Anonym bruker Skrevet 23. november 2010 #1 Skrevet 23. november 2010 Jeg er i uke 15 og er alene.jeg og bf hadde en kort flørt hvor ting ikke var seriøst.Vi avsluttet flørten idèt jeg ble gravid tydeligvis,for 6 uker senere,så var testen positiv. Jeg har tatt en prat med han,så han veit at jeg er gravid. men han har ikke gitt lyd fra seg på snart 2 mnd.. Her forleden fikk jeg da høre at det er jeg som nekter han alt,nekter han å delta på UL og legebesøk..nekter å la han delta i svangerskapet.. noe som var totalt ukjent for meg.. Mest lyst til å sette ukjent far på papiret,for sånn som han holder på,gjør meg forbannet og jeg mener at en som da skal bli far,bryr seg litt mer enn å holde på sånn. Flere som har det sånn??? Noen gode råd og tips til hvordan man skal håndtere de mannfolka??
Anonym bruker Skrevet 24. november 2010 #2 Skrevet 24. november 2010 Er i samme situasjon, gravid etter en kortvarig flørt.. 15+5 uker i dag. Bf har tydelig vist at dette har vært helt forferdelig for han, men jeg valgte å se litt bort fra dette og gi han litt tid. Det hjalp tydeligvis, for nå ønsker han å være involvert og jeg tror det skal gå greit.(Nå aner ikke jeg hva han forteller til sine venner og sin nye kjæreste akkurat..) Han ønsker å være med på ultralyd og kontroller, men jeg er mer komfortabel med å ha med en nær venninne, så det må han nesten bare godta. Så mitt råd er å gi han tid, kanskje det blir bedre etterhvert Lykke til!!
Gjest Skrevet 24. november 2010 #3 Skrevet 24. november 2010 Send han en melding/ring ett par dager før du skal på kontroll og UL, så har han i alle fall muligheten til å dukke opp.. svarer han ikke da så har du i alle fall prøvd, å kan ikke "klandres" for dette ved ett senere tidspunkt! Men jeg skjønner også at du vil ha med deg en veninne da... På UL kan det jo kanskje være greit å ha med han? Han trenger jo ikke være med på de andre kontrollene..? Skjønner at du er sint, ikke så greit å forstå seg på disse mannfolka..
Anonym bruker Skrevet 24. november 2010 #4 Skrevet 24. november 2010 3 oktober var sist han ga lyd fra seg,da skrev jeg ned ett par datoer på sms når det var legebesøk og kontrolltimer fremover.Men viser han seg?? Istedet for å da sette seg ned å ta en prat med meg,så går han heller da rundt og forteller at jeg er den som nekter han å delta i svangerskapet og barnets liv?Syns det er veldig urettferdig:( Sånn som ståa er idag,syns jeg det er greit at han holder seg unna..Han ville bare gjort så jeg hadde følt meg ukonfortabel hos lege/jordmor! Så klart,dette har jeg jo vært med på selv,man må være 2 for å få til ett barn!Selv om den positive testen sjokkerte meg ganske mye,så er jeg veldig gla i den lille allerede,angrer ikke..til tross for at dette ikke er en drømmesituasjon...Men nå føler jeg nærmest "hat" til bf når han oppfører seg så lite voksent.. alle barn fortjener en mamma og en pappa..men føler pr dags dato,at jeg og mini vil ha det mye bedre uten..Han kommer til å skuffe mini gang på gang,og det vil jeg ikke som mamma,klare å se på!
Anonym bruker Skrevet 24. november 2010 #5 Skrevet 24. november 2010 Synes bf oppfører seg veldig barnslig ja, men nå er det jo slik at du har tatt ditt valg med å få barn med denne mannen. Da må man liksom ta konsekvensene av det også, selv om det selvfølgelig er veldig trist at det er blitt sånn. Man kan desverre ikke tvinge folk til å oppføre seg fornuftig Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg prøvd å ikke tenke så mye på det. Og hold deg for god til å kommentere sladderet. Da blir du bare deppa og trist. Hvis du har gode venner/familie som støtter deg og kan være i lag med deg, så fokuser heller på disse menneskene. Du har tydeligvis gjort det du kan for å inkludere han i situasjonen. Du har gitt opplysninger om legetimer osv. Da får det bli opp til han om han vil være med på det eller ei. Slik må det også bli når barnet kommer og det blir snakk om samvær. Tenk på barnet og retten det har til å vite hvem far er. Det er bedre å se far en gang i blant enn aldri synes nå jeg, selv om det er kinkig det også. Har desverre ikke bedre råd å komme med enn å prøve å tenke positivt, selv om det er lett for andre utenforstående å si. Lykke til uansett. Håper det ordner seg uansett hva utfallet måtte bli. Kan jo hende ting endrer seg når barnet er født. Er jo lov å håpe ihvertfall
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå