Jaja, så skranter forholdet her også..

[<3Minesmå<3]

Som dere ser i overskriften så tar jeg det ikke så veldig tungt..

Lille prinsen vår er nå 5 mnd og siden for et par mnd siden har forholdet mellom meg å sambo gått nedover.. Små krangling hele tiden, hakker på hverandre osv. Jeg klager på at han ALDRI! Merk ALDRI står opp med ungen, han sover til langt utpå formiddagen, da han jobber kun sene kvelder. Å det som irriterer meg mest av alt er at han absolutt skulle ha en hund oppi alt dette! Han spurte meg først om det var ok for meg, men jeg ville liksom ikke svare helt, for jeg vet hvor mye jobb det er med en liten hundevalp. det er mer enn med en liten baby. Men så godtroende som jeg var så sa jeg at så lenge du tar ansvaret for bikkja selv, kjøper mat og ting hun trenger og går tur med henne å passer på henne så går det bra, for jeg har ikke energi til å passe på både hund å baby! Det "skulle" han gjøre! Nå har vi hatt hunden i 1 mnd å jeg holder på å bli gal!!! Ettersom han ligger lenge utpå formiddagen så må jeg lufte henne når jeg står opp med ungen. å hun er jo bare valp så hun vil jo leke å bite på alt osv. så vi kan jo ikke ha noe liggende fremme lenger. Han begynner ikke på jobb før 4-5 på ettermiddagen å da må jeg være hjemme alene med hunden å ungen! Det er veldig slitsomt pga at nå begynner lille å få tenner å han er veldig urolig på kveldstid/leggetid.. Å da skal selvfølgelig bikkja gjøre aalt mulig galt!! Jeg blir så frustrert og sliten! Så nå for 3 dager siden satte vi oss ned og tok en prat om dette, for nå var det nok for min del! Jeg sa at ting måtte endres, hvis ikke kunne vi ikke være sammen lenger.! Han skulle skjerpe seg og lovte gull og grønne skoger! vi ble da enige om å prøve å få forholdet til å fungere til over jul å se hvordan det gikk . Nå 3 dager etterpå merker jeg at det begynner å skli over i det gamle sporet igjen og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! er så lei av å gå å mase å kjefte på han for at han ikke gjør noe! Hele grunnen til at jeg ville fortsette å prøve var for ungen sin del, selv om jeg også ville ha tilbake det samme forholdet vi hadde før han kom til verden også! Nå er jeg så lei at jeg vurderer å flytte!! Måtte bare få det ut!!

[cadence]

Uff da! At han ikke kan ta ting mer seriøst! Blir frustrert her kjenner jeg..

Nå går det sånn rimelig greit i forholdet her hos oss, men det irriterer meg mektig at han bare drar dyna eller puta over hodet når vesla begynner å hyle om natten (4 1/2 uke)- så ofte er det jo pupp hun vil ha, men vi har melk i kjøleskapet pumpet kvelden i forveien, så han kunne jo ha stått opp med henne en gang iblandt slik at jeg kan sove ut.

Men jeg må også ta hensyn til at han ble arbeidsledig samme dag som vi hadde termin, det tærer jo på han selvsagt, Men at han legger seg til vanlig gammel tid (23tiden) OG skal ligge til langt utpå formiddagen *grrr*

 

Ang valp... Vofsen vår døde 12/11, og det gikk ikke lang tid (senere samme dag faktisk) at 10 åringen i huset begynte å "mase" om valp. For hunden hadde vært hennes beste venn i 6 år. Sa som sant var; jeg har en baby 24/7 å ta meg av, og en liten valp trenger mange turer ut og oppfølging også. Og så er det noe med vinterkulden herover, -30 er ikke uvanlig i des-jan-feb... Ikke særlig forenelig med liten skrikebaby og valp samtidig med slik kulde. Selv om far i huset er hjemme døgnet rundt nå, så er det ikke sikkert det er slik om noen uker-måneder.

 

Jeg skjønner deg veldig godt!! "it's me or the dog" er det et program som heter- tror du bare må sette hardt mot hardt, ta med deg ungen og reis vekk noen dager slik at han må ta valpejobben selv noen morgener (men jeg er så glad i dyr at det burde gjøres når din mann har fri fra jobb ei helg eller lignende- ellers blir det jo dyremishandling:S).