Gå til innhold

Hunden min har kreft,hun dør innen 1 mnd..Noen som kan hjelpe meg?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min beste venn,gjennom mange år har jur-kreft. Operte henne for 6-7 mnd siden.Men kreften har spredd seg, hun har ikke lenge igjen nå.Gud,så urettferdig det er.Dyrlegen sa det ikke var noe å gjøre.Hun er 10 år,men sprek som en 3-4 åring- Hun er like blid som hun alltid har vært,jeg har så lyst å hjelpe henne.Noen som veit om noen som kan heale henne?? Spurte dyrlegen om j sku avlive henne igår,(om hun hadde smerter så ville jeg at hun sku få slippe) Han mente at hun hadde ikke vondt,vi sku bare reise hjem å kose oss sammen den siste tidens henne.Så når hun ble dårligere sku jeg ringe han.. Jeg grein i hele går,og idag.Vil ikke miste den snille vennen min.. Har da hatt hund før,men denne hunden er bare så skjønn.Alle som sier det. Jeg må fortelle barna mine dette å,men kjenner jeg ikke takler det akkurt nå:Men dem ska få vite det... Nå ska vi kose oss sammen,den siste tiden vi har sammen.Hun ska få kun det beste..

Måtte bare få det ut, takk for at jeg fikk "tømt" meg..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å nei så trist!!!!! Vi har en hund på ca 1 år. Og det verste må være å miste bestevennen sin. Det er et utrolig bånd man får med hunden sin.

 

Håper dere klarer å nyte denne siste tiden. Føler med deg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå mener jeg ikke å bagatellisere HI sitt tap her,... Men det finnes ekstremt mange ting som er værre enn å miste en hund. Sier ikke at det ikke er trist, men å kalle det det verste en kan oppleve blir litt i overkant.

 

Håper dere får nyte den siste tiden HI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var trist lesning :o( Skjønner godt hvordan du har det.

 

Det eneste du kan gjøre er å kose deg med bisken så lenge hun ikke viser tegn til å bli verre. Men vær så snill å la henne få slippe med EN gang sykdommen forverres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk,er helt forferdelig.Tårene slutter aldri å renne her. Har jo hatt hunder før,men aldri følt sånn for en hund.Hun er vår lille glede i hverdagen. En munter og glad hund.De siste 2 dagene har hun blitt roligere,hun piper ikke nei.Men ligger foran ovnen (hun elsker varme,har alltid gjørt det.) Hun har heldigvis ikke smerter ifølge dyrlegen. I helga ska hun få dra på yngdlings turen sin,der hun kan springe fritt,høre på fulgesang ,å være lykklig... Hun er virkelig en hund du fort blir glad i. Skulle ønske noen kunne hjelpe henne. Jeg hadde gitt alt for henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnbuebroen

 

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

 

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

 

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

 

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

 

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper hun bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære henne, fortere og fortere…

 

Hun har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker hun deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

 

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

 

Dette diktet har vært til trøst for oss, både store og små.

 

Føler med deg! God klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hjemmetråkkende Squaw:

 

Det ska jeg love deg,hun ska få slippe. Hun fortjener kun det beste i verden. Derfor jeg spurte dyrlegen igår,om han synts det beste var å avlive henne igår. Han mente at hun hadde ingen smerter enda. Denne hunden betyr alt for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å miste en hund ER for noen som å miste et familiemedlem, vet selv hvor vondt det er. Man kan si at det var jo bare en hund, men for oss som har hatt denne hunden som trofast venn gjennom mange år, kan det sammenlignes med å miste et familiemedlem. Ikke noe å kimse av!

 

Føler med deg HI, har selv måttet avlive ei tispe med jurkreft, 9år gammel :( Kos deg med henne den siste tiden, du kan kanskje forsøke healing, men tror nok at det ikke vil hjelpe når det har gått så langt, dessverre. Nå er ikke healing så veldig stressende for hunden, så mulig det kan være verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jævlig unødvendig av deg 11:26, når man ikke har noe bedre å si så er det ofte like greit å holde kjeft, hva?

Når hunden du har hatt, vært glad i og tatt vare på, i 10 år er i ferd med å dø av en sykdom som spiser den opp innvendig og det ikke er noe du kan gjøre annet enn å ta den med til dyrlegen for å avlive den når smertene blir for store.. Vel, JEG betrakter bikkja mi som et familiemedlem, så det ville vært grusomt for MEG å oppleve dette!

