Hei jenter! :)

[Gjest]

Jeg er ei jente på 23år, som har ei jente på snart to år, sammen med min tidl. samboer. Nå er jeg 18 uker på vei med andremann, og jeg og bf har gått fra hverandre.

 

Men saken er den at vi IKKE blir enige om hvem som skal ha full foreldrerett. Jeg mener klart at mor er den som kan fostre opp babyen best, hvertfall når den er såpass liten, og mor har omsorgen for et barn fra før av. Vi krangler så busta fyker, og jeg er redd for hvordan fordelingen her blir. Hva må ligge til grunne for at jeg får den fulle omsorgen, evt. mest omsorg?

 

Og når blir slike ting avgjort? Før eller etter fødsel?

Kan jeg nekte å godkjenne bf som far på papirene?

 

Håper noen kan komme med gode råd her.

Jeg trenger dem sårt.

 

Klem fra

[Blt]

Når du er alenemor får du automatisk foreldreansvaret alene, hvis du ikke skriver under på et skjema som gir delt foreldreansvar. Men dersom far går til rettsak for å få delt foreldreansvar, vil han automatisk få det dersom det ikke er noen alvorlige årsaker til at han ikke skal få det (psykisk syk, rusmisbruk e.l.)

 

Det er heller ikke hensiktsfullt med delt omsorg for en liten baby, og så lenge du ammer går det jo ikke heller. Fra barnet er et år til halvannet år går det an å begynne så vidt med kanskje en overnatting annenhver uke og så trappe opp ettersom hvordan det fungerer for barnet. Før det er det vanligere med at far har samvær et par timer et par dager i uka.

Men det er ingen lover og regler for hvordan dette gjøres, men noe som dere bestemmer selv. Dere kan få god veiledning hos Amathea eller på et familievernkontor. (Jeg er selv kommende alenemor, og har hatt mange samtaler med forskjellige fagpersoner gjennom svangerskapet og det har vært veldig nyttig!)

 

Hvis dere krangler mye, er det viktig å ha klare avtaler på hvordan omsorgen skal fordeles, sa de på familievernkontoret.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Foreldreomsorg og foreldreansvar er to forskjellige ting. Det er viktig å skille imellom disse. Faren får alltid delt foreldreANSVAR om han går rettens vei. Det gjelder navnvalg, skole, trosamfunn, begge må skrive under om barnet skal ha pass, du kan ikke flytte utenlands med barnet uten samtykke o.l. Rett og slett alle store avgjørelser som gjelder barnet.

ForeldreOMSORG derimot, er noe heeelt annet. Så lenge dere ikke bor sammen når farskapet blir erkjent, gjerne rett etter fødselen om dere er enige om farskapet, så følger omsorgen moren. Du har rett til full permisjon, også far sin del, men kan gi han litt pappaperm om du vil. Familievernkontoret anbefaler "hyppige og korte samvær" for far det første året, men de har ingen konkrete regler for hva som ligger i begrepet. Fra ca 18 mnd kan barnet begynne med NOE overnattingssamvær, men det kommer helt an på hvor trygg barnet er på faren. En domstol dømmer sjelden delt omsorg, og veeeldig sjelden før barnet når skolealder. Men her spiller mye inn. Hvor forldrene bor i forhold til hverandre, samarbeidet mellom foreldrene osv. Men fra barnet er 3-4 år går det jo an å øke samværet for far om dere er enige om det.

 

Jeg har aldri hørt om en som har vært alenemor fra dag 1 som ikke får hovedomsorgen for barnet (da skal i så fall mor være uskikket), så ikke bekymre deg for det Men ta kontakt med familievernkontoret, der får dere tips og råd om hva som kan være lurt å tenke på