført i full narkose og eg kjente ingen ubehag, kun littegrann etterpå men det va liiite. Etter laparaskopi så fikk eg en mens.. og etter det satt spiren som nå e blitt til en gutt på snart 2,5 år :-D

 

Ønska dere lykke til, ikkje gi opp håpe og ikkje gru deg - det går så bra så

 

Klem fra meg

[Kanskje snart <3 86]

Hei ¤Fortvila_skuffet_og_tris¤

 

Takk for svar ) 4 år med prøving høres ut som en evighet... Og jeg som holder på å miste helt tålmodigheten etter "bare" et år Har faktisk vurdert Volvat vi også, men siden vi ikke har prøvd uendelig lenge så tenkte jeg at jeg fikk smøre meg litt med tålmodighet å heller vente på å bli henvist fra fastlegen. I tillegg tenkte jeg det kan bli dyrt i lengden å gå på Volvat, men ikke umulig at vi vurderer det hvis det blir for lang ventetid fremover.

 

Samboeren har et veldig sterkt barneønske han også, men han har mye bedre tålmodighet enn meg. I motsetning til meg sier han at "det skjer når det skjer", men at han gleder seg veldig til å bli pappa til et lite nurk en gang. Tror jeg tenker mye mere enn han på om det kan være noe gale siden vi ikke får det til osv... I det siste har jeg tenkt litt at dersom det skulle vise seg at det er noe gale med en av oss er jeg redd han tar det tyngst da det virker som han ikke er helt forberedt på en sånn beskjed. Men stort sett kan jo barnløsheten gjøres noe med og det er nok bare å ha tålmodighet

 

Ønsker deg all lykke til med prøvingen videre

 

Klem )

 

 

 

[Kanskje snart <3 86]

Hei villmusa

 

Takk for svar ) Vet egentlig ikke helt hva jeg fryker med gu, men tror det har litt med selve undersøkelsen men også svarene jeg evt får... Er vel mest redd for å få negative svar... Men det er jo sånn jeg må regne med for det er jo svar jeg vil ha.

 

Tror jeg har kommet frem til at jeg bytter timen til en dag jeg ikke har mens, så slipper jeg å ha den beskymringen ihvertfall

 

Godt å høre at spiren satt hos dere til slutt, det gir jo et stort håp til meg og andre som sliter med dårlig tålmodighet eller andre ting. Kan ikke være lett å gå igjennom alt det du har med prøver og laparaskopi osv, men godt er det at det resulterte i en liten spire til slutt )

 

Lykke til videre

 

Klem )

[villmusa]

Skjønna at du grua deg med tanke på svar du evt vil få men vi får krysse fingrane for at ikkje det e noe gale og om det e det - at det e noe som enkelt kan bli ordna Det fins heldigvis masse hjelp

 

Det va noen tunge år, med mangen tanka og tanken på om vi aldri skulle få unga i lag, og om eg noen gang ville oppleve å gå gravid - bli mamma osv. Sambo har ei datter fra før så eg tenkte selvfølgelig at det måtte være noe gale med meg.. Men de fant ingenting gale med meg. Kan være så enkelt som at eg har tatt feil av el f.eks. og vet at sjøl om en treffe el så e ikkje det noen garanti for en befruktning. Nå ha eg gått til innkjøp av en clearblue fertilitetsmonitor sånn at eg slippe å lure på om eg tar feil av el. Og det ha eg nemlig gjort! Har brukt det i en pp og ved den pp så trudde eg el va en helt anna dag en det den viste

Men eg trur laparaskopien gjorde noe sist siden det blei skylla kontrast gjennom hele systeme

 

Ønska dere lykke til og håpa du slippe negative svar. Kanskje du skrive en liten oppdatering her inne når du har vært til gu?

 

Masse klem