Hei jenter! :)

[Gjest]

Jeg er ei jente på 23år, som har ei jente på snart to år, sammen med min tidl. samboer. Nå er jeg 18 uker på vei med andremann, og jeg og bf har gått fra hverandre.

 

Men saken er den at vi IKKE blir enige om hvem som skal ha full foreldrerett. Jeg mener klart at mor er den som kan fostre opp babyen best, hvertfall når den er såpass liten, og mor har omsorgen for et barn fra før av. Vi krangler så busta fyker, og jeg er redd for hvordan fordelingen her blir. Hva må ligge til grunne for at jeg får den fulle omsorgen, evt. mest omsorg?

 

Og når blir slike ting avgjort? Før eller etter fødsel?

Kan jeg nekte å godkjenne bf som far på papirene?

 

Håper noen kan komme med gode råd her.

Jeg trenger dem sårt.

 

Klem fra

 

[Gjest]

 

 

Du kan jo alltids hevde at du har vært utro slik at du ikke trenger å oppgi barnefar som far hvor enn teit det høres ut, det er jo slik at i norges lov er det pålagt å oppgi barnefaren i papirene.

Har du noen argumenter for at han ikke er skikket til å ha den fulle omsorgen?

Du kan jo si at du vil fullamme så og så lenge. Og som mor til barnet har vel du uansett automatisk full omsorgsrett for barnet. Er dere gift?

Du kan også flytte til en annen by.

 

 

[RockMyWorld]

Huff, så leit. Jeg har ikke så mange råd å komme med, men vil bare ønske deg lykke til. Tenker at det mest naturlige er i alle fall at du har barnet deres mest i starten når du ammer. Sånn utover dette ville jeg ikke begitt meg ut på noen utroskapshistorie og unnlating ifht å skrive far opp på papiret. Babyen blir stor en gang, og da vil det beste for alle parter være at ting i alle fall har foregått så ryddig som mulig.

 

Masse lykke til :-)

[Miona]

Foreldreretten er bare for å sikre at den andre parten ikke kan flytte til utlandet, eller at man har krav på å vite elementære ting om barnet, feks sykehusopphold, hvilken skole barnet går på. Sier ingenting om hvem som har den daglige omsorgen. Mødre som ammer barnet sitt kan bruke dette som et (sterkt) argument i barnefordelingssaker. Og ingen dommstol pålegger mor til å ha delt omsorg så lenge barnet er under to år og mor ikke ønsker.

Jeg ville rådet deg til å inkludere far så mye som mulig, det er like viktig for han å bli kjent med babyen, og det som er anbefalt er hyppig samvær i trygge omgivelser. Feks 2-3 timer 3-4 ganger i uken. Ta kontakt med familievernkontoret, de er alltid på BARNET side.

 

Ang å nekte bf på papiret.. Ingen god ide overhodet.. Barnet har rett til å ha en far, og barnefar kan når som helst kreve en test og du har ikke lov til å si nei. Det vil ikke være en fordel for deg og bf sitt videre samarbeid å nekte bf farsskap.

[Miona]

Glemte å si lykke til!

[aprilprinsesse2011]

Har dere vært innom familiekontoret?

Mener å huske at nå må samboer-par som skiller lag oxo innom til samtale. Det gjelder ikke kun gifte par lenger.

Der kan dere få tips og råd, til hvordan dere kan gjøre d, siden dere ikke blir enige.

 

Da eg og min tidligere samboer gikk fra hverandre (han gikk fra meg), bestilt vi time, ved familiekontoret, for å få hjelp til hvordan vi kunne gjøre d.

Vi hadde hver for oss laget til et forslag på hvordan vi kunne tenke oss å fordele dager på når vårt felles barn skulle være hos meg eller hos far.

 

Vi har delt foreldrerett, men eg har den daglige omsorgen. Vi har privat avtale på farsbidrag. Fordelingen er ca 70/30, dette fordi han jobber offshore, og vi har da tatt utgangspunkt i hans jobbturnus.

Vi har et utrolig godt samarbeid om barnet vårt, og eg stoler veldig på at han takler de forskjellige utfordringene som evt må dukke opp, når barnet vårt er hos han.

Nå har d blitt en del sykehus-besøk, der barnet skal utredes, og han tar med glede sin del, så sant han har mulighet. Om d er behov for d, ahr vi ingen problemer, med å stille opp begge to.

 

I starten kunne vi krangle som busta føyk, men aldri med barnet til stede, og d gikk aldri ut over barnet. Men dette gikk seg til med tid og stunder, etter hvert som vi fikk lagt bruddet bak oss.