 

HI, du har min største sympati! Min hund er 3 år og frisk, men jeg gruer til den dagen han ikke er mer, og jeg håper han får dø av alderdom heller enn sykdom..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad når jeg leser at folk tenker sånn! :o) Alt for mange lar dyrene sine lide seg sakte mot døden fordi de ikke orker å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, får vondt av deg nå :( har vært med på å avlive en hund og en katt selv (utplassering hos veterinær), og det er aldri noen hyggelig opplevelse for hverken eier eller veterinær å måtte gi opp og la dyret slippe ..

 

Man må imidlertid huske at dyr har man bare for en periode av livet sitt uansett ... Hunden din har blitt ti år, bare det er en alder å være godt fornøyd med :) og dere har sikkert hatt ti fine år sammen, selv om det føles meningsløst å skulle avslutte livet hennes nå pga. kreft. Men hadde det ikke vært kreft hadde det nok dukket opp noe annet før eller senere. Det er en grunn til at forsikringsselskap ofte er skeptiske til å forsikre hunder som er over ti år; de fleste hunder som har rukket å bli ti år har ikke så lenge igjen, og kommer ofte til å trenge omfattende, dyr (og ikke minst smertefull) behandling hvis man vil holde dem i live et år eller to til ...

 

Nyt den siste tiden dere har sammen, ha nær kontakt med vet. og be evt. om å få litt smertestillende dere kan gi hunden om dere merker at den har smerter. Fungerer ikke smertestillende og dere registrerer at hunden begynner å ha stadig mer vondt bør dere ta det tunge valget og la den slippe å ha vondt mer ... Det skylder man bestevennen sin etter et langt vennskap.

Hvor gamle er barna dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonym 11.38

 

Takk for omtanken.

Trist å høre at du å har vært igjennom det selv-

Ja,hun er fam medlem vårt. Hun vil bli dypt savnet,er nok ikke bare å få tak i en ny hund. For henne går det aldri ann å erstatt.. Ingen hund kan ta hennes plass.

 

Ska ta godt være på henne den siste stunden vi har igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet ikke om dette er til noen hjelp, men jeg hørte om en hund med kreft som eieren tok med til en healer, og den hunden ble merkelig nok helt frisk igjen og fikk noen år til med menneskene sine. Hvor bor dere? Og, om dere har mulighet til å komme dere til Moelv er det en healer der som alle kaller Hugo healer, han skal visst være helt utrolig både med mennesker og dyr, og det var han hundeeieren jeg nevner tok med sin hund til.

 

Som sagt, jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i dette, men som dyrevenn synes jeg det meste er verdt å prøve så lenge det ikke går utover hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, sitter å gråter her, hi... Føler så med dere!! Er helt forferdelig å miste disse fantastisk gode skapningene... den kjærligheten og gleden de tilfører hjemmet er helt utrolig. Nyt den siste tida og ta vare på de gode minnene.

 

Å ringe dyrlegen når ho blir verre, er nok noe av de verste en dedikert hundeeier kan gjøre, men det eneste riktige for hunden... Forferdelig trist.. Sender deg en klem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for rådet..

Mener du han Hugo Stenberg?? Jeg kunne tenke meg Snåsa mannen ,men han tar ikke oppdrag lenger tror jeg.. Jeg har stor tro på han .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugo Stenberg ja :) Alle her i Gjøvik kaller ham Hugo healer.

Søsteren min har vært der flere ganger og syns han er helt fantastisk, og jeg har også hørt fra andre at det ikke er humbug han driver med :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg får tårer i øynene av innlegget ditt, her jeg ligger syk i sengen med min hund som fotvarmer!

 

Vi måtte også dessverre avlive vår forrige hund (pga leversvikt) når han var 12 år. Det var en forferdelig opplevelse, og må innrømme at jeg fikk en skikkelig sorgreaksjon etterpå. Vi fikk som deg ta med hunden hjem etter legetimen, med beskjed om å komme tilbake når han ble dårligere. Etter noen dager følte vi at det ikke var forsvarlig å la han leve lengre, da vi merket at han fikk mer og mer vondt. Det er kjempe trist å ta den avgjørelsen, men dessverre er det ikke alltid noe mer man kan gjøre. Vet dessverre ikke om noen andre alternativer, så tror nok jeg ville stolt på dyrlegen her.

 

Sender mange gode tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så trist å høre. å miste en hund er virkelig like ille som å miste en av sine beste venner, og det er nok vanskeligere for barn. jeg anbefaler deg å si ifra til barna et par dager før du ringer dyrlegen. da slipper de å gå og tenke på det i flere uker, men har nok tid til å si farvel. jeg fikk ikke sagt farvel til vår forrige hund, og det var ganske trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kos deg med bikkja så lenge den ikke har for store smerter. Når den får det - gå til dyrlegen og få hjelp til å dra over til sine neste jaktmarker.

 

Hunder er dyr!

