Er det ingen andre som er skeptiske til medisinering av barn med AD/HD?

[♥Nemi♥]

Hadde jeg fått medisin da jeg virkelig trengte det, ville jeg kanskje ha hatt utdannelsen min i boks nå.

Jeg hadde ikke fått et sammenbrudd i en alder av 17.

Jeg hadde kanskje ikke følt meg så dum, fordi læreren hele tiden mente på at jeg var en underyter.

 

Nei, jeg har aldri hatt et dårlig kosthold.

 

 

Da jeg fikk medisin, åpnet min verden seg, og jeg greide å plassere tenkene og handlingene mine. Depresjonen og angsten fløy sin veg, og jeg greide å puste.

 

Selv om du ikke velger å medisinere ditt barn, ber jeg deg være obs når ditt barn kommer i tenårene, og når det stilles hardere krav på skolen.

 

Concerta og annen medisin for ADHD, er bare bremsemidlet som kommer inn mellom tankene/inntrykkene og handlingene man gjør.

[Anonym bruker]

Jo jeg er skeptisk og har alltid vært det, men når jeg ser effekten dette har på mitt barn, etter utprøving, kommer vi i alle fall til å fortsette på dette.

Fra og være aggressiv, banke meg gul og blå, kaste møbler, raserianfall i timevis, null konsentrasjon, og tomme blikk.

-- klarer hun nå og konsentrere seg, anfallene er bekraktelig sjeldnere, hun kan faktisk klare å høre etter en setning, i stedet for å falle ut midt i, ingen møbelkasting, og ingen slåing.

 

Og det skal sies at vi har vært til utredning i 5,5 år, og prøvd ALT annet enn medisiner

Vi har prøvd Webster stratton, PMTO, martemeo (hatt filming annenhver uke i nesten ett år)

Og Ja de metodene fungerer om vi tilpasser de, men ikke på de tingene jeg har nevnt over her.

Når ungen på 7 år sier selv, "jeg er så glad jeg ikke er så sint mer jeg mamma"

DA vet jeg at vi gjør rett.

[LilleLexi]

Jeg er utrolig skeptsik til bruk av medisin.

jeg har selv ADHD, og jeg kjenner som så ,maange andre med ADHD.

Det er alt for mange bivirkninger ved medisninering. *grøss*

Jeg skjønner at livet blir enklere for mange når banra er rolige, men jeg mener alle andre metoder bør testes før man går med på medisninering. Og det bør da regelmessig kontrolleres om behoved holder seg.

Personlig fikk jeg en dyp depresjon av Ritalin og apati.

Stratterra gjorde meg nervøs :/

jeg er utrolig skeptsik til at barn skal leve med dise bivikningene, noe mange gjør uten at det blir oppdaget :/

 

Det sies at glutenfritt og lavkarbo skal ha positiv virkning på EN DEL adhd tilfeller. Og det gjøres stadig forsøk med alternativbehandling. På skolen har man rett til tilpasset opplæring, og den retten bør flere foreldre pushe på at blir overholdt.

 

 

[miastjerna]

Vi tenkte som deg da vår jente fikk diagnosen som 6 åring - ingen medisiner!! Vårt barn skal ikke "sløves ned!" Det tok oss noen mnd , før vi snudde totalt - vårse holdninger skal ikke komme i veien for den hjelp jenta vår kan få. Takk og lov at vi endret holdning , jenta våe har fått ett så mye bedre liv med conserta. Venner på skolen og fritiden , følge med i timen , minimalt med krangling med søsteren og oss foreldre. Urojenta som slet sosialt , var impulsiv og upopulær er blitt jenta alle inviterer hjem og ringer å vil ha med.