Selvfølgelig kan d være enkelte ting vi ikke er enige om den dag i dag, men vi klarer alltids å diskutere oss frem til en enighet, som alltid går til barnets beste. I våre øyne, og etter de behov vi mener barnet har.

 

Det er over hodet ikke tvil om at min tidligere samboer er glad i barnet sitt/vårt, og dette er noe eg ALDRI kan tenke meg å ta i fra han.

Og d ville da oxo være å ta i fra barnet mitt, sin egen far!!!!

 

Dette er sånn både eg og han ville ha det, selv om d var krigstilstander i starten... Men med jobbing fra hver sin kant, fikk vi d til.

Noen ganger må man bare bite i d sure eplet, og møtes på midten. Man kan ikke alltid får d som man vil!!

 

Nå har eg i tillegg fått meg ny samboer, som eg da venter et lite nurk med. Og han er oxo helt utrolig!! Er ikke alle som hadde godtatt et sånt samarbeid mellom samboeren og dens eks. All ære til min samboer!! Som eg er utrolig glad i!!

 

Dette er sånn vi har gjort d, men d betyr ikke at d passer i ditt tilfelle, eller at du synes d virker som en grei ordning.

Dette må nesten tilpasses den enkeltes ønsker og behov.

 

Men eg ville ha forhørt meg med noen som kan lover og regler for sånt.

De kan hjelpe dere med å komme frem til en enighet, om hva som kan være best å gjøre i deres tilfelle.

Og eg vil tro at selv om busta fyker som verst nå, vil dette roe seg etterhvert, og dere vil på en eller annen måte komme til enighet.

 

Men eg mener at d aldri skal gå ut over barna, og at alle handlinger skal være til barnets beste:O)

Uansett hvordan dette måtte ende, ønsker eg deg lykke til:O)

[Gjest]

Men denne bf er absolutt ikke skikket til å være noen som helst pappa. Han har holdt meg fast rundt hendene mens jeg var gravid, vært rett & slett stygg mot meg, og i tillegg har han sagt til meg at han har sett på barneporno for en god stund siden. Nå sier han selvfølgelig at det hele var en bløff, men hvem f*** kødder om sånt?

 

Nå er jeg på god vei til å finne tilbake til min tidl. samboer som jeg har min førstefødte med, og han ønsker å adoptere dette nye barnet, dersom jeg får full foreldrerett. en hva skal egentlig til for at dette kan skje?

 

Jeg vil absolutt ikke ha denne mannen i mitt barns liv..

[aprilprinsesse2011]

dette høres kanskje litt mer alvorlig ut enn eg først antok.

men uansett ville eg oppsøkt noen som kan litt mer om lover og regler, og få sjekket ut evt rettigheter.

aller helst ser eg at man kan klare å bli enige uten å måtte gå rettens vei, men vet at i enkelte tilfeller er d ingen annen utvei.

og om d skulle gå så langt, ønsker eg deg masse lykke til!!

et barn fortjener d aller beste!!!

og d tærer på barna når ikke foreldrene blir enige!!

 

[Miona]

Vil anbefale deg familievernkontoret. Du er dessverre nødt til å forholde deg til far til barnet i maaange år fremover (går ut fra at han er interessert iom at dere krangler om foreldrerett). Familievernkontoret kan hjelpe med råd og veiledning med tanke på en mest mulig smidig samværssituasjon. Barn og far har rett til å være sammen, uavhengig av hvordan han har behandlet deg. Dersom det viser seg at samvær blir vanskelig eller du frykter for barnets velvære under samvær kan du få hjelp av barnevernet. De kan ordne med møtested for samvær, hvis du er redd for at bf skal ha samvær med barnet hjemme hos deg eller at han ønsker barnet hjem til deg. Først i tilfeller hvor far har truet barnet/skadet barnet, kan man (med hjemmel i lov) nekte far samvær.

(feks, fedre som har sonet for vold eller til og med overgrep mot egne barn kan kreve samvær- og i mange tilfeller får det, etter endt soning/dom)

Jeg er enig i at far ikke høres spesielt god ut, men det er dessverre lite du kan gjøre. Nekter du samvær vil det slå hardt tilbake på deg hvis det skulle bli rettsak om samvær når barnet blir eldre.

 

Din tidligere samboer kan ikke adoptere barnet når barnet allerede har en far. For at det skal skje, må biologisk far skrive fra seg alt ansvar, og skrive under på at han samtykker til adopsjon. Selv da er det veldig vanskelig å få gjennomført.

 

Trøst deg med at far på papiret og en pappa som alltid er der er to vidt forskjellige ting.

 

Bilogisk far har alltid veldig mange rettigheter, men få eller ingen plikter, bortsett fra å betale barnebidrag.

