Dilemma! Jeg er redd for å føde, men tør heller ikke ta keisersnitt!

[Forandringfryder ♂♂♂]

Etter to fødsler som ikke har gått helt etter planen gruer jeg meg ENORMT til å få ut nr 3! Har vel egentlig fått grundig bevis på at jeg er skikkelig elendig til å føde!

Mange jeg snakker med mener jeg bør be om planlagt keisersnitt, og at dette ikke bør by på problemer med mine fødselshistorier... Meeen jeg er skikkelig redd for å operere også! Har aldri blitt operert før og synes det høres veldig skummelt ut. Er også engstelig for komplikasjoner etter operasjon, at det skal ta tid å komme seg til hektene osv.

Tenker også endel på at det er bedre for baby med en normal fødsel, men det har jeg jo ikke klart å gi de to eldste så det argumentet teller vel kanskje ikke...

 

Hva er din erfaring? Er du for eller imot planlagt keisersnitt, og hvorfor?

[S+C - KS 27.05.11]

Jeg var hysterisk redd for keisersnitt med nr 1. Jeg ville for en hver pris føde normalt. Men det gikk ikke når det kom til stykket. Til slutt sa lege og jordmor at ks var eneste alternativ. Og det gikk faktisk veldig greit. Jeg hadde hørt alle slags skrekkhistorier om både det ene og det andre. Ingenting stemte for min del. Jeg var på beina igjen 9 timer etter inngrepet, jeg hadde ikke noe trøbbel med såret i etterkant og alt har egentlig bare vært veldig greit. Jeg tar meg selv i å ønske keisersnitt en gang til, selv om det sikkert ikke er noen grunn til det.

[Gjest]

 

 

Jeg er for keisersnitt, og kommer til å stå på mitt for å få dette til. Jeg er også som deg, redd for begge deler. Men de aller fleste keisersnitt går veldig bra!

[fru H]

Jeg har ingen erfaring med keisersnitt og for meg er ikke det noe alternativ når jeg nå skal trykke ut nummer tre (selvfølgelig hvis noe skulle skje underveis:-). Jeg har hatt en fryktelig fødsel (nummer 1) som endte med tangforløsning og mye tap av blod osv, men så kom nummer to i det jeg vil kalle en drømmefødsel. Det er derfor jeg ikke er redd for å føde denne gangen.

Men, om fødsel nummer to hadde vært så dramatisk som nummer en hadde jeg garantert jobbet for keisersnitt til tredjemann.

Det er ingen god følelse å være redd, og jeg synes du skal kjenne på din egen magefølelse om du ønsker å ta keisersnitt eller føde vaginalt. Det er din kropp som du kjenner best, du har vært gjennom to fødsler som jeg kan forstå har vært litt utenom det normale, så du vet jo hva du snakker om hvis du skal argumentere for et eventuelt keisersnitt.

 

Jeg skjønner deg got når du sier du er redd for begge deler, men hvis du ender opp med keisersnitt, så kan jeg i hvertfall si at alle de jeg kjenner som har hatt planlagt keisersnitt, har hatt en fantastisk opplevelse uten noen form for problemer med det:-)

Håper du etterhvert kommer til en løsning som du kan slå deg til ro med. Det er ikke noe godt å gå med sånne tanker.

 

Ha ha, det er tydelig at jeg ikke greier å være kortfattet....

 

[Gjest]

Ingen fødsler er like... Har en marerittfødsel selv som sto på i 72 effektive timer, og en styrtfødsel selv! Så jeg er spent på hva kroppen finner ut denne gang.

Selv om du har hatt 2 heller dårlige opplevelser så er det ikke reglen at det må skje denne gangen også...

En fødsel er for enkelte helt grusom og uutholdelig mens det står på, men når nurket er ute er det meste glemt!

Selv om man føler seg ødelagt i kroppen, så kommer man seg rimelig raskt igjen Hvis ikke hadde man jo ikke utsatt kroppen for dette gang etter gang...

Ett Keisersnitt er en oprasjon der du får ett sår som i ettertid vil gi sårsmerter og arr... Du blir jo stiftet sammen og må på flere etterkontroller... Det tar lengre tid for å få livmora til å trekke seg sammen siden det visstnok nok gjør gyselig vondt å ligge på magen, og kroppen trenger lengre tid på å samle seg etterpå.

Jeg har snakket litt med jordmor om akkurat dette siden jeg gruer meg litt til fødsel pga mine erfaringer, men hun råder meg på det sterkeste at dersom jeg ikke er så redd at det får en medisinks betydning så har både jeg og barnet det best av at det skjer naturlig. Hun mener at keisersnitt kun burde praktiseres i nødstilfeller da det er unaturlig tøft både for mor og barn...

 

 

[Forandringfryder ♂♂♂]

Takk for støttende ord jenter!

Jeg har heldigvis god tid til å tenke på hva jeg går for, må også diskutere med Rikshospitalet (har heldigvis fått fødeplass der) og høre hva de anbefaler.

Mitt problem er kort sagt st jeg ikke får ungen ut på egenhånd. Derfor har det blitt veldig dramatisk begge ganger, sistemann ble tatt med vakuum.

Det kan jo tenkes at jeg plutselig skulle få pressrier denne gangen, men hva hvis ikke??

Er faktisk blitt så ille at jeg er redd for at noen av oss skal dø! Huff... Vet det ikke er særlig sannsynlig, men frykten er der likevel...

 

Jaja, nå er det iallefall forsent å angre!! ))

[Millamor - 77]

Hei, litt som deg.. Føler at det er som å velge mellom pest eller kolera..Hadde fødsel som endte i haste snitt sist, så nå er jeg såå redd for alt som kan gå galt. Er også litt redd for at en av oss skal dø. Som du ier, så skjønner jeg at det er lite sannsynlig, men frykten er der.

 

Tror jeg kanskje skal prøve meg på normal fødsel denne gang (gorde jo det ist også) Er siste fase i fødsel som skremmer meg. At babyen sitter fast.

Skal også føde på Riksen, så håper det hjelper etter en samtale hos dem

 

Lykke til, ut kommer iallefall babyene våre;)