 

Har vokst opp med hund selv og har alltid hatt denne holdningen. Var megairritert på dyrlegene som overtalte foreldrene mine til å utsette den forrige hunden for lidelser og medisiner i mange år i stedet for at den kunne få hvile i fred.

 

PS! Det er lov å være kjempegald i dyra sine, men ikke menneskeliggjør dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan menneskeliggjør man en hund(eller andre dyr) om man sørger over dem,og ønsker å gjøre alt man kan for de??

 

HI,jeg syns dette var kjempetrist lesing:(

Vet godt hvordan du har det,og vet også godt at man blir utrolig glad i dyrene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg fæler virkelig med deg. Min tidligere hund var operert for jur kreft 4 ganger, og døde da hun var nesten 13 år. Da var det spredt seg litt. Kunne nok operert henne igjen men hun begynte bli gammel og dyrlegen anbefalte det ikke grunnet narkose og tiden etterpå. Vanskelig komme seg igjen.

 

Jeg hadde også hunden hjemme, helt til jeg en dag så hun var helt gåen og ikke klarte noe. Da dro jeg til dyrlegen med henne. Jeg begynner nesten gråte bare jeg skriver dette og det er 5 år siden. Kanskje ikke det du ville høre, men at noen her påstår det ikke er tungt miste dyr vet ikke hva det vil si å bli glad i et dyr. En hund en har i mange år er absolutt et familiemedlem.

 

Dagen før min hund ble avlivet begynte hun trekke seg unna oss, så følg med på slike ting. Hun la seg under bord, stoler osv og ville være alene. Sikkert et tegn på at hun var sliten.

 

Jeg fikk min hund tidlig i ungdomsårene. Mistet hun før jeg fikk barn. Nå har jeg 2 tette, og skulle så ønske barna hadde fått oppleve henne bare en dag om så. Hun hadde en personlighet utenom det vanlige.

 

Kos deg den siste tiden med hunden din, og ta masse bilder av både hunden alene. og hunden sammen med barna. Det vil de sette stor pris på senere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler virkelig med deg. Båndet mellom hund og eier er helt spesielt, og de som aldri har hatt hund kan ikke forestille seg hvor vondt det er å miste en god venn og et familiemedlem. For ja, det er det de er. De er aldri "bare" en hund!

 

Men nå må du samtidig tenke på hundens beste, og ikke ditt behov for å beholde henne hos deg. Hunden din er 10 år, noe som dessverre betyr at hun begynner å bli gammel, og da er det jo sånn at de gjerne blir syke, svake og til slutt dør.

Husk på at hunder ofte skjuler sine smerter, og at det er vanskelig å se på dem når de lider. Det er ikke sikkert dyrlegen har helt rett i det at hun ikke har smerter.. Ikke la henne gå for lenge med dette fordi du synes det er vanskelig- man skylder sin beste venn å la dem slippe når det blir for ille.

Tenk på at du da gjør det beste for hunden din, og at hun har hatt et langt og godt liv hos dere.

 

Konsentrer deg om å gjøre de siste dagene hennes gode og lykkelige, skjem henne bort, kos masse, la henne få den maten hun liker best osv. Kan du kanskje få veterinæren til å komme hjem til dere for avlivningen? Mange veterinærer gjør det, da slipper hunden at dens siste minne er fra et veterinærkontor, og kan få sin siste stund hjemme i trygge omgivelser.

 

Lykke til, kondolerer så masse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, føler så med deg. Jeg måtte avlive min beste venn i mai, han var også uhyre spesiell og rett og slett min beste venn. Han var der uansett og han var så klok, forsto hva jeg ville/mente kun med et blikk/håndsignal. Vi har masse opplevelser sammen, trente mye sammen, konkurrerte og koste oss sammen. Han ble bare 4 år, men var klok og vis som en gammel hund.

 

Jeg vet det er klisje, og det hjelper ikke på min sorg, men så lenge det ER til hundens beste er det det beste... Sorgen er egoisme. Jeg gråter mine modige tårer ennå, men jeg vet jo at han har det bedre nå. Savnet er stort.

 

Pass på å fortelle ungene dine at hunden er syk og gammel, ikke har det bra og at hun er heldig som kan få slippe smertene. Sender varme tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna mine veit hunden er syk,at hun har kreft (da hun ble operert for dette før) Men de veit ikke at hun kun har igjen 1 mnd..Gruer meg helt forferdelig til å fortelle det. Jeg veit jeg må gjøre det idag,gud jeg gruer meg. Hvordan ska jeg klare å være sterk for barna mine idag,når jeg griner å har det vondt selv. Takk til dere alle ,som gir meg støtte i denne tungen stunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...