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Men kjære vene du hvorfor skal du nekte barnefar å skrive under farspapirene????

 

Å altså det er forskjell på omsorg og ansvar!

Du får mest trolig hovedomsorgen for barnet etter at ungen er født men dere kan ha delt foreldre ansvar noe som jo er meget vanli...

Jeg rekner med at du kommer til å amme barnet ditt etter fødselen noe som jo tilsier at barnet bør ha hovedomsorgen sammen med deg, det får du uansett hva enn han prøver på...

Men hvorfor skal han ikke få del av foreldre ansvaret da??

Er jo regler som dessuten tilsier at så lenge foreldrene ikke er gift eller samboere så får mor fullt foreldre ansvar om ikke annet er angitt i erklæringa..

Men det at du lurer på om å nekte han å skrive under som far den syns jeg var helt hårreisende...

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Hmmmm.......

Holdt fast rundt hendene syns nå ikke jeg var noe å rope hjelp for akkurat men det med barnepornografi var noe annet men alt dette er indisier noe du ikke kommer noe videre med..

 

Uansett er dere gått fra hverandre så får du nok mest troli fullt foreldre ansvar å hovedomsorgen ved siden av men han er jo uansett far da å kommer vel til å ville møte barnet sitt....

 

Han kan faktisk gå til sak mot deg om du nekter han å skrive under på papirene som far så du er klar over dette....

 

Ikke for å ødelegge for deg jeg skriver dette men er slik det er...

 

Er jo ikke dere som sitter med rettighetene men barnet som skal komme som har rett på å kjenne til sin egen far og mor...

Om du derimot har bevis på dette du skrev her før så bør du bruke dette men disse må være rent bevismateriale å ikke indisier ( Ord)

 

Lykke til..

[Gjest]

venter på en ny knupp:

 

Du mener det er riktig å holde fast en gravid dame, til hun gråter og trygler ham om å slippe?

Da er det noe alvorlig galt med deg, desverre å måtte si det.

 

Når han aldri har stilt opp på noe som helst under graviditeten, synes jeg ikke han fortjener en dritt.

Han har behandlet meg elendig, og jeg og lillejenta mi måtte faktisk "forte oss" å spise middag før han kom hjem, slik at vi fikk spise oss mette.

 

Har ikke tenkt å nekte han selve farsskapet, men å nekte han samvær uten tilsyn er noe helt annet. Jeg tar hvertfall ikke risken på at han skulle "tukle" med sitt eget barn, siden han har har fortalt meg at han har sett på barneporno før. Hvis ikke retten tror meg på akkurat dèt, uten at jeg har bevis, så er det retten som også må klappe seg selv på skuldra om noe går galt. Det tar IKKE jeg på min kappe..

[Miona]

Du sier selv at dette med barneporno er noe han har nevnt "for en god stund siden", likevel tar du sjansen på å bo sammen med denne mannen med datteren din på to år?

 

Hvorfor flyttet du ikke når du fikk vite det, men faktisk valgte å bli gravid med denne mannen? Og var det uplanlagt, hvorfor i %&?* har du hatt sex med en som sier han har sett på barneporno?

 

Bare hjelp meg med å sortere litt her...

[Gjest]

Da bodde jeg jo tross alt sammen med fyren, nå er det snakk om samvær med et lite barn helt alene.

Det tar hvertfall ikke jeg sjangsen på. Hadde du gjort det du kanskje??

 

Jeg valgte å tro dette måtte være kødd, at han kanskje ikke mente det på dèn måten, så lot tvilen komme han til gode. Men når jeg ser hvordan han har oppført seg i ettertid, innser jeg jo at det ikke kan være noen spøk.

 

Dette har vel strengt tatt ingenting med graviditeten min å gjøre. Har vel heller mer å gjøre med at vi har potensiell voldtektsmann på frifot, som jeg helst ville sett bak lås og slå!!

[2blå1rosa+spire]

Ikke noen ønskesituasjon, men som flere andre har skrevet... med litt jobbing fra begge parter kand et ordne seg helt fint!

 

Det er forskjell på daglig omsorg og foreldreansvar. Dersom dere ikke er gift må dere registrere avtale om delt foreldreansvar i folkeregisteret. Familievernkontorene har sikkert avtaleskjema. Da er far også sikret rettigheter ifht barnet, og er med å treffe beslutninger av betydning for barnet.

Daglig omsorg må dere også bli enige om, dvs hvor barnet skal bo fast. Ikke ta fra barnet ditt retten til en far! Jeg kan nesten ikke tenke meg en verre beslutning for barnet ditt, hvis far selv ønsker å delta i barnets liv... Lykke til !