[Lykkelig med to:)]

Jeg er spesialpedagog og har hatt både medisinerte og umedisinerte elever. Noen klarer seg bra bare de får et nøye tilpasset kosthold. Anbefaler eye-q i tillegg. Mange har nytte av det. Foreldrene må følge opp barna nøye for å se hvilke type matvarer som må utelukkes av kostholdet og hvilke som har en heldig efekt. Sukker og hvetemel må ofte tas ut av kostholdet. Hos noen barn hjelper ikke dette i stor nok grad. Da er medisinering det beste alternativet. Flere elever har fått en mye bedre hverdag etter de har startet med medisinering. Husk å sjekke synet til barnet. Har hørt om flere tilfeller der barnet har trengt synskorrigering. Synsproblem kan påvirke adferd på en måte som kan minne om ADHD.

Det viktigste er å velge det enføler er best selv, og det som er det beste for barnet.

[Anonym bruker]

har en sønn på 10 som fikk diagnosen for snart 1 år siden.

 

Var i utgangspunktet extremt skeptisk til medisin, så jeg sammarbeidet med skole, skolehelsesøster, og ppt for å tilrettelegge så mye som mulig uten medisin. Alle tiltak som tenkes kan ble gjort, og matvanene her hjemme er veldig variert og sunne. Bup sa til meg etter 1 års utredning at de hadde nokk allerede da til å stille diagnose, men jeg valgte å fortsette utredningen enda ett år for sikkerhets skyld samtidig som man skulle se an tilretteleggingen.

Har et veldig godt og nært forhold til min sønn, og vi snakker åpent om det meste. Og under en samtale med ham når diagnosen endelig ble satt så spurte han meg om han kunne få prøve medisinen pga han var så sliten av slik ting var, og alt fokuset på ham og tilretteleggingen.

 

1/2 år etter oppstart på medisinen er guttongen glad, fokusert, ingen flere mareritt, ikke mere angst, klarer å huske både små og store ting, får med seg beskjeder, spiser ikke opp klærne sine, klarer å sitte på en stol, osv ) og ingen bivirkninger (sålangt) Tilretteleggingen er der fortsatt, og skal fortsette å være dær. Men hjertegutten min har det bra..!! og gjør det bra på skolen!! Har fått seg flere bestevenner!! mestringsfølelsen er på tur tilbake igjen, og selvtilitten på tur opp..!! ) <3

 

Det er ødeleggende for et barn og prøve og prøve og prøve så godt man bare kan og aldri få til det andre barn gjør som en selvfølge <3

 

Anonym poster: b0e1158008e47da184914c9c3f3e8956

[Hicksville]

Var også skeptisk til medisin. Vokst opp med en hippie/new age mor hvor piller i stor grad kun var til for at legemiddelindustrien skulle tjene penger. Tok min første tablett når jeg var 22 år gammel, en ibux.

 

Fant for ett år siden ut at jeg har ADHD, og fikk diagnosen for 2 måneder siden. Har brukt et år nå på å lese om ADHD, og ikke minst forskningen på lidelsen og medisin. Jeg tar med god samvittighet medisin idag, og har allerede fått veldig god effekt. Plutselig begynte jeg å skrive i kalender, føre dagbok, skrive opp mål jeg setter meg--og faktisk følger det opp! Helt utrolig, fra å ha levd "i nuet" hele livet mitt. Alltid blitt oppfattet som en intelligent person som mange mente ville bli både advokat, psykolog osv. men her sitter jeg, 30 år gammel uten noe som helst på papiret. Nå ser jeg derimot lyst på fremtiden.

 

Jeg skjønner godt at folk er skeptiske til medisinering, men sammenlignet med annen medisin som vi relativt ukritisk tar, så synes jeg ikke ADHD medisiner generelt er noe å bekymre seg for. Årsaken til bivirkninger og/eller liten effekt kan være så mye, og det er bedre å finne ut av hva det er enn å kutte det ut. Det å erstatte medisiner med kosthold og trening vil nok hjelpe litt, men det kan ikke sammenlignes med medisiner i grad av effekt, for de aller, aller fleste.

 

- Forøvrig veldig rørende å lese historiene om barna deres, måtte skvette en tåre eller to her.