Skal til legen i dag for å "bestill" en abort... Meeen..

[Anonym bruker]

jeg aner ikke om det er riktig. Orker på en måte ikke flere barn, sammtidig som jeg ønsker barnet mitt velkommen.... Er så i tvil asså. I tillegg er jeg under utdanning, joda den kan vente men uff.. ja, dette er noe herk asså. Jeg har alltid vært litt "streng", sagt at man klarer å styre unna det å bli gravid. Så opplyst alt er og bla bla bla... Også klarer jeg det sjæl!!

Skal til legen klokken 1400, så da har jeg i hvertfall satt i gang prosessen.

[takknemlig_]

 

Du sier det selv i innledningen; at du ikke aner om det er riktig.

Er det ikke da viktig å vente med en avgjørelse til du vet mer?

 

Kan jeg får lov til å dele noen tanker med deg?

 

Jeg kan forstå at barnet kom ubeleielig på. Barn gjør ofte det.

 

Og jeg kan godt forstå at du kjenner det vanskelig å se for deg utdannelse og barn samtidig.

 

Min mor sto for mange år siden overfor valget om å ta abort, for å fjerne sitt barn. Som du sikkert forstår, så valgte hun å beholde barnet. Og barnet var meg. Nå er jeg voksen, og jeg har lyst til å dele noen tanker om hvordan det var for henne. Hun hadde fra før en psykisk utviklingshemmet sønn, to døtre og lav innekt. Graviditeten var risikobetont rent medisinsk, og abort ble anbefalt av to forskjellige leger. Familien besto da av tre barn, og så kommer det en til. På toppen av det hele skulle hun reise til utlandet for en tid.

 

Men økonomien strakk til. Det gjør vanligvis det (og i dag er stønadsordningene ganske gode). Og tiden strakk til (den pleier ofte det). Og hun er strålende glad for at hun valgte å beholde meg.

 

For din egen del, ønsker jeg å dele et par linker til refleksjon over hvordan dette kan komme til å påvirke deg. Både nå, og i fremtiden.

 

Det er verdt å gjøre seg opp en mening og å tenke gjennom dette godt, for det er ingen revers. Ingen retur.

 

Kan jeg be deg om å tenke over hva du vil oppleve inni deg selv når tiden går, og smerten består? Jeg håper du ikke tar det ille opp om jeg deler en link med deg, som forteller om hva over 80 mødre som aborterte, selv forteller om hvilke vanskeligheter de opplevde i ettertid. Det er en forsker som har presentert det, og det vekker mange tanker. Linken er fra Aftenposten. Artikkelen har tittelen, Følelsene etter abort.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2592762.ece

 

Jeg tillater meg å være personlig i dette, og håper inderlig at det barnet som nå er i magen din en dag kan dele den samme takknemligheten til deg, som jeg har til min mor. At jeg fikk lov til å leve.

 

Når det nyfødte barnet ligger tett inntil deg, så smelter alle verdens bekymringer i blikket til et barn som bare elsker deg så inderlig over alt på jord.

 

Med absolutt aller beste hilsen