Gravid med nr 4, HJELP hva gjør vi???

[Anonym bruker]

Graviditetstest nr 3 lyver ikke..... Jeg er gravid!! Og det ironiske er at mannen min skal sterilisere seg om 2 mnd. For vi følte at tre barn var akkurat passe. Vi har tre fantastiske gutter 10 mnd, 4 og 5,5. Jeg er hjemme med minstemann og hadde planer om å være det til august, er ferdig med utdannelsen da og skulle etter planen begynne å jobbe i august. Dersom vi velger å beholde barnet må jeg ut å jobbe nå (regner ikke med det blir noe problem å få seg jobb). Og minstemann som skulle få være hjemme og kose seg må ut i barnehage...

Jeg kjenner jeg rives i alle kanter når vi nå, for første gang, føler vi må gjøre et valg om vi skal beholde barnet eller ikke.

Hvordan kan vi på noen som helst måte gjøre et valg vi kan leve med? Å få barn er en unik og overveldende opplevelse, fødselen er fantastisk og det å holde sitt nyfødte barn setter umiddelbart dype kjærlighetsspor. Hvem vil ikke oppleve det en gang til?? Men barna blir store og alle krever sitt. vil vi klare å være gode foreldre for 4 barn?

4 barn høres overveldende mange ut. er det noen av dere som har det?

Vi har det veldig fint sammen nå, barna er harmoniske og alle tre kommer godt overens. Vi som par har overskudd til hverandre, husarbeid, barna, jobb og studier, det betyr mye å være lykkelig om man skal klare å være gode foreldre også..

Noe taler for og noe taler imot, jeg skulle så gjerne ønske at noen kunne fortelle meg hva som var best for oss. og det er det som gjør dette valget så vanskelig, det er bare vi som kan gjøre dette valget....

 

[Anonym bruker]

Når jeg leser mellom linjene høres det ikke ut som abort er noe for deg. Tar jeg helt feil ? Har du og mannen deres snakket om dette ? Hva mener han ? Jeg tror nok dere fint klarer å ta vare på 4 barn, nå som dere allerede har tre. Men dere får tenke gjennom hva som er best for dere. Virker som skjebnen ville gi dere et barn til før mannen "legger seg under kniven". Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn jeg :-) Går helt fint det. Klart det er litt styr med småtroll i huset, men alle vokser jo opp. Dette med jobb.. Kanskje du heller kan ta deg en jobb hvor du kan jobbe vakter på kveldstid, etter mannen din kommer hjem fra jobben .Da slipper lillemann å begynne i barnehagen allerede lissom.

Dere kan regne på hvor mye du minimum må tjene for å klare dere. Husk også at det kan hende du har krav på fødsels stipend fra lånekassen da, selv om du er ferdi utdannet. Kanskje det lønner seg for deg å ta noen fag etter du har født for å få maks utbytte av lånekassen etc etc. I tillegg vil dere motta kontantstøtte til ditt yngste barn fra han er 13 mnd.

Vi løste det på den måten at jeg tok noen vater i hjemmesykepleien, var hjemme med jenta mi til hun var 2,5 år. Siden det var kveldsvakter jobbet jeg ikke 100% fordi enn tjener litt mere på kvelden. Jeg er sikker på at du klarer det. Blir det for tøft etter en periode så er det jo bare å sykemelde seg da. Du har rett på foreldrepenger for det.... Og da kan du gå hjemme hele dagen med voksende mage og din nåværende barn :-)

Lykke til..

[Anonym bruker]

Takk for flotte svar vi har pratet masse sammen, grått en hel del og pratet, grått og pratet. Og uansett så kommer vi ikke frem til en løsning som føles god. Å beholde barnet vil gi oss noen praktiske utfordringer, men det kan vi løse. men er veldig redd for at dette skal gå utover de tre guttene vi har. med flere barn blir det jo mindre tid på ver enkelt.

Han syns at fire er i ovkant mange, men han ser løsninger om vi velger å bli en familie på 6. Er veldig takknemlig for tipset om å tenke andre løsninger i forhold til jobb og studier. jeg har tidligere jobbet 2 og 3 kvelder i uken ( i ca 2 år), og det fungeret ikke for oss. De dagene jeg jobbet kvelden fikk jeg ikke sett barna og gikk glipp av familiemiddagen som jeg og barna er så glad i. Men for en kort periode kan man få til det meste:)

Vi er fortsatt veldig i tvil, og jeg er usikker på om det er aborten i seg selv som er så skremmende at jeg føler for å beholde. For all logisk ressonering kommer frem til at abort er det mest fornuftige.

Vi har bestilt time hos fastlegen neste uke og kanskje han kan hjelpe.

lett blir det ikke uansett.

Men som du sa, kanskje skjebnen har spilt oss et puss og gitt oss et barn til før mannen skal under kniven:)

[Anonym bruker]

En flink fastlege skal ikke gi deg svaret på valget ditt, etter min mening =)

 

Jeg var også veldig i tvil om jeg skulle beholde eller ikke denne gangen. På grunn av helsemessige årsaker, kunne jeg risikere ett meget vanskelig svangerskap. Spurte fastlegen min, og han sa han kunne gi råd, noen svar og veilede, men valget ville uansett være mitt. Jeg valgte å beholde, er nå over halvveis, og ting går forbausende bra =)

 

Du virker meget reflektert og ansvarsfull, mannen din virker støttende og ansvarsfull.. Selvfølgelig er 4 barn mye, en utfordring, men det virker som dere har alle mulige forutsetninger for å klare det =)

 

Syns du likevel at det blir FOR mye, så vær helt sikker på valget ditt før du foretar deg noe endelig. Er liksom ingen vei tilbake, og umulig å endre. Må jo være skremmende å tenke på hvor fint dere har det nå, og hvor mye vil forandre seg, og til hva?

 

Kanskje den tiden du føler du får mindre av til hver enkelt, på en eller annen måte veies opp av å være flere søsken? For etterhvert som en vokser til, og også i helt voksen alder, er jo de aller fleste søsken en ressurs.

 

Ta tiden til hjelp, diskuter enda mer, tror nok dere finner en løsning som er riktig for dere til slutt. Lykke til =)

[Anonym bruker]

Hei:) Hvordan går det med deg? Jeg sitter her og venter på at nummer 4 skal poppe ut når som helst. Gleder meg vannvittig til det lille knøttet som sparker og hikker snart kommer ut. Mannen også gleder seg, og de tre storesøsknene venter spent på at det kommer ut en baby av mammas mage:)

Rart å tenke på at for 37 uker siden satt jeg og storgrein på do etter at testen be positiv. Hadde mine mistanker kvelden før testen, og spurte mannen min, om viss vi skulle putselig få en til. Da sa han tvert nei, det blir ikke akutelt. Det var nok med tre. Og de tre kom tett og er fortsatt små, så en til ville bare blitt kaos. Jeg var jo selvfølgelig enig. Men grudde meg fælt til de to testene som jeg skulle ta føgende morgen. Middag neste dag, begynte jeg å storgråte mens vi åt. Mannen min såg forundret på meg.. og jeg mumlet frem testresultatet. Han ble sjokkert, og stille, lo litt, rista på hodet. Men tok handa mi og sa" dette skal vi greie". Det tok lang tid før vi fikk et slags forhold til mini. Men etter ultrayden, var det ingen tvil. Tenk vi er så heldige at vi skal få lov til å bi foreldre en gang til:)

Håper det ordner seg for dere!

Stor klem fra snart 4 barnsmor