Etterrier vs fødselsrier

[Reese]

Etter Ks får noen år siden opplevde jeg noen J*****' etter rier.

 

Det begynte sent på kvelden, nøyaktig 12 etter at dattera mi kom til verden.

Jeg husker godt når det startet, og hvordan smerten føltes i hofter, rygg å lår. Det begynte ganske forsiktig, og ble verre og verre. Jeg hadde et veggur rett fremfor meg og husker at kl ble halv 1 på natta og riene økte i intensitet. Jordmor var innom ofte og å prøvde å roe meg med smertestillende, men ingenting virket.

 

Da kl var 0200 var det nesten ikke pause mellom riene og jeg skrek og hyla som en annen tullball (lol), å skremte nok vette av hele barselen. Husker at jeg hadde 3 jordmødre inne på rommet der 2 lå over meg for at jeg ikke skulle gå i bro.

Det er den verste smerten jeg noengang har opplev i mitt liv..

 

Det verste var vel at jeg ikke kunne skylde på ks såret for det var ikke der det var vondt... Dette varte til halv 7 om morgenen og når jeg såvna, våkna jeg ikke før på kvelden igjen.. Helt sykt.

 

I samtale med jordmor dagen etterpå kunne hun fortelle meg at jeg hadde fått begge deler av en fødsel. Hun sa at kroppen fikk sjokk, (vistnok fordi ungen var ute på et unaturlig vis) og dermed satte i gang fødsel..

 

Kjenner jeg gruer meg til fødsel pga de riene.. Håper nesten at noen kan si at det er ikke så gale, eller vondt

 

Hehe, men jeg overlevde jo da jeg trodde jeg skulle dø

Har dere noen erfaring med etter rier ol? Eller hvordan dere har opplevd det i forhold til vanlige rier?

 

Klem fra småredde meg

[Ladybug~N&E]

jeg tror nok ikke noen kan si at det ikke er sååå vondt. rier er vondt! sånn er det bare. men det går veldig mye på psyken også. du hadde rier helt uten grunn, uten at du forsto hvorfor og hva smertene kom av. det er mye vondere å ha vondt uten å forstå hvorfor. derfor vil jeg si at når du skal føde så vil det nok være like vondt. men du forstår smerten og både kroppen og hodet ditt vil takle dette på en bedre måte. skjønner? dessuten vil du jo ha tilgang på smertestillende;)

 

men det er ikke så "gale" å føde;) jeg har hatt to fantastiske fødsler og kvier meg absolutt ikke for å gjøre det enda en gang. dvs. dersom gubben forandre mening og gir klarsignal for nr3 da;)

 

lykke til!!!!!!!

[Makko med to små gutter]

er enig med Ladybug~N&E. Når du er i fødsel vet du jo at det er en god grunn for smertene, og du er forberedt på at de kommer.

 

Jeg har riktignok bare hatt en fødsel, så lenge jeg greide å forholde meg rolig, puste rett og ta en rie av gangen, synes jeg riene faktisk ikke var så ille (missforstå meg rett, det var VONDT). Vil si det verste med fødselen var at jeg ble ufattelig sliten.

[AO3]

Jeg hadde ikke etterrier med førstemann (akutt ks), men de sier jo at etterriene gjerne blir verre for hver fødsel (ikke for å skremme deg, men...), så jeg må si jeg gruer meg til det denne gangen (planlagt ks). Jeg vet ikke så mye om det av egen erfaring, men jeg vet at min mor var veldig plaget av dette etter fødsel nummer to (vaginal). Det må være veldig kjedelig å ha store smerter ETTER fødsel på den måten... Jeg trodde de smertestillende man uansett får etter ks ville hjelpe på etterriene også? (Det er i alle fall det jeg har trøstet meg med, skal ha planlagt ks...) Høres ut som om du hadde det fryktelig vondt, håper det blir bedre denne gangen.

 

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg tatt opp dette med jordmor/lege på fødeavdelingen FØR fødsel. Det kan da ikke være normalt å ha så vondt som det du hadde?

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Da hadde du antakeligvis det som kan karakteriserer som ordentlige rier. Jeg hadde så vonde rier på slutten av min fødsel og uten pauser at det var klin umulig å ikke hyle ut. Det er som om noen skulle dytte meg helt ned i spagaten, uten at jeg hadde tøyd gradvis og var trent og oppvarmet først. Det føltes verre enn det også, for det kjentes ut som jeg hadde smerter over hele kroppen . Det rev og sleit og det skjedde FORT. De verste smertene var overstått på under 20 minutt... og jeg lå ikke slik i timesvis. Sånn sett var det greit, og jeg håper faktisk på samme fødsel igjen. Jeg var i toppform etterpå.

