Usikker.....

[Anonym bruker]

Har lagt inn dette innlegget under fødselsdepresjoner, men liten respons, derfor prøver jeg her og :-)

Jeg er 38 år. Har to barn fra før og etter begge fødslene fikk jeg en veldig mild fødselsdepresjon. For fem år siden, derimot fikk jeg en skikkelig depresjon (ikke etter fødsel), som har gjort at jeg er redd for å få flere barn.... Er redd for å få en skikkelig fødselsdepresjon denne gangen. Er det noen her inne som har hatt en depresjon/fødselsdepresjon, men som har fått flere barn senere? Hvordan har det gått?

 

Syntes tiden jeg var deprimert var helt forferdelig og tenker at om jeg skulle hatt en liten en å ta meg av i en slik periode vet jeg ikke hva som hadde skjedd.... Skummelt! Er frisk nå, og har vel lyst på en til men er "redd"... samtidig er jeg redd for at jeg kommer til å angre på at jeg ikke fikk en til....

 

Forrige måned var jeg 100% klar til å bli gravid, men da mensen var en dag sent fikk jeg nesten panikk og tenkte "Å herregud, kanskje jeg ikke fikser dette likevell!!!" (var ikke gravid)

Det er jo ganske sprøtt siden jeg har to barn på 15 og 9 og da jeg fikk de var jeg så ung og tenkte ikke tanken på at det var "skummelt". Nå er jeg jo voksen, har utdannelse, god jobb og god økonomi, så forholdene ligger jo mye bedre til rette i dag....

 

Noen som har noen lignende tanker?

 

[Anonym bruker]

Hei Anonym

Jeg har vært veldig deprimert med min første, hadde faktisk tanker om å dø (var veldig mye alene med babyen hele vinteren nord for Lillehammer) Da var jeg 22 år, fikk en til når jeg var 24 og kan ikke huske at jeg var deprimert da. I dag er jeg nesten 20 eldre og arbeider m mennesker m depresjon. Man kan faktisk takle det. Man må ta en dag av gangen, minne seg selv på at tankene er ikke reale og det går snart over. Og av og til er det lov å synke dypt og skrike ut sin ”smerte”, så for å reise seg og gå videre. Det handler om teknikk. Men som sagt ikke sikker at man får fødselsdepresjon hver gang

Lykke til med valget ditt

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg har ikke hatt liknende tanker, men hvis jeg var deg ville jeg tatt kontakt med helsestasjon el. og bedt om en samtale før du hopper i det. Da kan du kanskje avtale tett oppfølging i barseltiden med helsesøster- hvis det er en du har tiltro til. Ellers vil fastlegen din være et annet alternativt. Tror det er veldig viktig å legge en god plan for hvordan du skal følges opp. Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg hadde depresjoner etter at jeg fikk førstemann for 12 år siden. Da neste kom tre år etter gikk det helt fint. Jeg har i mellom tiden gått igjennom en skillsmisse og har fått ny samboer. Han har ikke barn fra før og jeg opplever det samme nå, som du tenker. Alt ligger tilrette for å få flere barn med hensyn til økonomi, fast jobb , god utdannelse etc. men da TR uteble forrige mnd og g.testen ble svakt positiv fikk jeg nesten angst! Samboern ble overlykkelig og jeg greidde å trykke gleden hans ned i søla. Jeg ble overlykkelig da TR kom 4 dager senere (mest trolig etter en SA). Ser at jeg må gå i meg selv og løse noen tanker, for jeg vil jo egentlig så gjerne kunne gi han et barn også.... Kanskje det rett og slett er slik at vi vet hva som KAN komme, og henger oss opp i det negative? Jeg vet ikke, men når legen spurte om graviditeten var planlagt, så svarte jeg: "Vet egentlig ikke...." og det er jo klart den var planlagt, siden jeg har fjernet spiralen. Jeg håper og tror at den dagen jeg blir gravid kan jeg glede meg over det. Vi har tross alt 9 mnd å bearbeide det på før baby`n kommer.

 

Angående fødselsdeprasjonen ville jeg tatt en samtale med lege evt. helsesøster og fått reell informasjon. Men det er ikke en selvfølge at det kommer denne gangen også

 

Lykke til!!