dårlig samvittighet, trenger råd

[mimmi89]

jeg og samboern har vært sammen i knappe 2 år. Vi har hatt et veldig turbulent forhold, men den siste tiden har ting gått bra. Vi har funnet ut at det er hverandre vi vil ha og vi flyttet sammen i et nytt hus

 

Nylig fant jeg ut at jeg var gravid. Dette var jo ikke planlagt så jeg fikk litt sjokk. Jeg hadde derimot ikke gått på p-pillen en stund fordi kroppen trengte å bli kvitt hormoner før jeg begynte på noe nytt. Tålte ikke pillen så godt. Dette viste han jo, så vi var enige om å være litt ekstra forsiktige. Tydeligvis ikke forsiktig nok.

 

Da vi fant det ut ble han veldig rolig, aldri sett han sånn før. Men etter noen dager kom det klar melding: Du må ta abort. Jeg var jo forsåvidt enig, det er jo litt tidlig, og jeg har noen år igjen på skolen. Men etter uker med å tenke og gruble klarte jeg rett og slett ikke å gjøre det. Jeg maktet ikke. Barnet er allerede en så stor del av meg.

 

Nå er jeg 10 uker på vei, og hverdagen er jo forsåvidt lettere når jeg har tatt et valg som jeg holder meg til. Men samboern min kan plutselig bli rar. Skjønner jo at han er redd og jeg vil gi han tid. Men jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet. Jeg føler at jeg ødelegger livet hans for at jeg ikke får til å fjerne barnet. Samtidig som jeg vil begynne å være glad. Kommer dette til å ødelegge oss?

 

Er det noen der ute som har noen erfaringer å dele? eller noen ord som kanskje kunne hjulpet?

 

Syns hverdagen er mørk for tiden, men den burde jo være fylt av glede spenning.

[isejenta85]

Hei=) Jeg er litt i samme situasjon som deg. Venter nr 2 i juni og har en sønn på 7 år fra før med samme far. Da jeg ventet første man var jeg riktig nok veldig ung. Var 18 år, og jeg og samboeren hadde ikke vært sammen så lenge. Så sjokket var ganske stort da det plutselig viste seg å være to streker på testen;) Jeg tenkte også umiddelbart på abort. Men etter som dagene gikk roet jeg meg litt med tanken og begynte å glede meg. Barnefaren derimot ønsket abort og syntes det var alt for tidlig å få barn nå. Men med litt stahet og vilje ble gutten vår født februar 2004.

 

For 1 1/2 år siden kjøpte vi hus sammen og har hatt det kjempe bra som en familie på tre. Hadde vel mer eller mindre bestemt oss for at vi var fornøyd med ett barn.

Så kom sjokket. Etter ett opphold på p-sprøyta ble jeg gravid igjen. Jeg reagerte med fortvilelse å viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. (mye p.g.a. at jeg vet han ikke vil ha flere) Da jeg fortalte det til han tok han det ganske bra. Merkelig nok! Han sa bare: Jaja, sånt skjer...

Dagene gikk og jeg roet meg ned. Begynte å glede meg over å være gravid igjen. Men da skal jeg si deg han snudde om! Jeg måtte bare finne meg i å ta abort, for han skulle ikke ha flere. Har hatt noen tøffe uker med litt surmuling her og der, men jeg vet at han bare trenger litt tid til å komme seg over sjokket. Han er stort sett blid, men får en nedtur 1-2 ganger i uka. Han har innrømt at han er redd og skremt av tanken, noe jeg selfølgelig skjønner. Jeg også sliter med dårlig samvittighet for at jeg bare kan ta den avgjørelsen. Hadde heller ikke tatt det valget om jeg ikke hadde vist at han roer seg bare han får litt tid.

Det er ikke alltid like lett for mannfolka å sette seg inn i vår situasjon og derfor ikke alltid føle glede over det. Mitt råd til deg er gi han litt tid til å komme over sjokket. Det er ikke så uvanlig å reagere sånn. Svigermor fortalte at når ho venta første man (som var planlagt) lå svigerfar i "dvale" på sofaen i 3 uker og nekta å bli far! hehe. Men det gikk selfølgelig over.

 

Du er ivertfall ikke alene om det. Masse lykke til videre=)

[katrineev]

om det skulle gå galt med dere høpres du reflektert og fin ut så tror du ville takle det fint. disse mannfolka får nok litt kalde føtter. men er dem med på å lage disse barna må de ta ansvar for dem også.

som vi sa da jeg var liten " er du med på leken må du tåle steken"

[isejenta85]

Enig=) Har kommet med forslag til samboeren min,at han får gå å sterilisere seg om han absolutt ikke vil ha flere, og ikke belage seg på meg hele tida... Denne spira skal ivertfall få lov til å komme;) Får håpe det ordner seg for deg=)