 

Men nå gleder jeg meg likevel til å føde igjen. Er bare litt over 1 år siden sist, så det er fort glemt heldigvis

 

Etterriene mine var ikke nærheten så vonde. Jeg bet tenna sammen, men de varte jo ikke så lenge av gangen og de var langt ifra så intense. De kom også bare når jeg ammet. Syns det var småtteri i forhold. Men har hørt at det blir verre 2. gang... hmf!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Ja, dette vil jeg også tilføye slik som de andre. Jeg tror det er noe helt annet når du vet grunnen, og at du vet hva som er på gang. Du får jo dessuten premien etterpå, og da føles det som man er i himmelen. Jeg syns ihvertfall det.

Smerter man ikke vet grunnen til, når de oppstår, kan nok oppleves mye verre. Jeg var forberedt på det aller verste før fødselen, derfor ble jeg aldri redd eller rammet av panikk på noen måte. Jeg visste at sånn skulle det være, selv om det var veldig vondt. Hadde jeg fått slike smerter uten å være gravid eller forstå at det var fødsel i gjære, så hadde jeg sikkert dødd av redsel, og kanskje opplevd det som veldig traumatisk.

 

Som sagt: Jeg vet de smertene kommer igjen nå når jeg skal føde om 1 måneds tid, jeg vet riene er vonde.. men jeg vet også hvorfor de er der og hva jeg får igjen for det etterpå. Alt i alt syns jeg fødselen var en fantastisk opplevelse!!!

[Reese]

MÅ bare opptatere

 

Jeg har vert til angst samtale i dag, og snakket med ei kjempekjekk jordmor. Vi snakket om alle mine så kalte traumer ol, og selvfølgelig dette med etter rier. Jeg fikk selv lese journalen fra fødselen og hvordan jordmødrene oppfattet meg.

Det rare er at det står at i de første par timene trodde ikke jordmødrene at det var så galt som jeg ga utrykk for. Ikke før jeg "brølte ustanselig" som det så pent står:p Måtte nesten le, men også skuffet av at de faktisk trodde jeg jamra meg for småtte "rier". Det ble ikke tatt på alvor før kl var 1 på natta, altså 3 timer etter at det startet, og av den grunn at den ene jordmora ikke kunne skjønne slike etter rier skulle forkomme når jeg heller ikke hadde ammet på flere timer. Derav "kropps sjokket", som så pent beskrevet.

 

Fikk et tips, som jordmor lover skal virke på etter rier. " Hold blæra tom".

Ekstra viktig etter ks. Så husk på det de som skal ha ks, eller som ender med det av ulike grunner.

 

Ellers tror jeg at smerten er til å leve med vestlandsfanden Bare jeg slipper 6 timer med rier som hører med siste del av åpningsfasen

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det er bra du har fått snakket med noen om det. Det verste er jo å ikke bli tatt på alvor. Da hadde jeg ihvertfall blitt nervøs.

 

Jeg regner med du overlever smertene, og at dette var mer en sjokkopplevelse fordi du ikke skjønte helt hva som var i gjære;) Jeg ville ikke skremme med mitt innlegg, men bare si det som ærlig er om hvordan riene kjentes for meg.

Og jeg håper for guds skyld at ingen må ligge med slike smerter i 6 timer uten bedøvelse under en fødsel.

 

Håper du får en veldig fin fødsel (eller skulle du ha KS nå også?).

Det kommer nok til å gå kjempebra! Du vet i det minste hva du går til nå Lykke til uansett hvilken vei ungen kommer ut!!

 

 

[Reese]

Hehehe, ja må le litt også.. får selv hvor j******* jeg husker at det var og hvordan jeg forbannet meg selv og skulle aldri ha flere barn, så sitter jeg jo her igjen og tar sjangsen noe alle vi flergangsfødene gjør og det forteller bare om hvor sterke vi er og hvor sykt sterkt formerings innstinkt vi har

Å den gleden det er å få et barn må bare oppleves, samme hvor vondt det er

 

Jeg lar meg ikke skremme av fødselhistorier, selv om jeg har det som betegnes som ekstrem fødselsangst. Jeg er ikke redd for smertene, men får spyken. Jeg ble utsatt for incest i mange herrens år, og kroppen min har en tildens å leve sitt eget liv når angsten melder seg.

 

Men ellers utenom det, er jeg får naturlig fødsel, og håper det skal gå så fint atte, bare jeg kan slippe de etter riene skal jeg kysse verden

Så ikke noe ks her i gården så lenge ingen komplikasjoner opptrer

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Uff, trist at du har opplevd incest. Noe slikt kan jeg ikke engang sette meg ordentlig inn i.. Jeg hadde angst før første fødsel, men bare pågrunn av smertene.

Håper du får oppleve en naturlig fødsel da og at du vil oppleve det som noe fantastisk og positivt!