Ufattelig trist...

[Anonym bruker]

I juni i år mistet vi en herlig liten prinsesse i uke 21 (dødfødsel). Helt grusom opplevelse for hele familien. Vi har to herlige tasser fra før som har holdt oss i live;-) Så nå i august blir jeg gravid på ny, kjempeglad og tenker at nå går det bra:-) HAr aldri hatt SA/MA, men, så på torsdag er jeg hos jordmor, er da i uke 15 for å ta en liten titt.... Så kommer den tristeste nyheten. Ingen bankende hjerte å se... Den lille blir målt til 13 uker og 4 dager. Er dette mulig? Alt blir bare så vondt!

 

 

Vi fikk fantastisk oppfølging på sykhuset.

 

Men hva nå? Kommer vi noen gang ti å tørre å sette i gang igjen? Vil så inderlig gjerne ha en liten baby igjen. Livredd!mOg mannen min synes vi bør ta en laaaang pause.

 

Noen med samme erfaring?

[prøverigjen:)]

så trist, føler med deg. hatt en MA i uke 7, så vet hvor vondt en abort er. håper at dere får god oppfølging hvis dere vil prøve igjen slik at du ikke føler deg uttrygg, kanskje ul litt ofte så du vet at alt er ok. er så innmari skummelt med MA at man tror alt er i orden og så er det ikke det. er gravid igjen etter aborten og har tatt ul uke 7, 10, 12, og skal ha igjen om noen uker, men redd for å vente så lenge, så mulig jeg får tatt en ul før.

 

du må jo føle på det, men tror det er bra å prøve igjen så snart du føler deg klar, neste gang går det sikkert bra!!!! tenker på deg og mange varme klemmer til deg

[TONEbabe]

Uff, så trist. Skjønner godt at dere er lei dere. Føler virkelig med dere. Vi mistet i MA i uke 13 (foster kun 6-7 uker) og synes det var veldig tungt. Dette var min første gang som gravid, og det var vanskelig å komme over den urettferdighetsfølelsen.

 

Vi bestemte oss for å fortsette å prøve vi da, for å "komme seg opp på hesteryggen igjen" liksom. Er akkurat ferdig med "avholdsperioden" nå, og skal i gang igjen fremover. Tenker at det å fortsette får meg til å se fremover og tenke positivt. Noe å glede meg over. Jeg merker jo fremdeles at jeg kan bli lei meg når jeg er aleine, og feks ser noen trille vogn eller lignende...

 

Det er jo en trist situasjon, og med din bakgrunn med dødfødsel blir det sikkert ekstra vanskelig. Krysser fingrene for at dere får lysten (og ikke minst motet) tilbake, og at alt går bra neste gang!

 

Varme tanker herfra. Lykke til!!